Jugoslavia fra samling til oppløsning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VIETNAMKRIGEN Krigen mellom SØR-VIETNAM og NORD-VIETNAM fra 1963 til USA og Australia støttet Sør-Vietnam - og Kina og Sovjet støttet kommunistiske.
Advertisements

KOMMUNISMENS FALL BERLINMUREN VAR SYMBOLET PÅ DET DELTE EUROPA
Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
5 Kultur.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
Mellomkrigstida Ideologiene sin tid?
Wien-kongressen og nye revolusjoner
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Kapittel 17. Imperier og kolonier
Identitet Skilpadde eller løk? GAUA feb KK 1.
Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner
Konflikter som preget verden
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Utviklingen i Øst-Europa og den kalde krigens avslutning
Kapittel 28. Kina Elevene skal kunne
Enevelde og opplysningstid
1 Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?
Polen Polen ligger i Øst-Europa og strekker seg fra Østersjøen i
Kapittel 26: Fred og konflikt i en globalisert verden
Kapittel 11: Den store krigen
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 6: Antikkens Hellas
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Kapittel 19. Nasjonalisme
Kapittel 4 Velferdsstaten.
Marius Vøllestad Bø vgs
De tidligere kommuniststatene etter den kalde krigen
Kapittel 14 En verden i ubalanse
13 En verden uten grenser.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?
Hvorfor fikk vi 1. verdenskrig?
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Det flerkulturelle samfunnet
Politisk geografi Kristian Stokke
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Det nye Europa Fredsslutningen etter 1. verdenskrig. De nye statene i Sentral- og Øst- Europa. Folkeforbundet.
Balkan historisk overblikk
2. Verdenskrig.
Om hellige skrifter.
Om hellige skrifter.
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Tyrkia : Fra islamsk rike til sekulær republikk.
Nyere global historie Etter 1800.
Iran : Fra middelalder til moderniseringsdiktatur.
1. Verdenskrig Mål: Du skal vite hvorfor 1. verdenskrig brøt ut og hvordan krigen utviklet seg Du skal ha kjennskap til hvordan det var å leve.
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Konfliktar etter den kalde krigen. Ordforklaringar  Krig mellom statar: Blir brukt våpen mellom dei militære styrkane (USA mot Irak)  Borgarkrig: Bruk.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
DEN RUSSISKE REVOLUSJON Hva betyr ordet «revolusjon?» STOR FORANDRING – SKJER FORT.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Den første verdenskrig
Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Første verdenskrig Etter dette kapittelet skal du kunne: Hvorfor brøt første verdenskrig ut? Hvordan utviklet krigen seg? Hvordan var det å.
Tsarene Den nest siste tsar: Aleksander Undertrykking Jødeforfølgelse Drept i et attentat 1894.
-en stor familie av nasjonale kirker
Konfliktar etter den kalde krigen
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
FØRSTE VERDENSKRIG Hva er en verdenskrig? En krig hvor:
Drakamp mellom to folkegrupper
1. verdenskrig: Revolusjon i Russland 1917: Russland blir kommunistisk
Konfliktar etter den kalde krigen
Alle tiders historie Kapittel 8: Opplysningstid og revolusjoner
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Bosnia Herzegovina Bosnia Herzegovina.
1.
Utskrift av presentasjonen:

Jugoslavia fra samling til oppløsning

”Ett land, to alfabeter, tre religioner, fire kulturer, fem språk og seks republikker”

Ett land og seks republikker Jugoslavia 1945-91 Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Makedonia + Vojvodina, Kosovo. Jugoslavia 1918: Det første Jugoslavia

Første Balkan-krig 1912

Det første Jugoslavia Skapt for å løse nasjonalitetsproblemer etter oppløsningen av habsburgske monarki og det ottomanske imperium. Basis i den sør-jugslaviske bevegelsen med utspring i Kroatia Problemet var Serbias dominans etter to balkankriger og 1. v.k.

Hva binder sammen det tredje Jugoslavia? Felles historie Geografisk enhet Den pan-slaviske bevegelse (Jugoslavia=sør-slavere). Russland et samlende element her. Skiftende, men vedvarende ytre press: Det osmanske rike, Frankrike, Østerrike-Ungarn, Russland, Bulgaria, Hellas, Italia, Hitler-Tyskland, Sovjet-unionen Serbia som katalysator – ulike opprør, ulike samlinger Dominerende språk i serbokroatisk Første og Annen verdenskrig Føderalismen Tito – både politikk og person Jugoslavias relative suksess med blandningsøkonomi: Avansert industri, alliansefri, turisme, åpenhet, gjestearbeidere Bygging av infra-struktur: sammenbindende og skapt avhengighet Lite demokratisk

2. Verdenskrig i Jugoslavia "As a matter of fact, it's a bit hush hush - I've been in touch with Tito"

Mellom øst og vest?

Språkene og alfabetene To alfabeter Fem språk

Tre religioner Tre religioner: Mønnesland: Det ottomanske rike organiserte området etter religion Kart>>

Folkegruppene Et etnisk lappeteppe Ortodokse serbere (36 %) , katolske kroater 19%, slaviske muslimer (10%), ortodokse makedonere (6%), montenegrinere (2,5%), pluss en del minoriteter , bl.a. albanere.

Albanerne hadde sin egen stat og ble definert som minoritet, et ikke sørslavisk folk. Ungarere, Romani Ikke alle serbere er ortodokse osv, men hovedskillelinjene gikk mellom disse tre gruppene: ortodokse serbere, katolske kroater og bosniske muslimer.

Titos prosjekt: Skape jugoslaver Jugoslavisk identitet ? 1991: bare tre prosent av befolkning oppgir sin primærnasjonalitet som jugoslavisk, flest blant serberne

Hva er egentlig grunnlaget for nasjonstilhørighet i det tidligere Jugoslavia ? Det religiøse (Østerud og Mønnesland). Språk (stor betydning i Vest-Europa, ex. N) ikke så stor betydning på Balkan. Eller varierer fra område til område

Kulturene. Kulturelle forskjeller: alltid mer enn språklige forskjeller. Alpin kultur Habsburgsk Wienerkultur i det vestlige Balkan Østlige (Bysants) Det sentral-europeiske, tyskdominerte området i vest: autoritært, men ikke tilbakestående: Det opplyste eneveldet Alle måtte lære å lese og skrive. Påvirket av opplysningstid og den franske revolusjon: De illyriske provinser. Øst: mer lukket Ikke åpen strid mellom pave/kirkemakt og verdslig makt som bakgrunn. Mye lavere utdanningsnivå i øst Pan-slavismen

Hva slags krig ? Krig mellom stater: serbisk angrepskrig med stor-serbiske ambisjoner Legger vekt på serbere/Milocovic som hovedaktør/er. Talen 28. juni 1989

Borgerkrig mellom unionister og separatister: Unionistene (serberne) motsetter seg at slovenerne og kroatene ønsket selvstendig (og stemmer for det i de første frie valg i 1991)

Løsrivelseskrig: ”Etnisk” krig/ stammekrig: konfliktene utløste gamle spenninger mellom folkegrupper, spenninger som ble vakt til live under nye betingelser.

Gamle kommunistiske politikere søker nytt liv etter kommunismens sammenbrudd. Bruker nasjonale ideologier og myter som middel til egne mål (maktposisjoner).

Sivilisasjonskamp i et historisk kollisjonsområde: kirkeordninger, verdensanskuelser og imperier - den romersk katolske, den ortodokse og den islamske verden. Serbere og kroater hevdet at det muslimske lederskapet i Bosnia var et bru-hode for anti-vestlig islamisme i Europa.

Kamp om økonomisk makt og ressurser i mellom ulikt utviklede regioner i et moderniserings-prosjekt Nordvest rikere enn sydøst.

Kamp om økonomisk makt og ressurser i en knapphetstid Kamp om økonomisk makt og ressurser i en knapphetstid. Vedvarende økonomiske kriser

Ulike forklaringsmodeller

Historisk forklaring: Beskriver hvordan et hendelsesforløp fører til et neste. Ordnende prinsipp: kronologi Går i dybden på enkelttilfelle

Samfunnsvitenskapelig forklaring: Ser bort fra tidsaspektet: Et samfunn er et sosialt system bygget opp av ulike deler som samspiller. Går ikke i dybden på enkelttilfelle. Forstå/forklare hendelser ut fra generelle begreper, ideer. Ordnende prinsipp: Generelle forestillinger om hva som har betydning som forklaring En standard inndeling av forklaringsmåter (analytisk) her vil være:

Politiske: - Har Beograd/sentralregjeringen for mye makt? - Kosovo–provinsens ønske om mer selvstendighet

Økonomiske: - Rike og fattige republikker i Jugoslavia - Uenigheter om omfordeling fra rike til fattige områder - Uenighet om Beograds sentrale funksjon

Kulturelle: - ”Mellom øst og vest” Demografiske: Serbernes bekymring over albanernes fødselsrate i Kosovo

Endringer

Hva bryter ned Jugoslavia? Hva river Jugoslavia fra hverandre? Øst-vest aksen – ulike kulturer To religioner To konfesjoner Svært mange folk og ingen klar dominans (36% serbere, 19% kroater, 9% bosnjakker og 9% slovenere) Serbokroatisk et konstruert språk: Fem språk og to alfabeter. Middelalderstorhet hos flere folk: nasjonalisme Moderne nasjonalisme – hvert folk, sitt land Flere deler hadde vært egne land eller deler av andre land med delvis selvstendighet og utvikling Serbias suksess en fare for indre selvstendighet Stor-serbisme, stor-kroatisme, stor-albanisme: egne ambisjoner Pan-slavisme – støter vekk de som ikke regner seg som slavere Mangel på demokratisk tradisjon Slovenias forhold (innbilte?) til vest Gradvis frafall av ytre press: Sovjetimperiet det siste truende faller endelig i 1991 Stor økonomisk ulikhet: Slovenia rikest, Kosovo fattigst Beograds dominerende stilling Blandingsøkonomien – verken regulert eller fritt Stalinistisk – anti-demokratisk Titos bortgang Økonomisk sammenbrudd: Gjeld, arbeidsløshet og inflasjon Milosevic politikk Borgerkrigene/frigjøringskrigene. NATOs bombing. Nasjonalistisk bølge – mange Milosovic’er Kamp mellom eliter i ulike land

Fem kriger Slovenia Kroatia Bosnia i Herzegovina Kosovo Makedonia

Brudd med tidl. NATO-politikk. NATO er en forsvarsorganisasjon

NATO bomber i 1999