Bakgrunn 1- filosofi Psykologiens tema er bevisstheten Metoden: spekulasjon og selvbetraktning Eksempel: Empiristene I engelsk filosofi (Hobbes, Locke, Mill, Baine) All kunnskap gjennom sansene + assosiasjon

Inntog av empiriske metoder Inspirert blant annet av eksperimentets suksess i naturvitenskapene Ideen om at psykologi kunne sees på som en vitenskap på linje med andre, og at de samme metodene dermed er anvendbare

Bakgrunn 2 - fysiologi Klarlegging av kroppens apparat – spesielt nervesystemets virkemåte Eksempel: Skillet mellom sensoriske og motoriske nervebaner (Bell & Magendie) Loven om spesifikke nerveenergier (sanseenergier (Müller) Måling av nerveoverføringshastigheten (Helmholz)

Fysiologi – forts. Oppdagelsen av flere sanser Muskelsansen (Bell) – senere den kinestetiske sansen Likevektssansen (Flourens) Berøringssans, temperatursans

Bakgrunn 3 - fysikken Fysisk beskrivelse av forhold som påvirker oss utenfra Lys og farge (Newton) Lydbølger

Forholdet mellom fysiske og psykologiske begivenheter De sensoriske tersklene Absolutt terskel Forskjellsterskel Weber’s lov Fechner’s lov

Nervesystemet og psykologien En gryende oppfatning av en nær tilknytning mellom fysiologi og psykologi, bl.a. ideen om psykisk energi Reaksjonstider som måling av hastigheter av overføring av informasjon i nervesystemet Individuelle forskjeller i reaksjonstider

Helmholz og persepsjonspsykologien Helmholz og andre var opptatt av hvordan fysiske stimuleringer ble bearbeidet i nervesystemet (for eksempel fargesyn) Sterkt påvirket av Müllers lov om spesifikke sanseenergier Skiller mellom sansning og persepsjon Ubevisste slutninger Nativisme-empirisme debatten

Wundt: ”Den første psykologen” Skillet mellom ”ufortolkede” og ”fortolkede” opplevelser Fysikeren tolker sine opplevelser ”hvilken partikkel er dette” Psykologen er interessert i opplevelsen som sådan Psykologien som eksperimentell vitenskap

Wundt’s prosjekt Metode: Introspeksjon under kontrollerte betingelser, og variasjon av betingelsene (eksperiment) Skillet mellom de enkle og de sammensatte mentale prossesser De kompliserte kan bare undersøkes ved ”spor” etter dem (Völkerpsychologie)

Forskningsområder Sansepsykologi (syn, hørsel med flere) Psykofysikk (forholdet mellom påvirkning og sanseinntrykk) Oppmerksomhet Opplevelse av rytme Enkle følelser Mental kronometri

Wundt’s etterfølgere Wundt hadde mange elever, men få etterfølgere Titchener’s strukturalisme (i motsetning til funksjonalisme) Tre typer mentalt innhold (sansninger, forestillinger og følelser)

Andre tilnærminger Motsetningen mellom bevisstheten som innhold og bevisstheten som handling (akt) Det typiske er ikke hva vi ser, hører etc, men at vi ser, hører Bevisstheten er objektrettet, har en intensjonalitet (Franz Brentano) Også følelser er intensjonale

Ebbinghaus og hukommelse Inspirert av Fechner Kan man måle hukommelse? Problemet med tidligere læring Løsning: Meningsløse stavelser (trebokstavsord) Lærte seg lister med meningsløse stavelser Forskjellige mål på hvor mye en husker