Stemmer i Hamsuns romaner
Disposisjon 1.Stemmer; polyfoni og heteroglossia 2.Romanpersonenes stemmer 3.De eksplisitte fortellerstemmene 4.Den implisitte fortellerstemmen – ironi 5.Åtte lesemåter av Sult
Polyfoni og heteroglossia Romanen fylles av personenes individuelle stemmer, slik vi møter dem bl.a. gjennom deres replikker Man kan iaktta flere fortellerstemmer som utsier fortellingen, også innafor én og samme roman Leseren kan høre og skape seg flere fortellerstemmer enn de man umiddelbart kan karakterisere som intenderte fra forfatterens side. Dette synspunktet henger delvis sammen med den tyske romantikeren og litteraturkritikeren Friedrich Schlegels ironibegrep. Et ironibegrep som seinere har gått under betegnelsen ”romantisk ironi” eller ”global ironi”.
De eksplisitte fortellerstemmene den helt anonymiserte jeg-fortelleren som er hovedperson og deltaker i sin egen fortelling den navngitte jeg-personen som er hovedperson og deltaker i sin egen fortelling den navngitte jeg-personen som ikke er hovedperson i fortellingen. Han er til stede der hendelsene skjer, men hans rolle er hovedsakelig å være observatør. 3. personsfortelleren
Åtte lesemåter av Sult selvbiografisk roman kunstnerroman psykologisk roman symbolsk roman modernistisk roman ironisk roman svart komedie karakterkomedie