Arbeidsgruppen for digitale mapper

Mattias Øhra 07 De som er med:

Mattias Øhra 07 Digitale mapper: Gjennom bruk av digitale mapper skal du kunne iaktta og reflektere over din egen og andre studenters læringsprosess ”En mappe består av en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere fagområder. Samlingen må omfatte elev/studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået I FORHOLD TIL VISSE FELLES OPPSATTE MÅL, (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. i Taube 2000:12. Taubes tilføyelse er uthevet) Eksempler på mapper: lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogikk.htm Filmer: lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htmhttp://www- lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htm

Mattias Øhra 07 Mandat: Digitale mapper har vært en vesentlig del av avdelingens profil, siden 2000[1].[1] Vi får positiv tilbakemelding under Konklusjoner (s 213) i NOKUTs institusjonsrapport, og under Anbefalinger (s 213) står det:positiv tilbakemelding  HVE bør videreutvikle og konkretisere det igangsatte arbeidet med en klarere profil av utdanningen  På flere av målområdene er høgskolen på vei mot å lykkes. Avdelingen har i dag høy kompetanse på bruk av nye digitale medier i lærerutdanningen. Øvingslærerne opplever at kommunikasjonen med høgskolen er blitt bedre, og at partnerskoler er en suksess. Høgskolen har gjennom digitale studentmapper på web langt på vei lykkes med å få studentene til å dokumentere faglige kunnskaper, oppøve didaktiske ferdigheter, styrke de sosiale ferdighetene gjennom samarbeidslæring og refleksjon. [1][1] Se vedtak i avdelingstyret april og mai 2001 samt LU-sak 2001/20 og LU-sak 2001/32

Mattias Øhra 07 Mandat: Digitale mapper har vært HVEs svar på kvalitetsreformens krav om tettere oppfølging av studentene samt underveisvurdering. Målet for arbeidsgruppa blir å foreslå konkrete tiltak, slik at alle fag bruker digitale mapper for å dokumentere fagplanens læringsmål. For noen fag vil tiltakene bidra til å begynne å bruke digitale mapper, for andre fag blir det en videreutvikling. Det skal gjøres en gjennomgang og kartlegging av hvilken praksis som foreligger, samt en gjennomgang av fagplaner. HVE er av KD pålagt å utarbeide en tiltaksplan. Arbeidet med digitale mapper vil bli en del av tiltaksplanen. Arbeidsgruppas forslag til profilering av ALU ved HVE gjennom videre utviklingsarbeid når det gjelder digitale mapper, vil altså følges opp av KD gjennom årlig rapportering. Det blir derfor viktig for arbeidsgruppa å definere kvalitetsindikatorer for rapporteringen.

Mattias Øhra 07 Eksempler på digitale mapper og mappearbeider lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogi kk.htmhttp://www- lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogi kk.htm lu.hive.no/team/t06aa/studenter.htmhttp://www- lu.hive.no/team/t06aa/studenter.htm lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.htmhttp://www- lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.htm Filmer: lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htmhttp://www- lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htm Studentliste Team A1A: Studentliste Team A1B

Mattias Øhra 07 Erfaringer fra gruppen: Viktig med tydelig fagplaner. Her bør man legge inn standardformuleringer i fagplanmalen. Det er viktig å gjøre studentene kjent med fagplanen i starten - altså hvilke mål de skal jobbe med i løpet av studiet, og diskutere med dem hvordan de kan arbeide for å nå dem. Med ”løse” formuleringen i fagplan åpner man for store forskjeller i måten lærerne gjennomfører vurdering/bruk av mapper – noen gjør det, og andre ikke, tilfeldig for studentene.. Oppstramming av fagplan nødvendig?

Mattias Øhra 07 Erfaringer fra gruppen: Arbeidsgruppen bør spille inn nye punkt i mappeinstruksen: Forståelsen for at det trengs standardformuleringer angående mappevurdering, og at de må inn i alle fagplaner, er økende! Det kommenteres også at felles retningslinjene bør være såpass vide at hver lærer føler armslag nok til å forme organiseringen av sitt eget arbeid. Men samtidig er det viktig at det er stramme og klare linjer når det gjelder eksamensform i fagene. Positivt med variasjon, men innenfor gitte rammer

Mattias Øhra 07 Erfaringer fra gruppen: Terminologi: mappeoppgave versus mappekrav, hvert arbeid omtales noen steder som en mappe etc Arbeidsmappene kan inneholde ulike typer arbeider eller oppgaver knyttet til arbeidet med hvert av målene. De kan lage én oppgave for hvert mål, eller de kan jobbe med alle målene i én oppgave. Målene kan nås på flere vis, man må bare bli enig med studentene om hvordan. Det er måten å arbeide på, ved å bruke mappevurdering som en prosess, knyttet til formativ vurdering, og studentenes refleksjon over egen og andres læring, som en ønsker å implementere i alle fag. Initiere og standardisere  Metatekst i presentasjonsmappen  digitale samarbeidsformer  studentenes iagtagelse og refleksjoner over eget og andre medstudenters arbeid  student veileder annen student (Eksempel andreklasse veileder førsteklassestudenter.  skriftlig vurdering av annen student  link på sin side til andre studenters arbeider.

Mattias Øhra 07 Erfaringer fra gruppen: Arbeidsgruppen må sørge for at det lages en mal (for eks i contribute) for hvordan teamsider/seksjonssider skal være på nettet. Hva må være med på sidene? Hvilke linker må være der? Arbeidsgruppen ønsker en standardisering av teamsidene på nett.  F.eks: Store forskjeller på de studentene som f.eks tar musikk i sin profesjonsutdanningen og de som kommer utenfra og tar faget for seg. De første er opplært i bruk av digitale mapper og nettsteder og kommunikasjon på denne måten.

Mattias Øhra 07 Erfaringer fra gruppen: Forslag om kurs/seminar om mappearbeid.  Ledelsen må ta ansvar for opplæringen og legge til rette for kursing og veiledning.  Konkret forslag om en dag til høsten hvor alle øver, presenterer for hverandre hvordan de jobber med mapper Praktisk/estetiske fag. Det kan være vanskelig å dokumentere stemninger, uttrykk osv i musikk og for eks teater.

Mattias Øhra 07 Erfaringer fra gruppen: Gruppen skal diskutere hvorvidt det kan/bør være forskjell i måten mapper brukes på for årsstudenter og lærerstudenter. Utfordrende å få til refleksjon underveis. Hvordan få til en felles forståelse i personalet

Mattias Øhra 07 Mappen har to hovednivåer Mappene har to hovednivåer; henholdsvis  arbeidsmappen og presentasjonsmappen. Begge nivåene konstrueres gjennom at studentene lager en internettside (såkalte webbaserte mapper). I arbeidsmappen legges alle arbeider av stort og smått og av ulike typer.  Tekster, lydfiler bilder film integreres samtidig som strukturen i mappene og mellom mappene bindes sammen av hyperlinker som studentene selv konstruerer. I presentasjonsmappen ligger spesielle arbeider som studenten selv har valgt ut. Disse skal sensureres av ekstern sensor.  Arbeidene i arbeidsmappen skal studenten gjøre rede for i en muntlig gjennomgang av arbeidene som ligger i arbeidsmappen og som har intern sensur. Til sammen legger begge disse vurderingene grunnlaget for endelig karakter (Øhra 2004). Eks fagplan i pedagogikk:

Mattias Øhra 07 Mappeeksamen Presentasjonsmappen teller 49% av sammenlagt karakter i 2. studieår. Presentasjonsmappen vil bli sensurert eksternt på slutten av 4. semester. I slutten av 4. semester skal den enkelte student ha en muntlig eksamen. Arbeider i arbeidsmappen, presentasjonsmappens metatekst og målområdene i pedagogikk med tilhørende pensum legges til grunn. Den muntlige eksamen teller 51% av sammenlagt karakter.

Mattias Øhra 07 Eksempel på metatekst: Presentasjonsmappen skal innholde en innledende metatekst (Maks 800 ord) hvor det redegjøres for følgende:  Refleksjon og begrunnelse for utvalg og kriterier av oppgaver som er valgt til presentasjonsmappen  Refleksjon og egen vurdering av de enkelte arbeidene og deres relasjon til studiets læringsmål  Refleksjon og vurdering av egen arbeidsprosess gjennom året  Refleksjon og vurdering av pensum i studiet  Refleksjon og vurdering av studiet som helhet Fra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07

Mattias Øhra 07 Eksempel på selvvurdering På slutten av høstsemesteret skal hver student fremlegge sine digitale mappearbeider for medstudenter og lærere via storskjerm. Hver student skal her vektlegge:  Refleksjon og faglig analyse av innholdet i egne mappearbeider  Refleksjon og analyse av mappearbeidene i lys av pedagogikkfagets mål.  Refleksjon over pensum  Refleksjon over egen læringsprosess  Den enkelte student skal i sin mappe ha en skriftlig vurdering av en medstudents mappearbeider hvor ovennevnte punkter evalueres Ovennevnte framlegg er obligatorisk og skal være bestått for at man kan gå videre til andre semester Fra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07

Mattias Øhra 07 Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak til interessen for digitale mapper innefor internasjonal skoleutvikling er et ønske om å styrke den formative vurderingen av elever og det læringsfellesskapet de arbeider innefor. Til forskjell fra summativ vurdering som baserer seg på avsluttende, kontrollerende vurdering med tanke på godkjenning, sertifisering og eventuelt også rangering, fokuseres det innenfor formativ vurdering på intervensjoner i læringsprosessen med tanke på utvikling og i å hjelpe eleven eller studenten videre.

Mattias Øhra 07 Formativ vurdering: Vi kan betegne formativ vurdering som vurdering for læring, mens summativ vurdering klan betegnes som vurdering av læring ”Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet." …."Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgvaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet” (St.meld. nr 27 ( )

Mattias Øhra 07 Mapper brukt til støtte for summativ versus formativ vurdering

Mattias Øhra 07 Konstruere digitale mapper selv? Alle data fra våre studenter peker i en klar retning av at studentene selv ønsker å eie og kontrollere sin mappe selv (Øhra 2003a og 2004, Otnes 2002, 2003 & 2004 ). Denne autonomien mener vi er sentral som et suksesskriterium for implementering av digitale mapper. Disse erfaringene er også noe som bekreftes internasjonalt.

Mattias Øhra 07 Konstruere digitale mapper selv? Helen Barret og Johanne Carney påpeker for eksempel at at dette og selv forfatte og konstruerer den digitale mappen så er det sentralt at innehaveren oppnår et eierforhold til sin mappe (Barret & Carney 2005:3). Videre advarer de mot en trend: …toward online assessment management systems that are being called electronic portfolios leads to further confusion in the literature, making it difficult for research to validate the pedagogy. …Many of the assessment portfolio solutions that have been put in place are based upon a positivist model and focus primarily on administrators’ needs for assessment data that can be aggregated. In the name of accountability, are we losing a powerful tool to support deep learning? Are we losing the “stories” in e-portfolios in favor of the skills checklists?… (Ibid:7).

Mattias Øhra 07 Helen Barret og Johanne Carney problematiserer dette ytterligere gjennom det de definerer som conflicting paradigms. De argumenterer for at det er viktig å skille mellom det de kaller electronic portfolios og assessment management systems (AMS[i]) (Barret & Carney 2005).[i] [i] Man kan sikkert diskutere hva som er forskjellen mellom et Learning Management System (LMS) og et Assessment Management System (AMS). Min erfaring er at LMSer i Norge også kan betegnes som AMSer. Her vil nok bransjen selv ha ulike meninger. [i]

Mattias Øhra 07 [FIG 2] Etter Barret & Carney 2005

Mattias Øhra 07 Kritisk dilemmaer ved bruk av digitale mapper Digitale mapper som administrasjonsverktøy eller læringsverktøy? Fare for overproduksjonen av mappearbeider Arbeidene blir i for liten grad diskutert med elever/studentene selv og som arbeider blir de ofte gitt ubeleilig gjennom at de kommer parallelt med andre fag Hvis man ikke er på vakt når det gjelder slik overstyring vil bruken av digitale mapper raskt ende opp som en masende arena hvor aktørene umyndiggjøres gjennom en kommunikasjonsform basert på et inn-put out-put feedback system.

Mattias Øhra 07 En mappe har to hovednivåer Arbeidsmappe: Eksempel Mediekunnskap Mediekunnskap Mappeeksempler Kristins mappeappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen kroppsøving Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

Mattias Øhra 07 Barret Helen. White Paper: Researching Electronic Portfolios and Learner Engagement. Produced for TaskStream, Inc,. as part of the REFLECT Initiative. Barret Helen. & Carney.Johanne. 2005: Conflicting Paradigms and Competing Purposes in Electronic Portfolio Development. Submitted to Educational Assessment, an LEA Journal, for an issue focusing on Assessing Technology Competencies: Black, Paul, Wiliam, Dylan. 1998: Assessment and Classroom Learning. Assessment in Education:, Vol. 5, Issue 1 Black, Paul. & Wiliam, Dylan. 1998a: Inside the Black Box: raising standards through classroom assessment. PhiDelta Kappan, 80(2), Black, Paul. & Wiliam, Dylan. 2003: In Praise of Educational Research: formative assessment. British Educational Research Journal. Vol. 29, No. 5, October Dysthe, Olga 2003: Teoretisk perspektiv. I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag Dysthe, Olga & Engelsen, Knut.Steinar: Digitale mapper ved to lærarutdanningsinstitusjonar. I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Dreyfus, Hubert L. Dreyfus, Stuart E Mind over machine: The power of human intuition and expertise in the era of the computer: The Free Press. New York Dreyfus, Hubert L. 1991: Being-in-the-World. A commentary on Heidegger`s Being and Time. The MIT Press. Heidegger, Martin 1973: Oikos og Techne. Spørsmål om Teknikken og Andre Essays. Ide og Tanke. Tanum Heidegger, Martin 1977: The Question Concerning Technology and Other Essays. Harper Torchbooks. Heidegger, Martin 2005: Being And Time. Blackwell publishing Otnes, Hildegunn Skjermbaserte fellestekster. Digitale mapper og hypertekstskriving. I: Hoel, Torlaug Løkensgard og Sten Ludvigsen (red.): Et utdanningssystem i endring. Oslo: Gyldendal Otnes, Hildegunn. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre i digitale mapper. I: I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Otnes, Hildegunn. 2004: IKT og nye læreprosesser. En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Notat 2 / 2004 Høgskolen i Vestfold Otnes, Hildegunn. 2006: Det dialogiske i det digitale. Doktoravhandling fra NTNU. (Kommer) Øhra, Mattias 2003a IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdfhttp://www- lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdf Øhra, Mattias 2003b: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: Øhra, Mattias 2003c: IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: Øhra. Mattias. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes). En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, Notat 2 / bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/ /notat2_2004.pdfhttp://www- bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/ /notat2_2004.pdf Øhra, M Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud, Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Kilder: