2005 Are Vegard Haug1Institutt for statsvitenskap E-demokrati: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: 14. september; forelesning (4) Foreleser: Are Vegard Haug

2005 Are Vegard Haug2Institutt for statsvitenskap Struktur i presentasjonen 1.Kort repetisjon 2.Realisering av mulighetsrommet? Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori) Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori) Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet? Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet? 3.Nettstedene er et komplekst byggverk Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur, Organisatorisk Infrastruktur Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur, Organisatorisk Infrastruktur 4.Oppsummering og veien videre Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk) Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk)

2005 Are Vegard Haug3Institutt for statsvitenskap Pensum Haug,& Jansen (2004) Municipalities enter the Internet. Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5.

2005 Are Vegard Haug4Institutt for statsvitenskap OPPSUMMERING SÅ LANGT: 1.Time 1: Demokrati og demokratisk krise ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet Det er registrert en gryende ”krise” i de representative demokratiene Det er registrert en gryende ”krise” i de representative demokratiene 2.Time 2: IKT som redningsplanke Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Konkurransemodellene) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende) NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Konkurransemodellene) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende) NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet. NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet.

2005 Are Vegard Haug5Institutt for statsvitenskap 6 demokratiske modeller (van Dijk) Primære fokus (mål): Menings- dannelse Beslutnings- taking Representativt demokrati1) Legalt demo 2) Konkurranse demo Primære middel: 4) Pluralist demo 5) Deltaker demo 6) Liberalt demo Direkte demokrati3) Plebisitt demo

2005 Are Vegard Haug6Institutt for statsvitenskap DEL 2: Realisering av mulighetsrommet? Vi har så langt sett på ulike demokratiske modeller og eksempler på det e-demokratiske mulighetsrommet. Spørsmålet er nå hvor godt dette mulighetsrommet utnyttes i Norge? Hvor ligger med andre ord utviklingspotensialet med bruk av IKT for å fremme demokrati ?

2005 Are Vegard Haug7Institutt for statsvitenskap Kort om undersøkelsen I 2003 gjorde AFIN og Institutt for statsvitenskap (Morten Øgård og Harald Baldersheim) en kartlegging av nærmere 400 ulike web-sider rundt om i verden som var knyttet opp til e-demokrati (mulighetsrommet) Ut av denne gjennomgangen plukket vi ut 77 ulike applikasjoner eller tiltak Disse dannet i neste omgang utgangspunkt for et registreringsskjema som ble brukt på samtlige kommuners hjemmesider i Norge (434 + fylkeskommunene).

2005 Are Vegard Haug8Institutt for statsvitenskap Teoretiske utgangspunkt: (mod 4 og 5) Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen.

2005 Are Vegard Haug9Institutt for statsvitenskap 6 demokratiske modeller (van Dijk) Primære fokus (mål): Menings- dannelse Beslutnings- taking Representativt demokrati1) Legalt demo 2) Konkurranse demo Primære middel: 4) Pluralist demo 5) Deltaker demo 6) Liberalt demo Direkte demokrati3) Plebisitt demo

2005 Are Vegard Haug10Institutt for statsvitenskap Neste steg: Jeg velger å konsentrere meg om Robert Dahls fremstilling slik den kommer til uttrykk i bl.a ”Democracy and its critics” (1989) Dahl fremsetter der fem del-idealer som han mener er forutsetninger for et godt (pluralistisk) demokrati: 1.Opplyst forståelse 2.Effektiv deltakelse 3.Stemmelikhet 4.Kontroll med den politiske agendaen 5.Inkluderende

2005 Are Vegard Haug11Institutt for statsvitenskap Det e-demokratiske ”mulighetsrommet” ble så indeksert i en variabel ”politisk kommunikasjon” fordelt på de to idealene hos Dahl: Opplyst forståelse (46 spørsmål) Opplyst forståelse (46 spørsmål) Effektiv deltakelse (21 spørsmål) Effektiv deltakelse (21 spørsmål) Neste steg: Operasjonalisering

2005 Are Vegard Haug12Institutt for statsvitenskap Neste steg (operasjonalisering): Opplyst forståelse (Samleindeks for politisk informasjon) (0-92 poeng) Effektiv deltakelse (Samleindeks for politisk interaktivitet) (0-42 poeng) Indeks 1: Tilgjengelighet (0-20 p) Indeks 2: Innsyn og offentlighet (0-22 p) Indeks 3: Rettighetsinformasjon (0-10 p) Indeks 4: Redaktørfunksjonen (0-8p) Indeks 5: Informasjon om politisk organisasjon (0-16 p) Indeks 6: Informasjon om politiske partier (0-10 p) Indeks 7: Informasjon om den enkelte politiker (0-6 p) Indeks 8: Tilgang til e-postadresser (0-8 p) Indeks 9: Deltakelse i saker (0-12 p) Indeks 10: Elektroniske tilbakemeldinger (0-6 p) Indeks 11: Politiske beslutningsstøttesystemer (0-8 p) Indeks 12: Debatt og chat (0-8 p) Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider (0-134 poeng)

2005 Are Vegard Haug13Institutt for statsvitenskap Eksempel på en indeks: Indeks 6: Informasjon om politiske parti Spørsmål Presenteres de lokale politiske partiene på kommunens nettsted? ? Er det linker til lokallagene? ? Er det linker til moderpartiene? ? Er det linker til fylkeslagene? ?

2005 Are Vegard Haug14Institutt for statsvitenskap Data (innsamling og SPSS)

2005 Are Vegard Haug15Institutt for statsvitenskap Antall kommuner med eget nettsted (Kilde: Kommunal rapport, Christensen og Aars (2002) og egne data (2003))

2005 Are Vegard Haug16Institutt for statsvitenskap Eksempel på en indeks: Indeks 6: Informasjon om politiske parti Spørsmål % Presenteres de lokale politiske partiene på kommunens nettsted? 16% Er det linker til lokallagene? 13% Er det linker til moderpartiene? 11% Er det linker til fylkeslagene? 6%

2005 Are Vegard Haug17Institutt for statsvitenskap Spørsmål % Finner du informasjon om andre åpne offentlige arrangement, aktiviteter, mv. (for eksempel nærmiljøkonferanser, temadager, el.) på nettstedet? 17 % Fremkommer det kontaktinformasjon i tilknytning til planene? 15 % Legger kommunen opp til debatt på internett i tilknytning til policydokumenter, planer, egne temaer ? 6 % Gjennomfører kommunen "elektroniske høringer" i tilknytning til policydokumenter, planer, vedtak ol? 5 % Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen anvender noen former for borgerjury eller medborgerpanel i beslutningsprosessen i kommunen? 1 % Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen anvender noen former for fagpanel eller ekspertpanel i beslutningsprosessen i kommunen? 1 % Eksempel på en indeks: Indeks 9: Deltakelse i politiske saker

2005 Are Vegard Haug18Institutt for statsvitenskap Analyse – samlet oversikt over resultatene fra samtlige norske kommuner (”Opplyst forståelse” (tv) og ”effektiv deltakelse” (th) )

2005 Are Vegard Haug19Institutt for statsvitenskap ”Opplyst forståelse ” samlet fremstilt som ”spindelvev” 31 % 37% 13 % 23 % 70 % 37% 66 % 20% 58 % 36 % 100 % 81% 94 % 100 % Tilgjengelighet Rettigheter RedaktørPolitisk organ Politiske parti Folkevalgte Innsyn og åpenhet ____ gjennomsnitt, ---- beste kommune

2005 Are Vegard Haug20Institutt for statsvitenskap ”effektiv deltakelse” samlet fremstilt som ”spindelvev” ____ gjennomsnitt, ---- beste kommune

2005 Are Vegard Haug21Institutt for statsvitenskap Hva kan forklare variasjon? Krysstabell 4.2.1: Funn: politisk kommunikasjon og kommunestørrelse S tatistisk hypotesetesting for å forklare variasjon. Størrelse (antall innbyggere) i kommunene slår ut, men det er viktig å være klar over at flere studier (Baldersheim, Rose, m.fl.) konkluderer med at lokaldemokratiet langt på vei fungerer bedre i små kommuner enn store (større tillit til lokalpolitikere, nærhet, innsyn, høyere valgdeltakelse, mv.).

2005 Are Vegard Haug22Institutt for statsvitenskap Regresjonsanalyse HOVEDFUNN Modell Konstant: Politisk kommunikasjon (alle) Opplyst forståelse (Indeks 1-7) Effektiv deltakelse (Indeks 8, 9,10 og 12) (H1) Kommunikasjonsbehov (H.1.1) ”Kompleksitetshypotesen” ++ + (H.1.2) ”Dynamikkhypotesen” (H.1.3) ”Bredbåndshypotesen” +++ (H2) Legitimitet/ moderniseringsimage (H.2.1) ” Oppussingshypotesen” (H3)Systemkapasitet (evne) (H.3.1) ”Investeringsevne” ++(+) (H.3.2) ”Ressurshypotesen” (+) (H.3.3) ”Intern teknologitilgang” (+) (H.3.4) ”Arbeidskraftshypotesen”++ (H.3.5) ”Integrasjonshypotesen”+(+)+ (H.3.6) ”Outsourcingshypotesen”+++ (H4)Ledelse (strategi) (H4.1) ”Strategihypotesen” (generell) (H4.1) “Strategihypotesen” (www) (H4.3) ”Engasjement i ledelsen” Justert R 2,194,180,113

2005 Are Vegard Haug23Institutt for statsvitenskap Hovedfunn: Politisk kommunikasjon 1.Realiseringsgraden var nokså lav 2.Kommunene anvender nettstedene i større grad til enveis informasjon enn toveis kommunikasjon 3.Men det er variasjon fra indeks til indeks 4.Det er et stort potensial for å videreutvikle nettsidene i retning av flere kanaler og nye arenaer for politisk kommunikasjon

2005 Are Vegard Haug24Institutt for statsvitenskap Hva kan forklare variasjon (statistisk hypotesetesting, mer detaljert)? 1. Størst forklaring finnes i ”størrelse”, dvs. at større kommuner mestrer utviklingen bedre enn små. Men det er ulike behov og enkelte unntak 2. Ekstern tilgang til teknologi (internett og bredbånd) i husholdningene ser ut til å være assosiert med ”mye politisk kommunikasjon på nett” 3.Kommunal økonomi (driftsresultat og opplevd ressurstilgang) forklarer også variasjon 4.Intern teknologitilgang (dvs. andelen ansatte med tilgang til PC og e-post) har særlig betydning for ”opplyst forståelse”. 5.Tilgang til IT-kvalifisert arbeidskraft også viktig 6.”Outsourcing” slår negativt ut! Men mest i ”ytterpunktene” 7.Derimot ser det ikke ut til at ”IT-strategier” og ”engasjement i ledelsen” i forklarer forskjellene i nettsatsingen fra kommune til kommune.

2005 Are Vegard Haug25Institutt for statsvitenskap Et metodisk dilemma Undersøkelsen er særlig kvantitativ, dvs. at jeg går i bredden med ”et nokså grovmasket fiskegarn” For å få et mer helhetlig syn er det nødvendig å supplere undersøkelsen med kvalitative studier.

2005 Are Vegard Haug26Institutt for statsvitenskap Hva har studien å si mer praktisk? Potensialet er stort for å videreutvikle politisk kommunikasjon på internett. Vi er i en tidlig fase av utviklingen Pessimistiske syn i retning av at IKT har begrenset effekt må tas med forbehold Tilgang på teknologi og ”bredbåndsdebatten” er interessant (jf Storsul) Debatten om digitale skillelinjer har også en geografisk dimensjon (ref Frønes)

2005 Are Vegard Haug27Institutt for statsvitenskap Del 4: Nettstedene er et komplekst byggverk

2005 Are Vegard Haug28Institutt for statsvitenskap Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn e-service/e-tjenester e-demokrati e-forvaltning AdministrasjonPolitikere

2005 Are Vegard Haug29Institutt for statsvitenskap E-demokrati: dreier seg om hvordan IKT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser og dialog, mellom innbyggerne og politikerne. E-service: retter oppmerksomheten mot hvordan ny teknologi gjør det mulig for innbyggerne å få tjenester og service via elektroniske kanaler, særlig Internet. E-forvaltning: De administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandørene og innbyggerne/brukerne. Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene. Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene.

2005 Are Vegard Haug30Institutt for statsvitenskap Nettsteder er komplekse byggverk

2005 Are Vegard Haug31Institutt for statsvitenskap Nettsteder er komplekse byggverk

2005 Are Vegard Haug32Institutt for statsvitenskap Eksempel: Elektronisk høringer

2005 Are Vegard Haug33Institutt for statsvitenskap E-demokrati på kommunenivå: Hva omfatter organisatoriske infrastruktur Virksomhetens politiske og administrative organisering Ansvarsforhold & organisering av funksjoner &tjenester som særlig berører politiske aktiviteter: Formannskap/kommunestyre mm + politiske partier Ansvarsforhold & organisering av funksjoner &tjenester som særlig berører politiske aktiviteter: Formannskap/kommunestyre mm + politiske partier Informasjonsstrategi som del av en virksomhetsstrategi Informasjonsleverandør : Administrasjonen, særlig formannskapskontoret++ politiske partier, og fra det sivile samfunn Informasjonsleverandør : Administrasjonen, særlig formannskapskontoret++ politiske partier, og fra det sivile samfunn IT-strategi Utvikling og drift av teknisk infrastruktur Utvikling og drift av teknisk infrastruktur Utvikling av IKT-tjenester som understøtter ’politisk kommunikasjon’, både med kommunens administrasjon, med politiske partier og med andre relevante interesseorganisasjoner Utvikling av IKT-tjenester som understøtter ’politisk kommunikasjon’, både med kommunens administrasjon, med politiske partier og med andre relevante interesseorganisasjoner

2005 Are Vegard Haug34Institutt for statsvitenskap Veien videre?

2005 Are Vegard Haug35Institutt for statsvitenskap Van Dijk: Tre klare tendenser på 1990– tallet mht utviklingen av internettet: 1.Sterk kommersialisering av internettet 2.Økte anerkjennelse av behovet for orden, lover og regler, standarder, struktur, mv. 3.Økte innsats fra myndigheter og næringslov for å få bukt med det såkalte ”nettanarkiet”

2005 Are Vegard Haug36Institutt for statsvitenskap Ut i fra dette konstruerer van Dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e- demokrati:

2005 Are Vegard Haug37Institutt for statsvitenskap 3 måter å se utviklingen på (van Dijk) Internettmodellen Infokratiet Markedsmodellen

2005 Are Vegard Haug38Institutt for statsvitenskap Internettmodellen Den ”tradisjonelle” på internettet; åpent og ukontrollert nettverk av nettverk (Nettanarki) Vektlegger konsultasjon og samtaler Nokså radikalt: ”A complete alternative”  Plebeiisk demokrati  Liberalistisk demokrati

2005 Are Vegard Haug39Institutt for statsvitenskap Infokratimodellen  Vektlegger masse- ”registreringer” av meninger, synspunkter, preferanser, etc.  Store offentlige databaser (KOSTRA, ”alt-inn”, felles dataregister, ”benchmarking”, etc.)  Overvåkingssamfunnet?  Modell? Merk tykkelsene på pilene!

2005 Are Vegard Haug40Institutt for statsvitenskap Markedsmodellen Vektlegger enveis informasjon og høy grad av kommersialisering Økt tilgang til bredbånd vil føre med seg interaktivt TV, pay-per-view, reklame, spill, mv. Og e-demokratiet på nettet marginaliseres til parti politiske kampanjer, og rene infokampanjer fra det myndighetene, mv. Svak ”feedback” kanal (tynne piler). Sterke pressgrupper (lobby) Merk at pilene har snudd!

2005 Are Vegard Haug41Institutt for statsvitenskap Eksempel:

2005 Are Vegard Haug42Institutt for statsvitenskap Veien videre 1.Sannsynligvis en miks av de tre modellene (Internettmodellen, Infokratiet og markedsmodellen) 2.Sannsynligvis en miks av e-demokrati, e-forvaltning og e-service. 3.De ulike måtene å bruke IKT på vil trolig medføre både en spredning og konsentrasjon av informasjon, og således politikk (og makt) 4.Antakelig innslag av alle de 6 demokratimodellene til van Dijk. Men også flere, for eksempel ”forbrukerdemokrati”. 5.Utviklingen virker noe tilfeldig: ”Fremad marsj - retning kommer senere !”. Ikke revolusjon, men evolusjon

2005 Are Vegard Haug43Institutt for statsvitenskap Spørsmål?