Bourdieus kapitalbegrep

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Advertisements

Halvårspresentasjo n i ungdomskunnskap
Fortsatt systematiske forskjeller i Oslo? Inntekstforskjeller i noen utvalgte bydeler i Oslo. Basert på Samfunnsspeilet, Statistisk sentralbyrå, 2001.
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
KRL Av Karina Schjølberg
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Bourdieus kultursosiologi
Perspektiver i sosiologien
Nyere sosiologisk teori
Goffman, Garfinkel og Giddens
Sosial kapital og velferd
FYSISK AKTIVIETET OG SKJERMAKTIVITETER
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Minoritetsspråklige barn og unge
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
"God bagasje på livets reise."
Identifisering og bruk av indikatorer
Kriminalitetsforståelser
Hvorfor ble du med videre?
Forelesning i mikroøkonomi.
Morten William Knudsen
Undring Tro Viten.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Forelesning Annick Prieur 20/8/9.
Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende.
Tilbakeblikk fra desember på Rød. Natur, miljø og teknikk Barna har fått erfare hvordan teknikk kan brukes i leken.
Forelesning Annick Prieur 22/9/10.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
BARNAS BARNEVERN 2020.
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Tidlig psykologisk antropologi:
Gjennomgang, 25. april 2013 v/Jon Gauslaa
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Identitet og subkultur SAM 1
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Identitet og subkultur SAM 1
Ungdomskunnskap 2008/09 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Hvorfor være sammen? Noen sosiologiske grunnbegreper Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
Bourdieu og sosiale utdanningsforskjeller
Pierre Bourdieu ( ).
Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes.
Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Den samfunnskapte virkelighet (1)
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Pierre Bourdieu ( ).
Verbal kommunikasjon Nina Bell Rui Aadna,
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
FORELDREMØTE Fugleredet Sept. ‘13 i. Fugleprosjekt vår/sommer.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Vi er nærmere en løsning …….
Pierre Bourdieu ( ).
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Tidlig psykologisk antropologi:
Utskrift av presentasjonen:

Bourdieus kapitalbegrep Forelesning Ped 60 12.09.2007 Arnbjørg Engenes

Pierre Bourdieu (1930-2002) Fransk filosof, antropolog og sosiolog. Bakgrunn: Sør-Frankrike, Algerie Radikal: Inspirert av bl.a.Dürkheim + Marx Framstående intellektuell fra 1960-tallet og til sin død Hovedidè: strukturfokus (motsetning til anglo-amerikansk sosiologi)

Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. 1995 Bourdieus mest kjente verk Utgitt 1979. ”Smak & behag” i Frankrike. Studier ca 1965 – 1975 Ulike former for empiri: observasjoner, intervjuer, statistikk m.m.

Bourdieus nøkkelbegreper Habitus Felt Kapital Rom Doxa

FELT Områder av samfunnet Uavhengig av tid og rom Kamper om def av feltets grenser Etablerte vs nykommere B.studerte følgende samfunnsområder som felt: kunst- og kulturproduksjon, forbruk, yrkesvalg, juss, byråkrati, religion, journalistikk, organisasjonsliv, idrett m.v. Skille produksjon vs konsumpsjon

HABITUS Kroppsliggjorte disposisjoner Dypstruktur, dvs kan ikke direkte iakttas Ikke determinerende! Sitter dypt, men kan endres. Livsstil er det manifeste uttrykket for habitus Hexis = måten man fører kroppen på (han beskriver f.eks bønder på ball)

ROM Et underliggende system av sosiale forskjeller Multidimensjonalt Plassering i det sosiale rom har betydning for sannsynlige sosiale baner Mentale strukturer svarer til det sosiale rom, dvs preget av hvor i rommet man selv befinner seg

DOXA = kunnskap som blir tatt for gitt Ortodokse: de som forsvarer doxa, de ”rettroende” (Ortodoksi = et rett/herskende syn) Feltets historie viktig for å formidle hva som gjelder, det underforståtte, doxa Sammenheng med makt

KAPITAL Økonomisk kapital Kulturell kapital Sosial kapital Symbolsk kapital Feltspesifikk kapital

Kulturell kapital Akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller, f.eks kunnskaper, språk, ideer, verdier, vaner Symbolsk karakter Stor betydning for reproduksjon av ulikhet Distinksjoner opprettholdes ved at ulike grupper har ulik smak Utdanningskapital: den attesterte formen for kulturell kapital

Sosial kapital Kontakter Tilknytning Vennskap Nærmiljø Sosiolekt

Feltspesifikk kapital Innsidere vs utenforstående Egenskaper verdsettes ulikt i ulike felt f.eks juridisk kapital følger en annen logikk enn militær kapital, sier B. Jf Sarah Thornton: Subkulturell kapital Jf Anne Krogstad: Deskriptive vs regulative symbolsystemer

Symbolsk kapital ”En hvilken som helst egenskap (hvilken som helst form for kapital; fysisk, økonomisk, kulturell, sosial) som oppfattes av sosiale aktører med persepsjons-kategorier som er slik at de er i stand til å kjenne den (til å oppfatte den) og til å anerkjenne den, til å gi den verdi.” Bourdieu: Symbolsk makt (1996: 61)

Flere eksempler på BOURDIEU anvendt: Norsk Monitor, MMI: ”Nordmenn og det gode liv” Turisme Ekstremsport Body Suspension Forskning om sosiale utdanningsforskjeller ”Skolen reproduserer sosial ulikhet” – hvorfor/hvordan? (F.eks Anton Hoëms art)