For mye, for lite, allsidighet, spesialisering, variasjon, mengde, intensitet! – fysisk trening er individuelt, men ikke så vanskelig! Erlend Slokvik OLT.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Eksamen i Treningslære 2
Betingelser for motorsykkelkjøring for barn
Når resultatene uteblir
Alkohol | SVØMMING.
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
ALKOHOL|IDRETT.
4 Bruk øynene riktig.
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELD HOMMELVIK 11.MARS.
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Barneidretten under press - idrettsglede vs. talentjakt?
Bokanmeldelser..
Florø Fotball 2012 Balestrand Florø • Tradisjonelle vinteridretter er fraværende. • Sterke miljø innenfor friidrett, fotball og håndball. • Stor.
Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett
Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter
Fysisk aktivitet og helse
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
- Hovedrolle eller birolle
Talentutvikling i barneidrett OG BARNEKULTUR
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Motivasjonsklima Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt Prestasjonsorientert – vekt på sosial.
Olympiatoppens ansvarsområder
Utviklingstrapp Drammen slalåmklubb
Treningslære fredag Jim-Cato Johnsen 11IDA 2006/2007
Kroppsøvingsdidaktikk
FYSISK AKTIVIETET OG SKJERMAKTIVITETER
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Suksesskriterier.
DEL 2: Praktisk treningsøkt - 2 timer
SPØRREUNDERSØKELSE JENTER BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN: ØNSKE Å INNVOLVERE FORELDRE MULIGHET FOR AT TRENERE KAN FÅ MER SYSTEMATISK TILBAKEMELDING.
Utviklingtrapp for basistrening
Skap et godt idrettsmiljø. Innhold i modulen Innledning – Hensikt og mål med modulen – Miljø- og personfaktorer For utøverne – Metoder for et utøvermøte.
Skap et godt idrettsmiljø i klubben din - Gjennomføres av trener eller leder For styret.
1 Kombinasjonen toppidrett og utdanning ved NTNU Jan Erik Tangen, NTNU Studentservice Miniseminar_Tr.lag_som_toppidr.reg._
TRENER ROLLEN I LSK - ALPIN!
TALENTUTVIKLING UNGE UTØVERE NKF - PROGRAM
Vågsfjord videregående skole Heggen
FORSLAG TIL VERDIGRUNNLAG IL HOLEVÆRINGEN (utdrag av versjon 3 med innspill fra undergruppene) ÅRSMØTE ILH SVENDSRUD 01 MAR 10.
1 Stavanger Tennisklubb Et av Rogalands største og sterkest voksende idrettslag Sportslig utvikling 2008.
Barnefotballseminar 2015 Trondheim 26.april 2015.
TEMA Utviklingstrappa til Norges skiforbund Ny revidert versjon mai kl Hvordan skal vi jobbe med unge skiløpere Av Ole Morten.
Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis.
Oppsartsmøte Byåsen IL. ALLSIDIG TRENING, HVA ER DET? Finnes ingen regler Treningen i seg selv er lite forutsigbar Må være motiverende og utfordrende.
21. september 2016 © olympiatoppenside 1 Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp i barne- og ungdomsåra?" Espen Tønnessen.
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen.
Prestasjonskultur. Hva er det ? Ungdomstrening – kopi av voksentrening! Erlend Slokvik OLT Innlandet © Olympiatoppen1.
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill/fotballhurtighet Av: Espen Tønnessen.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
KLUBBEN FOR ALLE. VÅR VISJON FL Fart – «klubben for alle på og utenfor banen» Fart jobber bevisst med holdningsskapende arbeid, og tenker Fair Play på.
Elverum Håndball Yngres - Visjon ”Ekte idrettsglede i et mestringsorientert læringsmiljø!”
Motivasjonsmiljø i ungdomsidretten
Oppstartsmøte National ballskole
Klubben for alle.
Barns utvikling: viktige begreper
Mange gode og glade skiløpere
Håndball mot homohets ”Ytringer kan skade”
Modul 7.0 Presisjonsidrettenes egenart og mangfold
Å planlegge og gjennomføre en treningsøkt
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
SLIK BRYTER VI MENSTABUET
Viktige spørsmål om kjønn, samliv og barn
Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Fossum Idrettsskole - Fotball
Utskrift av presentasjonen:

For mye, for lite, allsidighet, spesialisering, variasjon, mengde, intensitet! – fysisk trening er individuelt, men ikke så vanskelig! Erlend Slokvik OLT Innlandet © Olympiatoppen

Ødelegger vi våre fremste talenter? Sjefslegen ved OLT har skrevet en fagartikkel om utfordringen idretten har ved å ivareta de største talentene, og unngå at de blir overtrente, konkurrerer for mye og får belastningsskader. Hans utgangspunkt er den unge, talentfulle tenåringen som på kort tid går fra en vanlig klubbhverdag til en ny situasjon med toppidrettsgymnas, etterspurt på flere av klubbens lag og flere ungdomslandslag, og som plutselig får mer enn doblet trenings- og kampdoser. Veien er kort til overbelastning og påfølgende skader. Han spør blant annet hvor grensen går for trenings- og kampbelastning for en tenåring? Hva er den optimale balansen som gir maksimal treningseffekt, med minimum risiko for belastningsskader? © Olympiatoppen

Hva er et talent «Med talentbegrepet mener OLT utøvere som besitter både nødvendige fysiske og mentale forutsetninger til å levere nødvendig kvantitet og kvalitet i treningsarbeidet over mange år, og som har nødvendige ambisjoner og vilje til å prioritere det som skal til for å få kontinuerlig idrettslig utvikling mot et høyt internasjonalt nivå»

Hva er TALENT? Medfødt begavelse, arvelige faktorer, indre motivasjon og viljestyrke til å trene hardt nok, evne til å tåle hard systematisk trening og konkurranser? Talentbegrepet gir liten mening hvis det ikke relaterer seg til realiseringen av potensialet på et senere tidspunkt. Prestasjonsnivå i idrett i ung alder gir liten pekepinn om ferdigheter og prestasjonsnivå senere. Talentfulle, unge idrettsutøvere kan ikke utvelges på bakgrunn av en faktor alene. Hvem definerer talentet i dag? Talentidentifisering – skjer det i Norge i dag? Hvordan kan vi predikere hvem som kommer til å bli best?

Olympiatoppens utviklingsfilosofi Utøverens arvelige (personlige) forutsetninger De arvelige (genetiske) forutsetningene er de fysiske/fysiologiske og mentale/psykiske egenskapene som utøveren bringer med seg inn i trenings/utviklingsmiljøet Forutsetninger i utøverens oppvekstmiljø De miljømessige forutsetningene er utøverens egen treningsmengde, treningskvalitet og livsførsel, rammebetingelser som anlegg, klima og reisetid til og fra trening, samt de verdier, holdninger og kompetanse som utøverne møter hos familie, blant venner, på skolen og internt i idretten hos trenere og ledere Vår utviklingsfilosofi omtaler sentrale verdier, holdninger og praktiske aktiviteter som unge utøvere møter i idrettsmiljøet og som kommer til å påvirke utøvernes idrettslige utvikling over tid

Olympiatoppens utviklingsfilosofi Langsiktighet Mestringsorienterte miljøer Hensiktsmessig variasjon Ansvar for egen utvikling Uorganisert og organisert aktivitet Helhetsorienterte miljøer Trenere og foreldre / foresatte

Olympiatoppens utviklingsfilosofi Det handler om folk Ildsjelene (trenerne) er avgjørende både for å hindre frafall og skape utvikling hos den enkelte utøver eller i det enkelte treningsmiljø For fremtidig toppidrettsutvikling tror vi på at de «beste» trenerne, må trene de «beste» utøverne, med de «beste» utviklingsprogrammene/treningsmiljøene Vi har lykkes når Utøverne opplever idrettsglede på det ypperste prestasjonsnivået

OLT sitt syn For barn, unge (og voksne) er det ”farligere” ikke å trene enn å trene Dersom en ønsker å bli god i noe må en øve på det De som ønsker å bli litt gode kan øve litt, mens de som ønsker å bli kjempegode må øve kjempemye! M.a.o: Det er en sammenheng mellom hvor mye en utøver øver og hvilket idrettslig nivå utøveren utvikler over tid Ingen kan bygge en toppidrettskarriere på utstrakt ensidighet i aktivitetsvalg og livsstil. Ensidighet er utviklingens verste fiende © Olympiatoppen

OLT sitt syn 2 Utøvere på veien mot eller i en toppidrettskarriere må øve uorganisert og organisert med fokus på langsiktighet, mestring, hensiktsmessig variasjon og helhet med utgangspunkt i en egen, indre brennende lyst til mestre de aktuelle krav i den idretten de har valgt For å bli best kreves mye nok og god nok trening, et balansert, helhetlig liv med høy trivselsfaktor og grunnleggende genetiske egenskaper som står i forhold til særidrettens/øvelsens krav Trenere og foreldre / foresatte kan best bidra å skape gode idrettsmiljøer for unge utøvere gjennom sammen å skape utviklingsorienterte treningsmiljøer i barne- og ungdomsidretten © Olympiatoppen

Mestring I idrettshverdagen er det viktig at trenere, ledere, foreldre og utøvere har en jevnlige samtaler om fokus på mestring og øving på sentrale elementer i praksis har stor nok plass i treningsmiljøet. Dette er spesielt viktig i miljøer der flere trenere har delansvar for utøvere. Fokus skal være på mestring og ikke resultater © Olympiatoppen

Mål med utviklingstrappa Målet med en utviklingstrapp er å sikre en systematisk utvikling av utøvere fra nybegynnere til elitenivå. Trappa er et redskap for å utvikle og forstå systematikken i treningsarbeidet for å utvikle de egenskapene som er nødvendig for å prestere på toppnivå som senior. Men den er også for enhver som ønsker å bli bedre i sin idrett © Olympiatoppen

0 – ca 6 år Aktiv start perioden Lære grunnleggende bevegelser Hovedfokus i forhold til utvikling i idrett kan framstilles i sju ulike utviklingsnivå: Aldersgruppe Utviklingsnivå Hovedfokus 0 – ca 6 år Aktiv start perioden Lære grunnleggende bevegelser ca 6 – ca 8 år Grunnlagsperioden Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger ca 9 – ca 11 år Ferdighetsperioden Lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter ca 12 – ca14 år Lære å trene perioden Utvikle evne til å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål ca 15 – ca17 år Lære å konkurrere perioden Lære å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser ca 18 – ca22 år Trene for å konk. perioden Videreutvikle evne til å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser og lære å se sammenhenger mellom forberedelser og utvikling av resultater etter ca 23 år Trene for å vinne perioden Utvikle og praktisere toppidrettslige ferdigheter og kvaliteter © Olympiatoppen

Hva er viktig for de yngre? Mål + mening + miljø + mestring = motivasjon Mål gir retning til aktivitet Mening gir kraft til aktivitet Miljø gir rammer for aktivitet Mestring holder liv i aktivitet © Olympiatoppen

Hvorfor barne- og ungdomsidrett? Hovedhensikten med barne- og ungdomsidretten er å tilrettelegge og gjennomføre aktivitetsopplegg som fører til at barn og unge (Tønnesen, OLT 2012): 1. får en varig lyst til å drive idrett 2. har tilegnet seg en bevegelseserfaring som muliggjør en fremtidig idrettskarriere © Olympiatoppen

Trening for yngre Ikke spesialisere alt for tidlig. Trening skal gi allsidig, grunnleggende aktivitet og ferdighetslæring Vil ”ha tak i” utøvere tidlig, slik at de blir ”skiløpere”, lærer basisferdigheter etc. Det sees på som en fordel at det drives med flere idretter, ideell alder for å ”spesialisere seg” varierer noe fra idrett til idrett Ser gjerne at de driver en sommer og en vinteridrett til de når minimum junioralder © Olympiatoppen

Prinsipper for trening av unge Prestasjonsrettet trening i barne- og ungdomsårene skiller seg prinsipielt fra elitetreningen ved at (Tønnesen, OLT 2012): - treningsinnholdet er tilpasset barn og ungdoms vekst og utvikling - treningen er planlagt med tanke på å optimalisere prestasjonsevnen over mange år - treningene har en relativt usystematisk struktur når det gjelder bruk av øvelser/aktiviteter, - varighet, serier, repetisjoner, pauser og intensitet - treningen har til hensikt å utvikle flere egenskaper og ferdigheter på en treningsøkt og er lekbetont © Olympiatoppen

Trening for yngre Tren mye på de grunnleggende teknikker med god konsentrasjon helt fra ung alder. Skal bevegelser være adekvate og pålitelige, må bevegelser repeteres. Basistrening for motorikk er viktig © Olympiatoppen

Teknikk og utvikling For tidlig spesialisering stopper utviklinga. Forskning viser at barn som har spesialisert seg tidlig i en idrett er dårligere motorisk enn barn med erfaring fra flere idrettsaktiviteter. Dette kan være årsaken til at mange talent ikke blir gode seniorer Målet er at flest mulig skal holde på lengste mulig og gi mulighet for en fremtidig toppidrettskarriere Trening for utvikling hele året (eks damelandslag fotball) © Olympiatoppen

Teknikktrening I barne- og ungdomsårene har en stort utbytte av å fokusere på teknikk, da en lærer lettere inn tekniske momenter i den såkalte «tekniske og motoriske gullalderen» som regnes for å være når barna er mellom 8 og 11 år. Når en trener teknikk er det tre moment som er viktige for motivasjonen: • at en får en følelse av mestring • at en lærer noe nytt • at en trener sammen med andre © Olympiatoppen

Forskjeller i utvikling for kjønna Relativ muskelmasse Gutter 50% Jenter 45% Deler seg ved 13-års alder, gutter opp/jenter ned Relativ fettmasse Gutter 5-10% Jenter 10-15% VO2 maks Gutter øker jevnt til 17 år Jenter flater ut ved 15 år Modning gir framgang til ca 15 år, deretter er det trening som betyr noe, fra ca 14 år for jenter © Olympiatoppen

Kvinner kontra menn 13-17 år Gutta begynner å produsere testosteron som bygger muskler, mens jentene får menstruasjon og mister muskler Derfor bør jenter fokusere på trening av stabilitet og balanse og redusere noe på belastning i en overgangsperiode. Men generelt sett er det ikke de store forskjellene når det gjelder utholdenhets, styrke, hurtighet og spensttrening for gutter og jenter © Olympiatoppen

Relativ framgang Tall fra 800 m og lengde fra 11 år til senior Gutter Løpsøvelser 25%, hoppøvelser 50% Jenter Løpsøvelser 15%, hoppøvelser 25% Det er viktig å huske på at det er forskjell på kronologisk og biologisk alder. Derfor er disse tallene kun retnings-givende i forhold til kroppslig utvikling og forskjellene kan være ganske store (Tønnesen 2013) © Olympiatoppen

Hva vet vi? Forskning (Feige 1973; 1978; Vorobjev 1980; Baker et al. 2003; 2005) indikerer at allsidig og variert trening med gradvis mer spesialisert trening etter hvert som en nærmer seg senioralder gir færre skader, mindre frafall og bedre resultater (høyere prestasjonsnivå), enn om treningen er spesifikk og ensidig fra barn til voksen. I alle undersøkelsene var konklusjonen at for tidlig spesialisering kan ha en direkte hemmende effekt på den langsiktige utviklingen av de unges idrettslige potensial. Treningen må av den grunn ikke maksimeres på kort sikt, men optimaliseres slik at utøveren når et høyest mulig prestasjonsnivå på lang sikt © Olympiatoppen

Les mer på: http://www. olympiatoppen