Teaterteori og treningsformer Teaterfornyerne i det 20.århundret(1900-tallet) og fram til idag

Hvem var teaterfornyerne? Stanislavskij Artaud Brecht Grotowskij Barba Boal Brook Dario Fo Representanter for nyere former

Konstantin Stanislavskij (Russland) 1863–1938 Begynte med å utvikle trening av skuespillere etter en metode Dannet skuespillerutdanning. Prinsipp: Fysiske handlingers metode Troverdighet i spillet Dannet eget teater i Moskva Brukte nyskrevne tekster av Tsjekov

Lee Strasberg (USA) Utviklet egen tolkning av Stanislavskij´s metode for trening av filmskuespillere ”Actor´s Studio”, 1950-årene til idag Sansetrening og gester for å raskt kunne gjenkalle egne emosjonelle minner på filmtagning Film og teater ulike medier, ulike behov for skuespillertrening og uttrykk

Antonin Artaud (Frankrike) Videreførte i sine bøker og teorier ideer fra Stanislavskij om troverdighet og ærlighet for skuespilleren Så Balinesisk teater/dans og andre asiatiske teaterformer i Asia

Artaud forts. Kalte sitt teater ”Grusomhetens teater”. Teater skal ikke være vakkert men så grusomt som livet er, med hat, krig, skam, sorg osv. Teaterforestillingen skal føre til skuespillerens og publikums erkjennelse av livet Skuespilleren måtte framstille det ærligste i seg selv i sitt uttrykk, for at publikum - ved å se skuespilleren - skulle oppnå erkjennelse

Berthold Brecht (Tyskland) Skrev sine egne teatermanus Dannet egen teatergruppe (Berlinerensemblet) Innførte episk dramaturgi, hvor fortellerrollen tar kontakt med publikum Ønsket å bevisstgjøre publikum gjennom brudd i framstillingen (Fremmedgjøring/”Verfremdung”) pauser med spørsmål og kommentarer som skulle få publikum til å tenke over det de så i forestillingen

Brecht forts. Kalles politisk teater, opptatt av sosial ulikhet og urettferdighet Like opptatt av form som av innhold Inspirert av både Stanislavskij, Artaud, asiatisk teater og Chaplin Brukte og blandet vaudeville, komedie, akrobatikk, og realisme

Jerzy Grotowskij (Polen) Dannet sitt teater i Opole, Polen Lærte av Stanislavskij og fysiske handlingers metode. Deretter endret han syn på replikktekstens betydning i teater skuepillerens tolkning av tema skulle være av fysisk kroppslig art like mye som eller mer enn kognitiv og verbal

Grotowski forts. la mer vekt på bevegelse og fysisk spill enn Stanislavskij, og dannet ny skuespillertrening la vekt på forholdet mellom skuespilleren og rommet, som formidler av teaterforestillingens innhold

Grotowskij forts Også inspirert av Artaud Og av Brecht Ville at skuespilleren skulle bidra til menneskers erkjennelse av livet Og av Brecht Ville at publikum skulle involveres i spillet. Løste dette bl.a. ved å plassere publikum på ulike vis i scenografien, mellom skuespillerne

Eugenio Barba (Italia, Danmark) lærte av Grotowskij i Polen inspirert av Stanislavskij, Artaud, Brecht Inspirert av østens teaterformer, asiatisk skuespillertrening og spillestiler i andre deler av verden Dannet eget teater i Oslo, flyttet gruppen til Holstebro, Danmark

Barba forts Vekt på fysiske treningsmetoder som hos Grotowski videreutviklet fysiske treningsformer med skuespillerne sine Utviklet komposisjon av skuespiller/scenografiske objekter/ bevegelse i rom

Barba forts Bruker bl.a. simultan dramaturgi Konseptet ”Barter” ISTA teaterfolk og folkekunstnere i ulike deler av verden møtes og viser hverandre sine arbeider. Hvis de fra fattige land ikke kan betale for forestillingen er utvekslingen (”byttet”/Barter) regnet som betalingsmiddel ISTA International school for Theatre Anthropology

Augusto Boal (Brasil) Politisk teater i Brasil Inspirert av Brecht Vil ha aktivt, ikke passivt, publikum Vil ha bevissthet og samfunnsendring Teatret skal være ”øvelse på virkeligheten” Dannet ”Teatro Arena”/Arenateatret De undertryktes teater Billedteater, Forumteater, Usynlig teater

Boal forts Måtte flykte til Europa Lite politisk undertrykkelse i Europa Ny definisjon, psykologisk, mellommenneskelig, samfunnsmessig undertrykkelse Politisk endring i Brasil Boal ble valgt lokalpolitiker med teatergruppen sin som ”sekretærer”/politiske ”konsulenter”, en periode

Peter Brook (England, Frankrike) Brook er inspirert av Stanislavskij, Brecht, Artaud, Barba m.fl, og ikke-vestlig teater Vil lage teater som kommuniserer på tvers av kulturer Opprettet Internasjonalt senter for teaterforskning i Paris Renset scenerommet for unødige virkemidler – The Empty Space

Brook forts Har satt opp Shakespeare´s ”Stormen”, og det indiske eposet (Mahabharata) mm Bruker skuespillere fra Royal Shakespeare Company og fra andre kulturer Skrevet mange bøker basert på sine erfaringer

Dario Fo (Italia) Politisk komedie, farser Viderefører og utvikler folkelige teaterformer Opptatt av det improvisasjon og det gestiske språket i teatret Kona Franca Rama kommer fra italiensk gjøglerslekt, som stammer fra commedia dell´arte-tradisjonen Fo og Rama er hovedskuespillerne i teatret

Dario Fo forts Skriver manus tekster (50+) Noen fullstendige tekster ikke og noen mer som scenario - utgangspunkt for skuespillerens bearbeiding Fikk Nobels pris i litteratur i 1997 Bruker former som komedie, gjøgling, satire, burlesk humor, klovneri og pantomime

Representanter for nyere teaterformer Wilson Performance Art andre

Teaterfornyerne oppsummering Stanislavskij utviklet og endret sin teori og praksis gjennom hele sitt yrkesliv, og de andre fornyerne oppfatter han som sin inspirator selv om de skapte et annet teateruttrykk selv Stanislavskij er representant for psykologisk realisme Derfor er ikke alle punktene nedenfor relevant for hans bidrag til fornying av teatret

. Stanislavskij brukte Tsjekhovs på den tiden nyskrevne stykker som de kunne tilpasse til ny spillestil Grotowski m.fl tok avstand fra vekt på tolking av teksten og det talte ord (replikk) som bærer av stykkets konsept Tekst og replikk ble i eksperimentelt teater sidestilt med andre uttrykksformer i teater Lyd, bevegelse, lys, rom, publikumsplassering mm

fornyere tok avstand fra Sjangre Spillestil og skuespillertrening Manus Drift av teatrene

sjangre Psykologisk realisme Med forbehold . ”oppskriftsdramatikk” – regler for hvordan man gjør en oppsetning

Spillestil og skuespillertrening Stjernestatus på få skuespillere, småroller fikk ingen oppmerksomhet Affekterte og melodramatiske skuespillerprestasjoner Ingen systematikk i skuespillertrening, overlatt til dagsform og klisjéer

Manus Litterære manus Vekt på tolkning og fremføring av teksten og det talte ord (replikk) som bærer av stykkets konsept

Drift av teatrene Privat eller statlig eierskap Teatersjefens og regissørens teater contra skuespillerens teater

Hva ble fornyet?

Nye begreper ”den oppbrutte enhetens dramaturgi” ble innført Men ikke én dramaturgi eller entydige kjennetegn (Gladsøe mfl 2005:120)

. Reteatralisering Fra tekst (manus) til mer formmessige aspekter og den teatrale montasjen av disse Virkemidler som rom, lys, bilde, bevegelse, gester, rytme, lyd, musikk og stemme Utgjør teaterets materielle substans

Spillestil og skuespillertrening Stanislavskij var fornyer på skuespillertrening I utgangspunktet innenfor realismesjangeren, men Meyerhold og Grotowski var elever hos Stanislavskij – og de utarbeidet reteatrale eksperimenter

Spillestil og skuespillertrening forts Alle roller skulle få regi og få betydning Størst mulig ”ekthet” på scenen ble et mål i realistisk spillestil (Stanislavskij) Idealet om størst mulig ”ekthet” på scenen ment i utvidet forstand i andre teaterformer/stiler Systematikk i skuespillertrening med vekt på kroppsspråk og stemme

Ulike former for metoder og treningsformer ”Grusomhetens teater” (Artaud) ”Hellig, rituelt teater (Grotowskij) Gruppeteatre i USA og Europa Utfordret tabu-grenser med for eksempel nakenhet Brukt som møte med noe ”ekte”

Manus Skrevne (kjente og ukjente) drama brukt som utgangspunkt for eksperimentering Skrevne drama har ikke opphøyd status som premiss for forestillingens form og innhold Også andre typer tekster og deler av tekster brukt som utgangspunkt Skreven tekst kan være likestilt eller underordnet andre deler av teatrets formspråk

Drift av teatrene Gruppeteatre Såkalt ”Skuespillerens teater” Med ”flat (ikke hierarkisk) struktur” Såkalt ”Skuespillerens teater” Mer kontroll og innflytelse fra skuespilleren Selvstyrt utarbeidelse av materiale Men for eksempel Brecht, Grotowski og Barba hadde/har regi-og montasjekontroll Oppsøkende teater I skoler, fabrikker oa For eksempel Boal´s teaterkonsept, og Barba og Brook´s internasjonalisering