Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fagoppgave Justert formulering
Advertisements

Kapittel 2: Investeringsanalyse
Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Del 2: Personlig økonomi.
Kapittel 6: Andre lønnsomhetsmetoder
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kap 5 The discounted cash flow approach
Del 2: Personlig økonomi.
Managerial Decision Modeling
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Kapittel 9: Sammenkoplede investerings-
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Module 9: Company Capital Structure
Kapittel 11: Investeringsanalyse og prisstigning
Kapittel 7: Prosjektanalyse og evaluering
Kap 9 Simple risk techniques
Kap 3 Traditional methods of investment appraisal
Corporate Finance Planlegging og kontroll. Investeringsprosessen Vi har hittil bare behandlet en snever del av investeringsprosessen, kun regneteknikker.
Corporate Finance Kap 1 Financial decision making.
Finansiering og investering Vårsemestret 2005 Undervisningen Inndeles i tre hovedtemaer: 1.Investering under sikkerhet 2.Investering under usikkerhet.
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Kapittel 6: Gjeldsgrad og risiko
FINANSIELL ØKONOMI Øyvind Bøhren og Dag Michalsen Fagbokforlaget 2012
Prognose av framtidig etterspørsel
Kapittel 12 – Noen begreper
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 5: Nåverdi og internrente
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Hvorfor skal vi lage den og hva skal den inneholde?
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 7 Lønnsomhet
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 8 Kapitalkostnad.
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
Kapittel 10 Finansiering
Kunnsign TBH Forretningsplanen For å holde orden i sysakene - Forretningsplanen hjelper til med å strukturere, videreutvikle og planlegge din nye.
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 4 Grovvurdering.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 8 Beregning av avkastningskrav.
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
Kapittel 7 Kapitalkostnad. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 7 skal du kunne: 1.Beregne forventet verdi, varians, standardavvik.
Gruppe 4 Privat somatisk sykehjem BUS436 Prosjektanalyse Norges Handelshøyskole 2009 Ola Wedøe – s Vegar Strand – s Krister Eriksen – s
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kapittel 4 Lønnsomhet. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 4 skal du kunne: 1.forklare det økonomiske innholdet i begrepene.
Kapittel 1 Oppvarming. Læringsmål Etter å ha jobbet med læreboken og hjemmesiden til dette kapitlet skal du: 1.kunne beskrive sentrale kjennetegn ved.
Kapittel 2 Budsjettering (av kontantstrøm). Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 2 skal du kunne: 1.Forklare hvorfor prosjektanalyser.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Milliardær med flaks Oppgave: 1.Beregn årlig realavkastning etter skatt regnet i prosent. 2.Bruk KVM til å tallfeste hvilken risiko investoren har tatt.
Kapittel 10 Prosjektvett Tilleggsfil. Bruk verktøyet riktig.
Kapittel 10 Prosjektvett. Læringsmål Etter å ha jobbet med læreboken og hjemmesiden til kapittel 10 skal du kunne: 1.Redegjøre for de ni punktene i prosjektvettplakaten.
Kapittel 3 Diskontering Tillegg
Kapittel 9 Gjennomføring
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 1 Oversikt
Kapittel 1 Oppvarming.
Kapittel 3: Renteregning
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 7: Economic Exposure
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Investering og finansiering INEC 1800
Kapittel 7: Prosjektanalyse og evaluering
Kapittel 11: Investeringsanalyse og inflasjon
Rentabilitetsanalyser
Kapittel 11: Investerings-analyse og inflasjon
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Utskrift av presentasjonen:

Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum Kapittel 10 Prosjektvett Oppsummering BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Læringsmål Etter å ha jobbet med læreboken og hjemmesiden til kapittel 10 skal du kunne: Redegjøre for de ni punktene i prosjektvettplakaten. Forklare sammenhengen mellom lønnsomhet og øvrige mål for bedriften. Forklare hvordan en grovanalyse gjennomføres og hvilket formål den har. Forklare hvorfor kontantstrøm og kapitalkostnad må ha samme forhold til skatt, finansiering og prisstigning. Redegjøre for hvordan prosjektanalysen kan legges opp slik at dobbeltelling for risiko og lav variasjon i risikotillegget unngås. Forklare hvorfor positive nåverdier ikke gror på trær og derfor må begrunnes økonomisk. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

”The business of business is business” 1 - Mål og restriksjoner Jens Petter Ekornes Milton Friedman Vi synes det er gøy å lage møbler. Lønnsomhet trenger vi for at moroa ikke skal ta en brå slutt. ”The business of business is business” BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

CSR BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

2 – Let etter alternativer Klargjør hva vi ellers ville ha gjort. Finnes det et enda bedre alternativ? Ved gjensidig utelukkende alternativer: Ikke kun se på differanseinvesteringen. Hvis begge alternativene er ulønnsomme vil vi velge det minst ulønnsomme. Burde valgt null-alternativet. Presiser hvilke alternativer som er forkastet. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Let etter alternativer ville Hva kunne vi ellers ha gjort? BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Hvor i boken? BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

3 – Kartlegg konsekvenser Vurder viktighet. Innsatsen i prosjektanalysen må stå i forhold til prosjektets verdiskapning. Budsjetter kontantstrøm – ikke regnskapsresultat. Suppler analysen med viktige ikke-økonomiske konsekvenser som er utelatt. Klargjør forutsetningene som legges til grunn. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Kartlegg konsekvenser og vurder viktighet BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Se fremover Avgjør prosjektets skjebne ut fra framtidige muligheter – ikke tidligere meritter. Budsjetter framtidige konsekvenser som følge av å gjennomføre et prosjekt – historiske verdier påvirkes ikke. (Som en allerede gjennomført markedsundersøkelse.) Størrelser som ikke blir påvirket av om prosjektet gjennomføres eller ei skal ikke med i kontantstrømmen. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

4 – Fjern skylapper Husk konsekvenser utenfor vår avdeling og bedrift. Utvidelse i produksjon kan medføre økte kostnader i lager, personalavdeling, etc. Ta hensyn til konsekvenser via komplementær- eller substitutteffekter. Endringer kan også påvirke markedet og konkurrentene. Kartlegg også eksterne virkninger. (Lokalsamfunn, miljø, …) BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Fjern skylapper Aldri så galt… (at det ikke er godt for noe) It's an ill wind …. (that blows nobody any good) Er det bare negativt at noen sopp er giftige? Mange er så redd for å få i seg giftig sopp at de ikke tør plukke noen slags sopp. Dermed blir det flere sopp til dem som har den nødvendige kunnskapen. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

5 – Bland ikke hummer og kanari Kontantstrøm og diskonteringsrente skal ha samme basis. Omgjøring av fysiske enheter til verdi (kg til kr etc.) Nominelle og reelle kroner (avskrivinger og avdrag er alltid nominelle beløp). Kontantstrøm i nominelle eller reelle verdier, før eller etter skatt, totalkapital eller egenkapital, sikker eller usikker. Kapitalkostnaden må ha samme benevning som kontantstrømmen! Må også være i samme valuta. («Billige lån i Sveits»?) BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Hummer og kanari Her går det lett i ball for noen og enhver. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

6 – Pass deg for prosenter Maksimer nåverdi – ikke internrente. Vi lever av kroner, ikke prosenter. Velger du: 50% av 1 krone 10% av 50 kroner Sammenlign absolutte verdier (kroner) – ikke relative verdier (%) BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Pass deg for prosenter Maksimer nåverdien Ikke maksimer renten BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

7 – Vurder risiko Varier risikotillegget og illustrer følsomhet. Ulike prosjekter har ulik risiko. De har dermed også ulik kapitalkostnad. Bruk i tillegg stjernediagram og risikofri rente for å illustrere usikkerheten i nåverdien. Risikoen er avhengig av hvem som er eier. For diversifiserte eiere er kun systematisk risiko relevant. (Kapitalverdimodellen) BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Vurder risiko BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Sensitivitetsanalyse Husk at følsomhetsanalysen er: Partiell kan bare endre en faktor om gangen. Passiv ser bort fra mulighet til å endre tilpasning etter hvert som vi får ny informasjon; positiv eller negativ. Pessimistisk tar ikke hensyn til at noe av den totale risikoen ved et prosjekt er usystematisk for eierne og dermed irrelevant. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Unngå sikkerhetsillusjon Analyseresultatet er ikke mer pålitelig enn forutsetningene. Langsiktige prognoser inneholder stor grad av usikkerhet. Avrundinger gjøres til slutt – for eksempel nåverdi i hele tusen eller hundre tusen, og internrente uten desimaler og som et ca. tall. Suppler analysen med flere scenarier. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

8 - Hev blikket Positive nåverdier bør inkludere en begrunnelse for hvorfor dette prosjektet er spesielt lovende for nettopp oss. En produktidé som andre ikke lett kan kopiere. Høy pris og stort volum fordi behovet er stort og tilbudet lavt. Ingen konkurrerende substitutter i nær fremtid. Har spesiell effektiv produksjonsprosess. etc. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Betvil finansieringsgevinster Mye gjeld øker sjelden lønnsomheten – egenkapitalkostnaden stiger med gjeldsgraden. Selskapets verdier skapes normalt gjennom investeringsprosjektene. Uten subsidiert finansiering skyldes gevinster ved høy gjeldsgrad manglende kostnadsbelastning for finansiell risiko i diskonteringsrenten. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

Likevekt og ulikevekt I forandringens vind søker noen ly, andre bygger vindmøller. En positiv nåverdi krever en forklaring. Bølgene symboliserer ulikevekt, surferen illustrere en som klarer å utnytte ulikevekt til å komme seg fremover (og å ha det gøy). BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen

9 - Beregn ditt publikum Gjengi prosjektets forretningsidé og relater til bedriftens strategi. Presiser dine forutsetninger. Klargjør implisitte antakelser, bakenforliggende analyser, gitte restriksjoner, kritiske suksessfaktorer og beste alternativ. Vurder omgivelsens reaksjoner og diskuter mottrekk og retrettmuligheter. Vis grovanalyse og hovedtall og plasser detaljer i vedlegg. Diskuter relevante momenter som ikke er inkludert i nåverdiberegningen. Redegjør for relevante kilder til prosjektets lønnsomhet. Illustrer følsomhet oppover og nedover. Beregn ditt publikum. Marker tiltro til egen analyse ved å datere og signere. BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2b Rasmus Rasmussen