EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Fonologi.
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
En innføring i spillet: Lag En Setning
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
Litterære virkemidler
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Vi hører stadig om “reglene" fra kvinnesiden. Her er endelig reglene sett fra mannens ståsted.
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Automatisk gjenkjenning av vanskelige navn
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Da er du rikere enn 75% av verdens folk. Om du har mat i kjøleskapet, Klær å ha på deg, tak over hodet og en seng å sove i...
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Begrenset redigering “Klubbjournalister” For web ansvarlig klubb.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Fra læreplanen i norsk:
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
STASJONSUNDERVISNING
Lingvistikk på biblioteksfag
Velkommen, språkeksperter!
Morfologi.
Språksystem og språkbruk
Morfologi.
Fonologi.
“Metonymi i orddannelse: russisk, tsjekkisk og norsk”
+ Wiki i klassen Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud TOS IKT1.
Hva er en artikkel?.
Norske landskap Ulf Skauli
NEWS Et uvurdelig hjelpemiddel i hverdagen. Hva skal vi gjennom i dag Hva er news? Hva brukes news til? Programmer og grupper Noen ord og uttrykk Noen.
Prosjekt og forskningsrapport
Side 11. side 11 Norsk for yrkesfag 1 – skrive, snakke, lese, lytte Tradisjon og fornyelse: Fra Norsk for yrkesfagene til Norsk for yrkesfag.
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
Skriftspråksutvikling Anne Høigårds kapittel 8 Fra toårsalderen med høytlesing Skriftspråksutviklinga følger Søderberghs firepunkts oppsett (4 prinsipper):
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
Forklaringstyper i historievitenskapen
Programmering sif8005. Praktisk informasjon  Innleveringsfrist øvinger: mandag kl  Alle øvinger er obligatoriske  Studass tilgjengelig 6 timer.
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Litterære virkemidler
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Ordklasser Inndelingen
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Enspråklig terminologiekstraksjon TRANS 2110
Kvalitative forskningsmetoder
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Kapittel 15 På litteraturgruppe
Kombinatorikk og sannsynlighet
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Morfologi Astrid Granly
Morfologi A1A.
Morfologi.
EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Morfologi II, 29 august Kjetil Rå Hauge EXFAC03-EURA 2011H
Kapittel 13 I begravelse.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Kap. 9 – Computer Intelligence How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
EXFAC03-EURA 2015 H Ekstratime: oppfriskning. Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon 1. finne strukturen = identifisere setningsledd (dele.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Ettspråklige og tospråklige ordbøker Hva er forskjellen? (et sammendrag av artikkelen ”Ettspråklige og tospråklige ordbøker i engelskundervisningen”)
EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Lokale variable Hvis vi trenger å ta vare på en verdi, inne i en metode kan vi definere en lokal variabel: int amount = 0; vi må fortelle hvilken type.
MORFOLOGI A1B, Morfologi:  Formlære. Læren om morfemer.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan.
EXFAC03-EURA Seminar 21–23 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge.
Utskrift av presentasjonen:

EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge

2 > Ordklasser Defineres delvis semantisk – nomen: gjenstander, personer, begreper; adjektiver: egenskaper,...,... og delvis grammatisk, eller mer nøyaktig: ved morfo-syntaktisk kombinatorikk, at de kan ta visse typer bøyningsendelser – adjektiver kan gradbøyes, nomina kan bøyes i bestemthet/ubestemthet osv. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

3 > Alternativ kombinatorisk metode Har du svårt att skilja på substantiv, adjektiv och verb? Inga problem! Skolan har ändrat sina undervisningsmetoder: Substantiv är ord som man sätter “fan" eller "jävel" efter: klockfan, gubbjävel. Adjektiv är ord man sätter "skit" före - skitbra, skitsnygg. Verb är ord man sätter "utav helvete" efter: drack utav helvete, körde utav helvete. Så nu är det skitenkelt för ungjävlarna att lära sig utav helvete! Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

4 > Korreksjon om adjektiver Læreboka s. 44, 4.2: gradbøyning «kan brukes som er kriterium for å skille adjektiv fra adverb», men på s har de moteksemplet ofte – oftere – oftest. Adjektiver kan deles i kvalitative, som beskriver en egenskap og kan gradbøyes: stor, blå, tung,... og relative eller klassifiserende, som beskriver en tilhørighet til en kategori og ikke gradbøyes: norsk, katolsk, årlig, gravid Unntak fra dette er enten metaforisk bruk eller spøkefulle: mer katolsk enn paven, litt gravid Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

5 > Ordklasser – et tøyelig begrep Ordklassedefinisjoner varierer fra teori til teori, og inventaret av ordklasser fra språk til språk preposisjonsløst Tyrkisk: et språk uten preposisjoner Garaj-ın iç-i-n-de bir araba var garasje-GEN indre-POSS-n-LOC en bil finnes «Det er en bil i garasjen» (n-en settes inn av fonologiske grunner) Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

6 > Morfologi Fonem, morfem: type fon, morf: eksemplar Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

7 > Morfem Minste betydningbærende enhet i språket... og fonem er den minste betydningsdifferensierende enhet i språket. Notasjon i læreboka: Store bokstaver: BIL Men i annen litteratur ofte slik: {bil} (sammenlign fonetisk notasjon: [ ˈ bi ː l] og fonemisk: /bil/) Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

8 > Morf, allomorf En morf er en realisering av et morfem Dersom et morfem kan realiseres ved morfer med forskjellig lydlig inventar, kalles variantene allomorfer Allomorfer finnes ved både grammatiske og leksikalske morfemer: sykkel - syklist Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

9 > Nullallomorf, nullmorfem «I språket er det bare forskjeller» Ferdinand de Saussure, grunnlegger av moderne lingvistikk Språklig null skrives ofte slik: ∅, i læreboka: () Nullallomorf: BIL+ENTALL+UBESTEMT: bil-() (eller bil-∅) Nullmorfem: KJØP+IMPERATIV: kjøp-∅ Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

10 > Morfemklasser Leksikalske morfemer: en åpen klasse, dvs. stadig nye medlemmer, og det er mange av dem Grammatiske morfemer: lukket klasse, forholdsvis få medlemmer Avledningsmorfemer: forandrer ordklassen til leksikalske morfemer Bøyningsmorfemer: uttrykker grammatiske relasjoner Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

11 > Sammensetninger (compounds) Håndvask, askefast, buljongpar, agentprovisjon, agentroman, ålefamilie, anleggsaktivum, apebrød, avlsutvalg, bakomfilm, bankefisk, bankefiske, brakkebaron Sammensetning er en meget produktiv modell for å lage nye ord. Daglig registrerer Universitetet i Bergen hundrevis av nye ord, de fleste sammensetninger: Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) Ved hjelp av kontekst og generelle kunnskaper om verden kan vi (noen ganger) forstå hvilken semantisk rolle leddene i en sammensetning spiller:

12 > Andre strategier Norsk: ølboks Russisk: banka dlja piva boks for øl-GEN banka s pivom boks med øl-INSTR banka iz-pod piva boks ut-under øl-GEN ‘tom ølboks’ (banka piva, øl-GEN, er ‘en boks øl’ og faller utenfor denne sammenhengen) Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

13 > Leksikalske relasjoner Et Synonym er et Ord, man kan bruge, naar man ikke kan stave det, man tænkte først! Storm P. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

14 > «TV» og «fjernsyn» – synonymer? Et søk i Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) på «TV» (med eksklusjon av egennavn, hvilket ikke helt ble fulgt opp av søkeprogrammet, derfor bl.a. «TV 1000») Et søk i samme korpus på «fjernsyn» Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

15 > Homonymer? Elgjakta kan bli rådyr (innslag om kostnadene for jaktutstyr, vg.no ) Jeg skjøt to rådyr i fjor høst …? Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

16 > Hyponomi og hyperomoni Disse begrepene kan også defineres uten å bruke mengderelasjoner: Y er et hyperonym til X dersom X er en (slags) Y «tre» er et hyperonym til «eik» siden eik er et slags tre X er et hyponym til Y dersom X er en (slags) Y «eik» er et hyponym til «tre» siden eik er et slags tre Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

17 > Dette er gresk for meg Huskeregel: Husk at «hyper-» betyr ‘over-’ som i hyperkompleks, hyperaktiv,... Husk at «hypo-» betyr ‘under-’ som i hypotese, ‘underbygning, grunnlag for en argumentasjon’ Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

18 > Ko-hyponymer X og Y er ko-hyponymer til Z dersom Z er hyperonym til både X og Y «eik», «gran» og «furu» er ko-hyponymer til «tre» Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

19 > Homonymi og polysemi Polysemi er systematisk flertydighet, som regel innenfor samme ordklasse Homonymi er tilfeldig flertydighet, uavhengig av ordklasse: «gjort» ‘partisipp av gjøre’ – «hjort» ‘en type klovdyr’ Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

20 > Del-hele-forhold Kalles også meronymi: X er et meronym til Y dersom X er en del av Y «rygglene» er et meronym til «stol» siden et rygglene er en del av en stol Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

21 > Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) Hvilken relasjon er det mellom leksemene her? 1kolje, hyse 2skjønne, forstå, oppfatte 3fisk, laks 4sild, brisling, hyse, torsk, laks, fisk, makrell

22 > Polysemi eller homonymi? 1bitre mandler – bitre fiender 2søte kaker – en søt pike – det søte liv 3kjøtt til middag – laksen var blek i kjøttet 4et lag maling – vi spiller på samme lag 5kraftverkenes magasiner – Aftenpostens magasin kommer fredager 6soldaten på sin post – det er bare reklame i posten Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

23 > Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) Finn hyperonym til disse ko- hyponymene 1lastebil, buss, scooter, moped, personbil 2kirsebær, oliven, fiken, ananas, mango 3vaskemaskin, komfyr, tørketrommel, kjøleskap 4hagl, regn, sludd, slut, snø, yr

24 > Hyponymer til bok, fra norsk Wordnet album, cicerone, dagbok, duodes, fasit, flora, foliant, hefte, inkunabel, journal, kodebok, kodeks, loddbok, lærebok, manual, protokoll, adressebok, alterbok, arbeidsbok, bankbok, begynnerbok, billigbok, blåbok, bygdebok, bønnebok, dreiebok, elementærbok, fremmedbok, fremmendbok, gavebok, gjestebok, glosebok, grunnbok, hagebok, historiebok, hovedbok, håndbok, handbok, jordebok, kallsbok, kapittelsbok, karakterbok, kassabok, kassebok, kirkebok, kladdebok, kokebok, konkordiebok, kontrabok, krimbok, krønikebok, lesebok, loggbok, lommebok, lovbok, lydbok, malebok, minnebok, møtebok, notisbok, ordrebok, pekebok, pengebok, pocketbok, prøvebok, salmebok, sangbok, seddelbok, skolebok, skrivebok, stambok, stilbok, stilebok, svartebok, tallybok, visebok Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

25 > WordNet En database over leksemer og deres semantiske relasjoner (synonymi, antonymi, meronymi, …) Utarbeidet først ved Princeton University for engelskPrinceton University for engelsk WordNets for mange andre språk finnesmange andre språk (men det norske WordNet er fremdeles under utarbeidelse ved UiO og UiB og er ikke offentlig tilgjengelig) har en gratis engelsk-engelsk online ordbok med hjelpetekst på norsk, med folkelige forklaringer på hyponymer og hyperonymer Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

26 > Bjørnen sover Vi kan også formulere denne strukturen litt forenklet slik: Det finnes en b, slik at b er bjørn og b sover Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) Denne og neste slide er ikke pensumrelevant, men gis som et tillegg til de som ønsker å lese litt mer

27 > Jens og Marit Parafrase: Det finnes en j, slik at j er Jens, og en m, slik at m er Marit, og en b, slik at b er et brev, og relasjonen «sendte» består mellom disse Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

28 > Pragmatikk Storm P. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

29 > Relevans: er paven katolikk? An avid sports fan, Tom Pech of Oshkosh, was asked before the library board meeting if he planned to attend the Packer-Lion game at Green Bay come Sunday. His reply? “Is the Pope Catholic?” Denne svarfrasen finnes i engelsk og særlig amerikansk språkbruk som et «rungende ja». At den i det hele tatt fungerer slik, beror på relevansprinsippet: at man går ut fra at samtalepartnerens svar er relevante til diskursen, og dermed at svaret på dette spørsmålet er lik svaret på det spørsmålet som ble stilt Varianter: «Is Bill Gates rich?», «Does a bear shit in the woods?» Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)

30 > Pragmatiske partikler (diskurspartikler) Hvilke kontekster kan man tenke seg for disse setningene? 1Det er da ikke gift jeg har servert deg 2Det er jo ikke gift jeg har servert deg 3Det er vel ikke gift jeg har servert deg 4Det er nok ikke gift jeg har servert deg (Fritt etter hukommelsen fra en artikkel av Thorstein Fretheim) Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)