Pengepolitikken i Norge Jan F. Qvigstad Forelesning ved BI oktober 2004

Agenda Retningslinjene i den økonomiske politikken Hva påvirker inflasjonen? Fleksibel inflasjonsstyring Nærmere om produksjonsgap Gjennomføring av pengepolitikken

Hva er penger? Offisielle betalingsmiddel - Sedler og mynt utstedt av Norges Bank Om lag 40 mrd. (4 % av samlet pengemengde) - Bankinnskudd Om lag 860 mrd. kr. Pengenes funksjon - Betalingsmiddel (byttemiddel) - Måleenhet 100 varer: 4950 bytteforhold 1 av varene utnevnes til måleenhet: 99 bytteforhold - Oppbevaring av formue

Konsumpriser Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Konsumpriser og BNP fastlands-Norge Prosentvis vekst BNPKPI 1970-tallet1980-tallet1990-tallet Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Retningslinjer for den økonomiske politikken i Norge fra mars 2001 Finanspolitikken: - Handlingsregel for bruk av oljeinntektene: Bruker forventet realavkastning av oljefondet - 4 prosent av fondet - Stabiliseringshensyn: På grunn av svingninger i avkastningen kan bruken av oljeinntektene jevnes ut over år Pengepolitikken: - Utøves av Norges Bank etter mandat fastsatt av Regjeringen - Inflasjonsmål: Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon - Inflasjonsmålet er 2 ½ prosent

Uavhengig sentralbank Pengepolitikken er nå delegert til sentralbanken i de fleste av landene vi kan sammenligne oss med Konsistens, troverdighet og tillit Økonomisk teori: - Uavhengighet øker muligheten til å nå det gitte målet om langsiktig prisstabilitet, og - øker mulighetene til å bidra til stabil produksjon og sysselsetting

Hvorfor er lav inflasjon viktig? Høy inflasjon koster - Usikkerhet - Feilinvesteringer - Svingninger i økonomien Lav og stabil inflasjon sikrer at relative priser blir tydelige Lav inflasjon bidrar til stabilitet i finans- og eiendomsmarkedene

Hvorfor er det bra med litt inflasjon? Unngå reduksjon i nominelle lønninger Nominelle renter kan ikke settes lavere enn til null. Prisstigning bidrar til at renten forblir et slagkraftig virkemiddel Konsumprisindeksen overdriver den faktiske prisstigningen

Hva påvirker inflasjonen? Etterspørselspress - Lønn - Marginer Kostnadssjokk Endret produktivitetsvekst Importert prisstigning og valutakurs Forventninger

Norges Banks virkemiddel: Renten på bankens innskudd i Norges Bank (foliorenten) Foliorenten Kortsiktig pengemarkedsrente Kilde: Norges Bank

Hvordan virker renteendringer? Konsum Investeringer Inflasjon Arbeidsmarked Lønn Marginer Valuta- kursen Importert prisvekst Norges Banks styrings- rente Markeds- renter Inflasjons- forventninger

Hva kan pengepolitikken bestemme på lang sikt? Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgang på kapital, arbeidskraft og teknologi

Faktisk BNP og trend-BNP i Fastlands-Norge Mrd. kr. Faste 2000-priser Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank Trend-BNP Faktisk BNP Produksjonsgap

Avveiningen i pengepolitikken Ved avvik fra inflasjonsmålet: - Pengepolitikken kan brukes kraftig for raskt å bringe inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet, men med store svingninger i realøkonomien som konsekvens - Pengepolitikken kan brukes mer gradvis med mindre utslag i realøkonomien, men hvor prisstigningen tillates å avvike fra målet over noe lengre tid

Fleksibel inflasjonsstyring Sikrer at økonomien har et nominelt ankerfeste Bidrar til at pengepolitikken jevner ut svingninger i produksjon og sysselsetting

Fleksibel inflasjonsstyring i teorien Fleksibel inflasjonsstyring: L t = (π t – π * ) 2 + λ(y t – y t *) 2 Fleksibelt inflasjonsmål: λ > 0, strengt inflasjonsmål: λ = 0 λ betydning for valg av horisont, høy λ => lang horisont Optimal horisont avhenger av størrelsen på og varigheten av forstyrrelsene, store/mer varige forstyrrelser => lengre horisont Lengre horisont må veies mot risikoen for svekket tillit

Gjennomføringen av pengepolitikken Norges Bank legger til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel, slik at både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting tillegges vekt. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen på målet innen en rimelig tidshorisont, normalt 1-3 år. Den mer presise horisonten vil avhenge av forstyrrelsene økonomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn på forløpet for inflasjon og realøkonomi fremover.

Konsumprisveksten (KPI-JAE) 1) Usikkerhet i anslaget. Prosentvis vekst 1) Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 30%50%70%90% År 1År 2 Prognose- tidspunkt Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Nærmere om produksjonsgap Mål på forskjellen mellom faktisk produksjon og potensiell produksjon - Det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon over tid omtales i teorien som potensiell produksjon Mål på stramheten i økonomien. Produksjonsgapet er dermed en indikator for det innenlandske inflasjonspresset. - Et positivt produksjonsgapet indikerer press i økonomien. Når økonomien vokser mer enn trendveksten, endres produksjonsgapet i positiv retning - Et negativt produksjonsgap indikerer slakk i økonomien. Når økonomien vokser mindre enn trendveksten, endres produksjonsgapet i negativ retning Produksjonsgapet er ikke observerbart, men må anslås

Måleproblemer ved beregning av produksjonsgapet Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av produksjonsgapet, spesielt i sanntid Tall for produksjon og etterspørsel fra de foreløpige nasjonalregnskapstallene kan bli betydelig revidert - For eksempel ble veksten i BNP for Fastlands-Norge oppjustert med nesten 2 prosentpoeng i tallrevisjonen Alternative beregninger som kan brukes som uttrykk for vår vurdering av presset i økonomien. - Ledighetsgap - Kredittgap - Lønnsgap

Hovedstyret vedtar strateginotat. IR publiseres. Rentemøte. Foreløpig drøfting av strateginotat basert på utkast til IR (to dagers møte) Pressemelding med redegjørelse kl Pressekonferanse kl Strateginotat (SN), inflasjonsrapport (IR) og rentebeslutning /2 11/3 28/ /3 -04 Rentemøte m/IR og SN Rentemøte m/IR og SN Rentemøte m/IR og SN Rentemøte 21/ / / / / / /12 -04

Produksjonsgap. Avvik fra trend-BNP. Årstall. Prosent USA Euroområdet USA Inflasjon Månedstall. Prosent Kilde: OECD og EcoWin

Utviklingen i tre måneders pengemarkedsrenter Månedstall. Prosent. Euroområdet USA Kilde: Norges Bank

Anslått prisutvikling ute for noen importerte konsumvarer Målt i handelspartnernes valuta. Kvartalstall. Indeks. 1.kv. 1991= kv – 3. kv Kilde: Norges Bank Biler Møbler og hvitevarer Andre varer Klær Sko Lyd- og bildeutstyr

KPI-JAE. Totalt og fordelt etter leveringssektorer. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan – des Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norskproduserte varer og tjenester KPI-JAE Importerte konsumvarer

Priser på flyreiser. Avgiftskorrigert Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan – feb Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Konsumprisvekst - utvalgte land Sverige USA Danmark Eurosonen Norge Kilde: EcoWin

Anslag på KPI-JAE 1) og produksjonsgapet 2) Prosent 1) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer 2) Produksjonsgapet måler forskjellen mellom faktisk og trendmessig produksjon. Se utdyping i IR 1/03 KPI-JAE Produksjonsgap Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Norges Banks rentemøte 22. september 2004 Den lave prisveksten den senere tid trekker isolert sett i retning av lavere rente, men det er samtidig tegn til at veksten i norsk økonomi kan bli noe høyere enn anslått. Hovedstyret er kommet til at det er riktig å holde renten uendret nå. Hovedstyret har da avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk.

Oppsummering Handlingsregel og pengepolitikk Forskriften: Inflasjonsstyring Kostbart med høy og variabel inflasjon Foliorenten viktigste virkemiddel Fleksibel inflasjonsstyring Gjennomføringen av pengepolitikken

Norges Bank internettsider: