Drakamp mellom to folkegrupper

Presentasjon om: "Drakamp mellom to folkegrupper"— Utskrift av presentasjonen:

1 Drakamp mellom to folkegrupper
Kosovokonflikten Drakamp mellom to folkegrupper

2 Mål for timen: Vite hvor Serbia og Kosovo ligger i verden
Vite hva Jugoslavia er Kjenne til Kosovokonflikten Hvorfor ble det en konflikt? Hvem er med i konflikten? Ha tenkt på hvordan det er å leve i et krigsområde Ha tenkt på hvordan krig påvirker barn Hvorfor: Mål presenteres for elevene i felleskap slik at de er kjente med undervisningens formål. Videre ønsker vi å få elevene til å reflektere over temaet vi skal undersøke nærmere og aktivere kunnskap eller tanker de har om temaet.

3 Krig, konflikt og fred Begynn med å nærme dere temaet ved å snakke om krig, konflikt og fred. Spør elevene: Hva er krig? Har dere hørt om at det noen gang har vært krig i Europa? Hvordan har barn det når det er krig? Kan man gå på skolen? Kan man leke med andre barn? Hva er fred? Hvordan er hverdagen når det er fred? Hva er konflikt? Kan det være både fred og konflikt samtidig? Her kan du gjerne si noe om at mennesker kan være i en konflikt, men uten at de er voldelige med hverandre. Avslutt denne sliden med å si at vi skal lære om en krig som var i Europa for ca. 30 år siden.

4 Tema: Serbia ønsker at Kosovo skal være en del av Serbia, mens Kosovo ønsker å være et eget land. Dette har ført til konflikten vi kjenner som Kosovokonflikten. Bilde: Kosovoiske flyktninger fra Blace-området 1999. UN Photo/UNHCR/R LeMoyne Hentet fra Mange ganger blir det krig fordi folk er uenige om hvordan landene skal deles inn. Sånn var det mellom Kosovo og Serbia.

5 Hvor er det? Hvor er Norge på kartet?
Er det noen som vet hvor Kosovo ligger? Hvor er Serbia? Bildet er hentet fra Det er ønskelig at elevene orienterer seg om hvor konflikten og situasjonen fra filmen finner sted. Spør gjerne elevene i plenum om hvor de tror de ulike partene, samt Norge og eventuelt andre store land er plassert på kartet. Spørsmål som ”Hvilke verdensdeler ser vi på bildet?” kan være behjelpelige i å sikre seg at alle elevene har forstått hvor vi er hen. I neste lysbilde kommer vi litt nærmere inn på området rundt Serbia og Kosovo slik at det blir tydeligere for elevene. Benytt også gjerne for å vise elevene hvor landene ligger.

6 Hvor er det? Hvilke land grenser Kosovo til?
Hvilket land ønsket at Kosovo skulle være et del av deres land? Hvordan har landegrenser blitt til? Bildet er hentet fra Her ser vi tydeligere hvor Kosovo er plassert i Europa. Klarer elevene å tenke seg til hvilket stort land som ligger til venstre på kartet på andre siden av Adriaterhavet? Hvordan har landegrenser blitt til? Hvem bestemmer hvor ett land slutter og et annet begynner? Har landene alltid vært slik som de er i dag på kartet? Disse er ment som mulige refleksjonsspørsmål man kan stille til elevene før man presenterer selve grunnlaget for konflikten. Det kan være hensiktsmessig å gå tilbake til dette lysbildet senere for å forklare hvilke land som utgjorde Jugoslavia før det ble splittet inn i flere ulike land. Fram til var Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia, Kosovo og Makedonia samlet under Jugoslavia. (Litt informasjon til læreren: Men hva er egentlig et land? Det finnes noen bestemmelser i loven som må oppfylles for at man skal kunne kalle et område for et land. For eksempel når det gjelder folketall, territorium og styresett. I tillegg er også forholdet til andre land avgjørende, og det er dette som er viktig for FN. Landet må bli godkjent av de andre landene. For å bli medlem av FN må minst 2/3 av alle land i FN støtte medlemskapet, i tillegg til at ingen av de fem vetolandene i Sikkerhetsrådet stemmer mot. Kosovo står i dag utenfor FN. Kosovo anerkjennes av ca 70 land, men ikke av vetolandet Russland.)

7 Jugoslavia Har noen hørt om Jugoslavia? Hva er Jugoslavia?
Hvorfor er det sånn at noen land ønsker å dele seg opp i flere land? Bilde: Kroatiske farmere som arbeider med beitebark, UN Photo/Sc/pcd. Hentet fra Jugoslavia er en samlebetegnelse som kan bety flere ting. For elevene vil det være nok å vite at Jugoslavia ble dannet etter første verdenskrig. Spør elevene i plenum om de har hørt om Jugoslavia og hva det eventuelt kan være. Finnes Jugoslavia fortsatt? Landet gikk i oppløsning i da flere provinser i landet erklærte seg som selvstendige land. Per 2017 har Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia, Kosovo og Makedonia alle blitt selvstendige land eller forsøker å oppnå sin selvstendighet (Kosovo). Hvilke problemer kan føre til at man deler seg opp i flere ulike land? (interne konflikter, katastrofer, ulike grupperinger i samfunnet, splittet pga. språk, religion ol.). La elevene arbeide i par (5-10 minutt) med å tenke seg fram til hva som kan være årsaken til at man ønsker å bli et eget land, gjerne ved hjelp av tankekart. Spør deretter gruppene om deres tanker og skriv ned på tavlen mulige årsaker i stikkordsform. Om det finnes Smartboard tilgjengelig kan det være nyttig å lagre disse stikkordene i et eget dokument slik at de kan benyttes senere.

8 Konflikten i Kosovo Store ulikheter mellom befolkningene
Følte seg urettferdig behandlet Militær maktbruk mot sivile Albanere mistet familie og venner Bilde: En bygning skadet i Kosovokrigen, UN Photo/Olivier Salgado. Hentet fra Start med en liten repetisjon/oppsummering av hva som har blitt sagt så langt. Tema for oppgaven er altså konflikten i Kosovo som vi tidligere sa handlet om at nabolandet Serbia ønsker at Kosovo skal være en del av Serbia, men Kosovo på sin side ønsker derimot å være et selvstendig land. Vi vet nå at Kosovo tidligere har vært en del av Serbia og vi har tenkt på flere ulike årsaker til at en provins i et land kan ønske å bli selvstendig. Hvorfor ønsker ikke Kosovo å være en del av Serbia? Majoritetsbefolkningen i Serbia består av serbere med ca 83% av landets innbyggere. Kosovo på den andre siden består av ca. 92% albanere. Det er altså store ulikheter i forhold til hvem som bor i Serbia og hvem som bor i Kosovo. Når Jugoslavia gikk i oppløsning og det ble mange nye, mindre land ønsket også Kosovo å bli et selvstendig land. Kosovo mente at de skulle styre seg selv og velge selv hvordan landet skulle se ut. Albanerne i Kosovo følte seg urettferdig behandlet og mente at Serbia behandlet albanerne dårligere enn serberne. Serbia på sin side ville fortsatt ha Kosovo-området som en del av sitt land ettersom det har spilt en stor rolle i deres lands historie. Samtidig som albanerne i Kosovo forsøkte å lage en egen stat strammet Serbia grepet om Kosovo og satt inn militære styrker for å sikre seg kontroll. I krigen var kamper mellom serberne og albanerne, hovedsakelig mellom militæret og opprørsgrupper, men det gikk også hardt utover de sivile. Det ble blant annet funnet ut at mange albanere hadde blitt drept av serbiske militærstyrker uten grunn. Dette skapte stor misnøye for albanerne som mistet familie og venner i angrepet. Mange albanere har derfor utført ”hevnangrep” mot serbere som bor i Kosovo. Selv om det er 92% albanere i Kosovo er det også mellom og serbere som bor i Kosovo. Flere av disse er inneklemte mellom albanske samfunn og er ikke godt likt på grunn av den konflikten som har vært mellom deres folkeslag. Dette gjør at serbiske familier i Kosovo ikke har verken naboer eller venner som liker dem, og de har liten eller ingen støtte i lokalmiljøet. Her kan man gjerne forsøke å stille elevene spørsmål om hvordan de ville opplevd det om alle rundt dem ikke likte dem, de ikke kunne handle på butikken, de måtte dra på skolen i pansrete kjøretøy, om de var eneste elev i klassen ol. Kilder:

9 Kort repetisjon Hvor i verden finner vi Kosovo og Serbia?
Hvem bor i de ulike landene i konflikten? Hvorfor ønsket albanerne i Kosovo å bli et eget land? Hva var årsaken til at konflikten startet? Hvordan kan man unngå slike konflikter? Hvordan påvirker en slik konflikt menneskene som bor der? Hvordan er det å være et sted hvor ingen liker deg? Hvordan er det å leve et sted det har vært krig? Spørsmålene på dette lysbildet kan benyttes som oppsummerende oppgaver eller brukes som fundament for diskusjon i klasserommet. Det er ingen nødvendighet at disse oppgavene fullføres i sin helhet så se an tidsbruken du har tilgjengelig. La gjerne elevene tenke litt for seg selv og deretter snakke sammen i grupper om spørsmålene. Kilde og mer informasjon om konflikten: