Lokal klimaplanlegging Klimaplanprosjektet www.hivolda.no/klimaplan Sveinung Dimmen HVO 25.09.08.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Advertisements

Strategisk ledelse og IKT
Kjell Sandli Daglig leder Hareid Fastlandsamband A/S
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Nordisk GIS – konferanse 2003 Lillestrøm GisLink – kart og fagdata på nett Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Fylkesmannen.
Ny rammeplan for barnehagen
Kystprogram Hemne – Frøya – Hitra – Ørland – Bjugn – Rissa – Åfjord – Roan Glitrende kystperler på en snor Prosjektplan for perioden november 07 - juni.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Framtidens byer Status og Handlingsprogrammet For Framtidens byer Formannskapet Tone Skau Jonassen.
Aktørenes roller i planprosessene
Nasjonalt fond for lokale klimatiltak STATLEG KJØP AV LOKALE KLIMAKUTT
Bærekraftig utvikling Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
ENERGI- OG KLIMAPLAN KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune ønsker velkommen til møte for oppstart av Energi- og Klimaplan for Kongsvinger 13. august.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Kommunereformen Fellesmøte Styringsgruppen og Referansegruppen v/ordfører Ove Silseth og rådmann Ole Bjørn Moen 1 Eide kommune.
Herøy vidaregåande skule Avd Herøy Herøy vidaregåande skule Avd Herøy Ligg sentralt plassert. Tett ved: Ligg sentralt plassert. Tett ved: -Herøy.
Revisjon av kommunikasjonsstrategien for Møre og Romsdal fylkeskommune Presentasjon for OD-møte september 2014.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nordland.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
Tverrfaglig samarbeid er ditt ansvar! Flink med folk i første rekke Fagnettverkssamling Royal Garden Trondheim, 19.juni 2009 Ann Sissel Misund Nedberg,
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Vurdering av konsekvensar av klimaendringer i Sogn og Fjordane Innleiing på arbeidsseminar om klimasårbarheit arrangert av Sogn og Fjordane.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Høyringskonferanse 7. mai 2007 Fylkesmannen og den regionale inndelinga –Basis for Fylkesmannen –Prinsipp –Stoda i Sogn.
Vilkår for regional samfunnsutvikling
Regional planstrategi
SAMARBEID KRISTIANSUND ÅLESUND MOLDE. Målsetting for samarbeid Bli betre saman enn kvar for seg Tydelege, aksepterte mål Korsiktige/ langsiktige strategiar.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
Grønne energikommuner Klima-og energi Mona Nilsen, rådgiver Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner.
Kommunal planstrategi Temadag Regionalt planforum 12. april 2016.
Lena Ringsbu Stokke Rådgiver med ansvar for kommunal sektor Stiftelsen Miljøfyrtårn
Innspel til folkehelsearbeidet Møre og Romsdal Roar Amdam Høgskulen i Volda
Samfunnsviternes miljøpolitikk. Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske.
Samarbeid mellom: – Innovasjon Norge – Hoppid.no – Ålesund kunnskapspark (hoppid.no kontor for Herøy, Ulstein og Hareid) – Sunnmøre kulturnæringshage.
Bakgrunn for reforma Oppdraget frå stortinget Utgreiingar som er gjennomført Krav til fremdrift Saka i dag: Forhandlingsutvel og mandat.
-Ein tydeleg medspelar Møre og Romsdal fylkeskommune Anna-Marie Hatlestad - FoU-rådgiver, Regional og næringsavdelinga Regionalpolitisk verksted om smart.
Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane Samhandling for Grønt skifte.
Initiativet var tatt av Pf M&R hvor vi initierte et prosjekt inn i regional delplan for folkehelsene Målet var å få etablert et prosjekt.
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Kommunal planlegging.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Samhandling for effektive planprosesser
Bærekraftig samfunnsutvikling
Næringslivsdokumentasjon Problemer, muligheter, løsninger
Mobiliseringskonferanse Interreg
Bærekraftig samfunnsutvikling
SAMARBEID SØRE SUNNMØRE Hareid, Herøy, Ulstein, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta   Ein ledd i organisasjons og evalueringsprosjektet.
Samordningsforsøket – hva har vi lært?
Gjennomgang av ei satsing i næringsforum
Oppsummering av FOU - prosjekt
Hvordan støtte kommunene med å få oversikt over folkehelsen – og kommer vi videre fra oversikt til handling? Sigri Spjelkavik – rådgivar folkehelse.
2-årig masterprogram Energi
Implementering av kompetanseplaner/strategier
Nettverk for berekraftige bygg i Møre og Romsdal
Frode Kyrkjebø, dagleg leiar, KS Sogn og Fjordane
Utskrift av presentasjonen:

Lokal klimaplanlegging Klimaplanprosjektet Sveinung Dimmen HVO

Bakgrunn for klimaplanprosjektet - eit lokalt forankra samarbeidsprosjekt med ni pilotkommunar Klimaspørsmål på den politiske dagsorden –Global oppvarming som flg av menneskeskapte klimagassutslepp er viktigaste og største miljøutfordringa verdssamfunnet i dag står overfor (jf. FNs klimapanel IPCC) Omfang og kompleksitet –Klima- og miljøproblema kjenner ingen grenser –Tenke globalt – handle lokalt Oppfylling av nasjonale klimamål –Krav om tverrfagleg samhandling på tvers av forvaltningsnivå og mellom offentleg, privat og frivillig sektor –Felles innsats/dugnad Kommunane spelar ei nøkkelrolle –Viktig verktøy: Utarbeiding av kommunale energi- og miljøplanar

Avgrensing og omgrepsavklaring Klimaplan nytta som eit overordna omgrep –Andre tilgrensa omgrep Energi- og miljøplan Energi- og klimaplan Miljø- og energiplan Med omgrepet lokal klimaplan forstår vi: –Ein plan som skal medverke til lågast mulig miljøbelastning frå lokalsamfunnet, gjennom effektiv energibruk, god utnytting av lokale fornybare energiressursar, god arealplanlegging og fokus på klimatiltak generelt.

Klimaplanprosjektet har eit todelt siktemål Del 1: Utvikling av eit konsept for kommunale klimaplanar –Med ni utvalde pilot-kommunar Del 2: Utvikling av eit eige vidareutdanningsstudium i lokal klimaplanlegging –Kan inngå som valfri modul i mastergradsutdanninga i Samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda

Bak Klimaplanprosjektet står ei tverrfagleg prosjektgruppe Enøk-senteret i Ørsta (ENØK) –Harald Lillebø, Torger Mjønes Tussa Kraft (TK) –Per Atle Røe Volda og Ørsta reinhaldsverk (VØR) –Petter Bjørdal Møreforsking Volda (MFV) –Susanne Moen Ouff, Anders Tønnesen Høgskulen i Volda (HVO) –Nathalie Homlong, Nils Magne Magerøy, Sveinung Dimmen Prosjektgruppa representerer ulike fagmiljø og ulik fagkompetanse

Deltakande kommunar Klimaplanprosjektet blir utvikla i tett samarbeid/dialog med 9 utvalde pilotkommunar på Sunnmøre og i Nordfjord: Volda Ørsta Ulstein Hareid Herøy Vanylven Sande Hornindal Sula

Finansieringskjelder/samarbeidsaktørar: –Prosjektet har ei økonomisk ramme på vel 2 mill NOK –Økonomiske støttespelarar både sentralt, regionalt og lokalt: Husbanken Møre og Romsdal fylke KS Møre og Romsdal Høgskulen i Volda Tussa Nordea deltakande pilotkommunar

Litt meir om innhald, status og vidare framdrift… –utvikling av eit konsept for lokal klimaplanlegging med pilotkommunane som aktive medspelarar –nettverksorganisering –prosessorientert –viktige siktemål: teste ut konseptet i praksis erfaring og læring gjennom dialog og samhandling overføringsverdi for andre kommunar utarbeiding av eigne lokalt forankra klimaplanar

Frå prat til praksis Målet er at konseptet på ein pedagogisk måte skal vise kva ein lokal klimaplan bør innehalde og korleis prosessen fram mot ein plan kan gjennomførast Planen vil innehalde konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer for gjennomføring Omfattar søkelys på konkrete tiltak knytt til –Energi –Transport –Forbruk –Avfall

Energibruk – og energiforsyning…

Transport, transportformer og arealbruk…

Forbruk og forbruksmønster…

Avfall – og avfallshandtering…

Kartlegging av problemområde og aktørar Samanhengen mellom energibruk og miljø er tydeleg for dei fleste Søkelys på ulike typar tiltak som gir direkte og indirekte miljøgevinst Ei planmessig styrt utvikling vil i mange tilfelle sikre både rimelegare, tryggare og ikkje minst meir miljøvennleg energiforsyning Viktig å avdekke kjeldene til utslepp av klimagassar i norske kommunar Kven står bak utsleppa, kven blir påverka og kven kan påverke?

Mobilisering, lokal forankring og legitimitet Utarbeiding av lokale klimaplanar krev mobilisering av ulike aktørar gode utviklingsprosessar med vekt på samhandling, brei deltaking og lokal forankring tilstrekkelig legitimitet –tverrfagleg prosjektorganisering –samhandling mellom privat, offentlig og frivillig sektor –kopling til system og rutinar for kommunal planlegging og forvaltning

Samarbeid og samordning Klimaplanprosjektet vil bli utvikla og gjennomført i nært samarbeid og/eller som eit supplement m.a. til: KS MR; klimanettverk MR fylke; fylkesdelplan Enova; oppstartkurs Viktig å utveksle erfaringar og lære av kvarandre; mange spørsmål og mange svar…

Prosjektplan; status og framdrift… A. Planarbeid i pilotkommunane; tidsramme: jan 2008 – mars 2009 Oppstartsmøte (feb. 2008) Fem workshops/fellessamlingar i løpet av 2008 –Energibruk –Transport –Forbruk –Avfall –Oppsummering Workshops gir … –Verktøy til pilotkommuner –Utveksling av erfaringer –Vidare oppfølging gjennom kommunevise arbeidsmøte B. Undervisningstilbod HVO; blir utvikla parallelt med del A Utarbeiding av studieplan Undervisningsstart h-09?

Oppsummering og utfordringar vidare… Klimautfordringane er store og komplekse; krev (straks-)innsats og tiltak på ei rekke ulike område og forvaltningsnivå Tverrfagleg og tverrsektoriell tilnærming; krev samhandling og samarbeid, felles dugnadsinnsats Vekt på prosess og dialog; engasjement, entusiasme, deltaking og lokal forankring Politisk tyngde; kommunestyrevedtak og formell planstatus Fokus på tiltak og gjennomføring; prioritering og konkretisering (med både pisk og gulrot som verkemiddel) Ingen fasitsvar; men prosjektorganiseringa sikrar læring og erfaringsutveksling under vegs….

Vidareføring Dei fleste norske kommunar har enno ikkje starta arbeidet med kommunale klimaplanar Gjennom Klimaplanprosjektet i Volda er det utvikla eit konsept som også vil kunne nyttast som grunnlag for vidareføring i samarbeid med andre kommunar Skissere ulike modellar og tilnærmingsmåtar tilpassa situasjonen i kommunane NB! Klimaplanarbeidet blir aldri avslutta; stadig nye utfordringar, ny kunnskap, nye løysingar, og nye tiltak. Innsatsen, trykket og engasjementet må haldast oppe… Sjå meir om Klimaplanprosjektet på