Hva blir Trøndersk landbruk sin viktigste rolle de kommende tiårene? Hvordan videreutvikle potensialet for verdiskaping? Sør-Trøndelag Fylkesting 14. april 2011 Lars Morten Rosmo Fylkesleder Sør-Trøndelag Bondelag

Hva er sørtrøndersk landbruk? (se utdelte brosjyre) Stor matproduksjon, eksporterer store mengder melk og kjøtt til Østlandet Delvis et godt fagmiljø; sterkest på melk, storfekjøtt og sau 3160 aktive bønder, hvorav knapt 1100 melkeprodusenter Melk og storfekjøtt står for nær 80 % av verdiskapingen i fylket

Viktigste rolle 1.Produsere mer mat og bedre kvalitet - Nye produkter 1.Bruke lokale ressurser i matproduksjonen: – Areal – Kompetanse – Kapital 2.Produsere et større og mer variert omfang av andre varer og tjenester – Realisere de menneskelige ressurser på bygda – Realisere andre naturresurser på bygda

Arealpotensialet I dekar dyrkajord og kulturbeite. Vi har mistet dekar på 4 år. Det går feil vei! Alle arealgrupper (grovfor, korn, potet) går tilbake men grovfor mest. Fulldyrka areal går mest tilbake. Beitearealet er relativt stabilt storfe og sau og lam på skogs- og fjellbeite, tilsvarer dekar dyrkajord Den nedbygges store arealet god kornjord hvert år Mye jord gror igjen av busk og kratt Mye jord skulle vært bedre holdt vedlike: Grøfting og kalking

Arealpotensialet II Hvorfor er det slik og hva gjør vi med det? (Vi må snu en negativ utvikling) Redusere nedbygging av dyrkajord Øke antall beitende dyr: Miljø, lønnsomhet, felles strategier (”Kjøtt fra Fosen”), kontroll på rovviltstammen. Øke lønnsomheten i produksjonen av melk, kjøtt, osv.: – Nasjonale rammevilkår – Regional verdiskaping – Kvalitet

Arealpotensialet III Øke verdiskapingen av skog, vann, utmark, fjell: -Økt verdiskaping av energiproduksjon -Bioenergi (Biogass, ved/flis/osv), småkraft i vassdrag, vindkraft -Nasjonale rammevilkår, regionale strategier? -Økt verdiskaping utmarka -Reiseliv, jakt, fiske -Regionale strategier?

Kompetansen (den menneskelige ressurs ) Det er mennesker som bringer verden framover, mennesker med kunnskap, tiltakstro og initiativ. Slike bygdemennesker trenger vi! Unge bønder i Sør-Trøndelag har høy utdannelse og kompetanse på mange områder Unge bønder i Sør-Trøndelag har lite landbruksutdannelse Unge bønder har inntekt og interesser utenom gårdsdrifta

Hva er din høyeste fullførte utdanning? (etter viktigste produksjon)

Har du arbeid utenfor gården i dag? (etter viktigste produksjon )

Har du noen form for formell landbruksutdanning (etter viktigste produksjon)

Kompetansen II Hvordan realisere og utvikle kompetansen til de ca voksne som bor på aktive bruk? Hvordan realisere og utvikle kompetansen til de nesten voksne sørtrøndere som bor på gård på bygda men leier ut jorda? Hva kan økt kompetanse bidra med når det gjelder økt verdiskaping i landbruket og andre bygdenæringer?

Kompetanse III Realisering av økt verdiskaping -Mer Inn på Tunet -Mer Bygdeserviceaktivitet -Mer småskala matproduksjon -Økt reiselivsaktivitet -Økt utleie og annen bruk av ubrukt bygningsmasse -Økt energiproduksjon -Økt lønnsomhet i primærproduksjonen

Kompetanse IV Skjetlein Grønt Kompetansesenter kan være svaret på flere av disse utfordringer Forskning og utvikling (Grønn forskning Midt – Norge)

Kapital Sørtrønderske bønder mangler kapital til investeringer i tradisjonell og nye næringer Bedre nasjonale rammvilkår Regionale næringsfond? Kommunale næringsfond? Et eget såkornfond for landbruket?

Næringsmiddelindustrien Norske bønder selger mat til foredling for 26 mrd kroner Norsk bonde-eid matindustri omsetter mat for 70 mrd kroner, ansatte, en reduksjon på 3000 siden Norske matkjeder (detaljhandel) selger mat og non-food-products for 340 mrd kroner ansatte.

Næringsmiddelindustri i Sør-Trøndelag Potensial i økt videreforedling? – Kjøtt – regionale merkevarer – Melkeprodukter – regionale merkevarer – Produktutvikling – Kvalitet

Annen industri