Morfologi II, 29 august Kjetil Rå Hauge EXFAC03-EURA 2011H

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ordklasser i norsk Oversikt Leksjon II.
Advertisements

BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
En innføring i spillet: Lag En Setning
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Moderne undervisning i Nord-norsk dialekt Grammatikk.
Fra læreplanen i norsk:
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Lingvistikk på biblioteksfag
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Velkommen, språkeksperter!
Velkommen, språkeksperter!
Ordklasser.
Morfologi.
Språksystem og språkbruk
Morfologi.
“Metonymi i orddannelse: russisk, tsjekkisk og norsk”
Muntlige presentasjoner
Vurdering av pedagogisk programvare
Combining Compound Conceptual User Interface Components with Modelling Patterns - a Promising Direction for Model-based Cross-platform User Interface Development.
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Programmering sif8005. Praktisk informasjon  Innleveringsfrist øvinger: mandag kl  Alle øvinger er obligatoriske  Studass tilgjengelig 6 timer.
Avledning med suffiks ADJEKTIV
Litterære virkemidler
Ordklasser Inndelingen
ROT Ei rot er et usammensatt ord uten bøynings- og avledningsaffiks.
Enhver frosk kysser en prinsesse som alle riddere elsker  x(F(x)   y (P(y)  K(x,y)   x (R(x)  E(x,y))))
Helseinformatikk Øving 2. Studie av modeller GLIF –Protégé GEM – GEM Cutter.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Sannsynlighet og kombinatorikk
Morfologi ALU1.
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Morfologi – formlære - ord
Morfologi LUB
Sannsynlighet og kombinatorikk
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Om grammatikkens stilling
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Morfologi Astrid Granly
Morfologi A1A.
Morfologi.
EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
PREPOSISJONER.
EXFAC03-EURA 2015 H Ekstratime: oppfriskning. Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon 1. finne strukturen = identifisere setningsledd (dele.
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
EXFAC03-EURA Seminar 28–30 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
MORFOLOGI A1B, Morfologi:  Formlære. Læren om morfemer.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan.
Kom i gang med Python Pål Hellesnes SYSTEMUTVIKLER
Grammatikk.
EXFAC03-EURAM Seminar 21–23 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Norsk som fremmedspråk Side 131
EXFAC03-EURAM Seminar 21–23 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
EXFAC03-EURAM Seminar 21–23 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
EXFAC03-EURA Seminar 21–23 september 2010, lingvistikk seminargruppe 10, 11, 12 Kjetil Rå Hauge.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Utskrift av presentasjonen:

Morfologi II, 29 august Kjetil Rå Hauge EXFAC03-EURA 2011H k.r.hauge@ilos.uio.no Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac

Repetisjon: røtter Røtter er morfer med leksikalsk betydning (også kalt leksikalske morfer) Har en spesifikk, selvstendig betydning Frie morfer – kan stå alene (uten formativer) En åpen klasse – nye medlemmer kan komme til

Repetisjon: formativer Formativer er morfer med grammatisk betydning (også kalt grammatiske morfer) Betydningene er generelle og realiseres i kombinasjon med røtter Bundne morfer – kan ikke opptre alene Lukket klasse – sjelden nye medlemmer To funksjoner: avledning og bøyning To formuttrykk: affikser og modifikasjoner

Repetisjon: formativer - funksjon Avledning: danner nye leksemer, typisk, men ikke alltid: av en ny ordklasse (Relativt nye medlemmer i denne ikke helt lukkede klassen i norsk: -ings: skjerpings, rullings, dritings, hundrings; -is: kjendis, fjortis, tyggis) Bøyning: uttrykker grammatiske trekk (kasus, tempus, modus, person, ...)

Repetisjon: formativer, uttrykk Affikser: prefikser, (infikser,) suffikser som settes til roten: sy - sydde Modifikasjoner: endringer av roten (også kalt indre bøyning): si – sa Tilfeller som eng. ˈimport (substantiv)~imˈport (verb) kan karakteriseres som suprafikser, siden de berører suprasegmentale trekk

Tradisjonell term: samlemorfem To eller flere betydninger som ikke kan utsegmenteres hver for seg i ett morfem Eng. portmanteau morphemes -en i katten: ‘bestemt’ -er i katter: ‘flertall’ -ene i kattene: ‘flertall, bestemt’ I Språk: et morfem som alle andre: [<ene> ‘flt., best.’]

Trenotasjon «Når vi kaller en hierarkisk struktur for et tre, må det legges til at dette treet står på hodet.» Språk s. 540, note 14.

Klammenotasjon Annotasjon med klammeparenteser uttrykker det samme som trenotasjon: [SUBST. [ROT katt][BØYNINGSF. en]]

Trestruktursupplement Trestrukturer for de fleste av klammenotasjonseksemplene i det klammenotasjonsdominerte kapittel 11: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac/tre/

Trebyggere Lim inn klammestruktur på en av disse adressene: http://ironcreek.net/phpsyntaxtree/ Gir feilmelding med ubalanserte klammer http://www.yohasebe.com/rsyntaxtree/ Håndterer også eksotiske tegnsett (kyrillisk etc.). http://www.ece.ubc.ca/~donaldd/treeform.htm Tregenerator som bygger syntaktiske trær direkte, uten å gå veien om klammenotasjon, men med «grener» som byggeelementer

Klammestruktur med mindre pes

Programmet Programmet «Klammestruktur» kan lastes ned fra: Kopier adressen inn i nettleseren dersom linken ikke virker fra presentasjonen: folk.uio.no/kjetilrh/exfac/Klammestruktur_Mac.zip versjon for Mac OS X og folk.uio.no/kjetilrh/exfac/Klammestruktur_Win.zip versjon for Windows

XML-notasjon <SUBST> <ROT>katt</ROT> <BF>en</BF> </SUBST [SUBST [ROT katt ROT][BF en BF] SUBST]

Fordeler ved XML Lettere å lese: sluttmarkør for elementene XML er en internasjonal standard XML-dokumenter settes opp slik at de følger et visst mønster, fx for morfologi eller syntaks Rikelig utvalg i programvare for behandling av XML-dokumenter: flytting/bytting/stryking av elementer, konvertering til vanlig typografi XML er mye brukt i korpuslingvistikk og annen datalingvistikk

Tradisjonell term: nullmorf Konseptet er tro mot Saussures utsagn: «I språket er det bare forskjeller» Symbolet for nullmorf er ikke bokstaven Ø, men tegnet for ‘tom mengde’, ∅, Unicode 2205

Konversjon Språk s. 264: «På samme måte som substantivet kasting er dannet fra verbet kaste ved hjelp av avlednings-suffikset -ing, kan vi si at substantivet kast er dannet fra verbet kaste, men uten noen avledningsformativ.» [V [ST [R kast R] ST] e V] [S [ST [R kast R] ST] S]

Ordklasser (parts of speech) adjektiv adverb determinativ (artikkel) interjeksjon konjunksjon (sideordnende konjunksjon) preposisjon pronomen substantiv subjunksjon (underordnende konjunksjon) verb

Ordklasser Defineres delvis semantisk – substantiver: gjenstander, personer, begreper; adjektiver: egenskaper, ..., ... og delvis grammatisk, eller mer nøyaktig: ved morfo-syntaktisk kombinatorikk, at de kan ta visse typer bøyningsendelser – adjektiver kan gradbøyes, nomina kan bøyes i bestemthet/ubestemthet osv.

Kombinatorikk Har du svårt att skilja på substantiv, adjektiv och verb? Inga problem! Skolan har ändrat sina undervisningsmetoder: Substantiv är ord som man sätter ”fan” eller ”jävel” efter: klockfan, gubbjävel. Adjektiv är ord man sätter ”skit’ före - skitbra, skitsnygg. Verb är ord man sätter ”utav helvete” efter: drack utav helvete, körde utav helvete. Så nu är det skitenkelt för ungjävlarna att lära sig utav helvete!

Ordklasser – et tøyelig begrep Ordklassedefinisjoner varierer fra teori til teori, og inventaret av ordklasser fra språk til språk preposisjonsløst Tyrkisk: et språk uten preposisjoner Garaj-ın iç-i-n-de bir araba var garasje-GEN indre-POSS-n-LOC en bil finnes ‘Det er en bil i garasjen’ (n-en settes inn av fonologiske grunner)

Sammensetninger (compounds) Ved hjelp av kontekst og generelle kunnskaper om verden kan vi (noen ganger) forstå hvilken semantisk rolle leddene i en sammensetning spiller

Sammensetningseksempler Askefast, buljongpar, agentprovisjon, agentroman, bakomfilm, bankefisk, bankefiske, brakkebaron, arbeidsledighetssøknad, drivstoffsnill, talentutviklingsmessig, skipslugaraktig, omdømmeansvarlig, skipsradiotelegrafistsertifikat, tohundreårsjubileumspowerpointmal

Nyorddatabase Sammensetning er en meget produktiv modell for å lage nye ord. Daglig registrerer Universitetet i Bergen hundrevis av nye ord, de fleste sammensetninger: http://avis.uib.no/nyord-i-norsk

Andre strategier Norsk: ølboks Russisk: banka dlja piva boks for øl-GENITIV ‘tom ølboks [til fylling på bryggeri]’ banka s pivom boks med øl-INSTRUMENTALIS ‘boks som inneholder øl’ banka iz-pod piva boks ut-under øl-GENITIV ‘tom ølboks, dvs. oppdrukket’ (banka piva, øl-GEN, ‘en boks øl’, er et mengdesmål og faller utenfor denne sammenhengen)

Engelsk skrivemåte Engelske sammensetninger forekommer som ett ord, med bindestrek eller som separate ord: girl friend, girl-friend, girlfriend, med eller uten forskjell i betydning Ofte ikke klart skille mellom compounds og syntaktisk sammenføyning av ord: glass 'case ‘case made of glass’; 'glass case ‘case for displaying, etc. glasses’

Tradisjonell term: fugeelementer Fuge-e og fuge-s, også kalt bindemorfer eller sammenbindings-e og -s: barnevogn, skipskatt I Språk er disse sammensetnings-formativer, og barne er en sammensetningsform av barn

Sammensetningsformativer Struktur etter bindemorfbegrepet

Uforutsigbarhet Å anta at leksemer har egne sammen-setningsformer kan ha mye for seg, siden forekomsten av dem kan være uforutsigbar: fiskebutikk, matbutikk, sportsbutikk Hvis forleddet selv er en sammensetning, er det en tendens til SF: rødvin, rødvinsflaske ... men ikke alltid: ordbokarbeid (iflg. Språkrådet)

Semantisk forskjell

Klitika I Ord som ikke har eget trykk Står foran eller etter et trykksterkt «vertsord» (proklitika, enklitika) Spansk: díga me lo ‘si meg det’ Flere klitika kan danne en gruppe, med strikte regler for rekkefølge innenfor gruppen Bulg. dál li si mu go? ‘Har du gitt ham den?’ I romanske og slaviske språk

Klitika II Også i norsk, men har fått relativt liten oppmerksomhet Klassisk eksempel: «Trudderurerantan?» Trodde du det rant av den

Neste gang: syntaks, 1.9. 10:15-12 aud. 1 SB