Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Været: temperatur, vind og nedbør
Advertisements

Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forside.
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Krabbe sesongen høsten 2011 Havbris jr
Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag?
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Klima og miljøforandringer – hvordan påvirkes livet i Arktis?
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Bærekraftig utvikling
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
Klimaendringer og havforsurning
Klimaendringer Foto: Kaet44.
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Klimastatus 2012 Meteorologisk Institutt
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Bærekraftig utvikling - miljø
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Heidi Sørensen, statssekretær FNHs årskonferanse 31. mars 2009 Foto: Marianne Gjørv Forsikringsbransjens rolle i klimaarbeidet.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Quiz om vann, klima og faste
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
Regional klimautvikling under global oppvarming
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Regnskog og klima.
På de høyeste bredde-gadene
TEMA: VALG, ANSVAR, UTFORDRINGER LÆRINGSMÅL: -REFLEKTERE OVER ETISKE SPØRSMÅL KNYTTET TIL MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER, FAMILIE OG VENNER -VITE HVA KONSEKVENSETIKK,
En mal for forretningsfolk (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
Temperaturen stiger - hva må vi planlegge for? Ingeborg Gjærum Natur og Ungdom.
Drivhuseffekten av Rune Rogne Bileta og redigert tekst frå
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Den norske tannlegeforening Etter lønnsoppgjøret 2008 Et kort tilbakeblikk på fjorårets oppgjør og lønnsstatistikk.
Kristiansund og Nordmøre Næringsforums medlemsundersøkelse Finn Backer
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Undervisningsoppgaver høst 2016
Noen tanker om klimautfordringen(e)
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
Hvem stemmer på hvilke partier?
Kaffeinfo v/Seksjon for klimainformasjon Knut A. Iden
Jordens klima i endring Helge Drange
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Kostnadsutvikling fosterhjem
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
KLIMA.
Undervisningsoppgaver høst 2016
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?

Nyheter i dag: Polhavet smelter i rekordfart Polhavet smelter i rekordfart

Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt - mars 2007 Marstemperaturen er den høyeste som er registrert for Norge som helhet. Månedstemperaturen var betydelig over normalen i alle deler av landet og en rekke stasjoner satte nye rekorder, Svalbard inkludert. For Vestlandet som helhet var månedstemperaturen 3,3 °C over normalen. Det er hele 0,5 °C høyere enn forrige rekord fra En rekke steder i landet registrerte også nye rekorder for maksimumstemperatur i mars. Månedsnedbøren for landet som helhet var som normalen. Deler av Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag fikk % av nedbørnormalen. Marstemperaturen er den høyeste som er registrert for Norge som helhet. Månedstemperaturen var betydelig over normalen i alle deler av landet og en rekke stasjoner satte nye rekorder, Svalbard inkludert. For Vestlandet som helhet var månedstemperaturen 3,3 °C over normalen. Det er hele 0,5 °C høyere enn forrige rekord fra En rekke steder i landet registrerte også nye rekorder for maksimumstemperatur i mars. Månedsnedbøren for landet som helhet var som normalen. Deler av Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag fikk % av nedbørnormalen.

Relevante websider: En eksotisk en: og den viktigste: /AThttp:// /AT

Drivhuseffekten Drivhuseffekten Drivhuseffekten

IPCC’s konklusjon Klimaet er i endring Klimaet er i endring Selv om det globale klimaet ikke er stabilt, har klimaendringene de siste hundre årene vært betydelige sett i et tusenårsperspektiv (Se figur 1). Selv om det globale klimaet ikke er stabilt, har klimaendringene de siste hundre årene vært betydelige sett i et tusenårsperspektiv (Se figur 1). FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin fjerde hovedrapport fra 2007 med at Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin fjerde hovedrapport fra 2007 med at Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. FNs klimapanel (IPCC) FNs klimapanel (IPCC) Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,74 °C over de siste 100 år og at hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder. Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,74 °C over de siste 100 år og at hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder.

Konsekvenser

Konsekvenser For klodens regionale og gjennomsnittlige temperatur For klodens regionale og gjennomsnittlige temperatur For biodiversitet For biodiversitet For havnivå For havnivå For havstrømmer For havstrømmer For ekstremvær For ekstremvær For vannforsyning For vannforsyning For landbruk For landbruk

Havstigning Havstigning En oppvarming av kloden vil føre til et stigende havnivå. Dette skyldes i første rekke to forhold. Når temperaturen i havet stiger vil vannmassene utvide seg slik at havet stiger. Dessuten kan en temperaturøkning over land føre til at ismasser smelter slik at mengden av vann som renner ut i havet vil øke. Begge disse prosessene foregår over et langt tidsrom. En oppvarming av kloden vil føre til et stigende havnivå. Dette skyldes i første rekke to forhold. Når temperaturen i havet stiger vil vannmassene utvide seg slik at havet stiger. Dessuten kan en temperaturøkning over land føre til at ismasser smelter slik at mengden av vann som renner ut i havet vil øke. Begge disse prosessene foregår over et langt tidsrom. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 °C regner IPCC med at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 cm fram til Det kan være store lokale variasjoner i hvordan endringen i havnivå slår ut. På grunn av systemets treghet vil havet fortsette å stige i mange århundrer etter at CO2-utslippene eventuelt er stabilisert. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 °C regner IPCC med at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 cm fram til Det kan være store lokale variasjoner i hvordan endringen i havnivå slår ut. På grunn av systemets treghet vil havet fortsette å stige i mange århundrer etter at CO2-utslippene eventuelt er stabilisert.

Hva kan en temperaturendring på 3,5 - 5 grader føre til?

Føre var? Hva skal vi tro på? Hva skal vi tro på? Hva skal vi gjøre? Hva skal vi gjøre? Slutte å kjøre bil?Slutte å kjøre bil? Slutte å spise hamburger?Slutte å spise hamburger? Slutte med sydenreiser?Slutte med sydenreiser? Eller akseptere høyere bensinpriser? Eller akseptere høyere bensinpriser?