Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold

2 Barns rettigheter – omsorgspersonenes plikter Barneloven § 30: Innehaldet i foreldreansvaret Barn har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare

3 Barns rettigheter Det nasjonale ansvaret FNs barnekonvensjon artikkel 3 Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer

4 Barns rettigheter - Det nasjonale ansvaret Det overordnede ansvaret for at bestemmelsene i Barnekonvensjon etterleves påhviler Staten De ulike sektorene har ansvar for at deres lovverk benyttes på slik måte at barns rettigheter og krav på beskyttelse oppfylles. Barnevernet står sentralt

5 Den europeiske Menneskerettskonvensjon Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

6 Konflikt mellom viktige regler Tungtveiende hensyn på begge sider: –Barnet beste –Retten til privatliv

7 Barns rettigheter - Samfunnets plikter Barnevernlovens § 4 – 4 Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter, ved råd veiledning og hjelpetiltak I siste ledd av denne bestemmelsen fremgår det at barneverntjenesten må også vurdere tiltak uten foreldrenes samtykke, dersom vilkårene som står i loven er oppfylt

8 Opplysningsplikt til barnevernet §6-4 i barnevernloven alle offentlige instanser og offentlige ansatte har plikt til å gi opplysninger barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep i hjemmet Organisasjoner og private som utfører oppgaver for det offentlige er underlagt samme regler opplysningsplikten gjelder også for yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, med unntak for prester og advokater. Det som sies om offentlig ansattes opplysningsplikt til barnevernet gjelder også for yrkesutøvere i det private Opplysningene skal gis av eget tiltak. Denne plikten er tatt inn med samme tekst i relevante lover, alle skal finne den i ”sin lov”

9 ”Grunn til å tro” – hva er det? en begrunnet bekymring for at et barn befinner seg i en slik situasjon - noe mer enn en vag mistanke det stilles ikke krav om sikker kunnskap om at barnet befinner seg i en slik situasjon. det foreligger ikke brudd på taushetsplikten dersom det i ettertid skulle vise seg at den som hadde plikt til å gi opplysninger tok feil

10 Hva skal egentlig til? I straffesaker, det skal bevises med høy grad av sikkerhet at det straffbare forholdet har funnet sted. Tvil skal komme tiltalte til gode I barnevernssaker er bevisbyrden mindre tung, men i praksis legger foreldrenes advokat opp til samme argumentasjon som i straffesaker I barnefordelingssaker skal barnet beste være førende, men foreldrenes rett til barnet veier tungt

11 Hvem taler barnets sak? Foreldrene? Barnevernet? Helsepersonell? En setteverge? Bistandsadvokat? Politiet? Påtalemyndigheten? Domstolen? du?

12 Noen forutsetninger for samarbeid i en uklar og utfordrende situasjon: Forutsigbare organisatoriske strukturer God kunnskap om eget regelverk Rykkdekning fra egen ledelse Kunnskap om egen og andres roller i den aktuelle situasjonen Hvis dette er på plass er forutsetningene til stede for en hensiktsmessig informasjonsdeling

13