Hvilke muligheter gir IKT lokaldemokratiet?

Presentasjon om: "Hvilke muligheter gir IKT lokaldemokratiet?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvilke muligheter gir IKT lokaldemokratiet?

2 Disposisjon Det elektroniske mulighetsrommet
Hvorfor har IKT et så stort påvirkningspotensiale på samfunnet og oss som enkeltindivider? IKT som et lokaldemokratisk virkemiddel Debatten om e-demokrati Hvordan utnytter norske kommuner det e-demokratiske mulighetsrommet? Hvordan kan vi tenke oss at IKT både kan styrke den tradisjonelle representative forståelsen av lokaldemokrati og mer deltakerdemokratiske aspekter?

3 Figur 1 Det elektroniske mulighetsrommet
Innbyggere næringsliv, sivile samfunn e-service e-demokrati Politikere Administrasjon e-forvaltning

4 E-demokrati forstått i denne sammenheng går utover det å
E-demokrati forstått i denne sammenheng går utover det å elektronisk kunne registrere seg og avgi stemme ved valg. Nærmere bestemt hvordan IKT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser og dialog, mellom innbyggerne og politikerne samt næringsliv og andre typer av organisasjoner. E-service retter oppmerksomheten mot hvordan IKT gjør det mulig for innbyggerne å få tjenester og service via elektroniske kanaler, særlig Internet. For at e-demokrati og e-service skal bli til noe mer enn en fiksjon, kreves det administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjeneste/serviceleverandører og innbyggerne/brukerne eller for den saks skyld kommunikasjon mellom politikere og innbyggere og forvaltningen. Det er dette som beskrives som e-forvaltning.

5 Utviklingen mht e-demokrati innebærer en linje fra innsynsfokus til deltakelsesfokus.
På e-service-siden skjer det en utvikling i IKT-bruk fra kunngjøringer til selvbetjeningsforvaltning. E-forvaltning var tidligere sterkt preget av et fokus på automatisert massedatabehandling mens oppmerksomheten nå rettes mot mulighetene for mer effektiv kunnskapsforvaltning (knowledge management).

6 Hvorfor har IKT et så sterkt påvirkningspotensiale på samfunnet og oss som enkeltindivider?
Det er ikke slik at IKT ikke bare påvirker hvordan vi mennesker gjør ting. Like mye er det snakk om at IKT former og reformulerer hvordan, når og hvor ting blir gjort. Spissformulert kan en si at IKT påvirker vår tilgang til:

7 Informasjon: IKT endrer ikke bare hvordan du
Informasjon: IKT endrer ikke bare hvordan du og andre blir informert, men også selve kunnskapsgrunnlaget og omfanget av den informasjonen som er tilgjengelig på et bestemt tidspunkt og sted. Dermed framkommer det at IKT spiller en rolle når det gjelder muligheten for at noen kan framstå som informasjons rike, mens andre framstår som informasjons fattige.

8 Mennesker: IKT gjør det ikke bare mulig for
Mennesker: IKT gjør det ikke bare mulig for oss mennesker og kommunisere med hverandre på en ny måte. Like mye er det snakk om at IKT påvirker hvem du kommuniserer med, møter, holder kontakten med, arbeider med, og hvem du blir kjent med. På den måten kan IKT både knytte mennesker sammen, men også være med på å virke isolerende i forhold til andre.

9 Service: IKT gjør mer enn kun å endre vårt
Service: IKT gjør mer enn kun å endre vårt forbruk av produkter og tjenester. Like mye er det snakk om at IKT kan påvirke hvilke produkter og tjenester vi vil etterspørre og av hvem vi vil kjøpe/få dem fra. Dermed kan IKT i sin ytterste konsekvens utradere lokale service/tjenestetilbydere, eller danne grunnlaget for helt nye tjenester og produkter/leverandører.

10 Teknologi: Tilgang på særskilt teknologi eller
Teknologi: Tilgang på særskilt teknologi eller utstyr, kunnskap og teknikker påvirker muligheten for å kople seg opp til/ta i bruk annen teknologi.

11 Oversatt til e-demokratisk terminologi kan en si at IKT som et lokaldemokratisk virkemiddel kan opptre i rollen som: Kommunikasjons- og informasjonskilde for borgerne og politikerne. Som et deltaker/direktedemokratisk supplement eller videreutvikling av det representative demokratiet Som et avstemningsteknisk hjelpemiddel i forbindelse med vanlige valg og folkeavstemninger

12 Litt mer spesifikt kan det e-demokratiske mulighetsrommet struktureres langs følgende dimensjoner:
Informasjon Tilbakemelding Toveis kommunikasjon Lokalsamfunnsbasert kommunikasjon og deltakelse Direkte deltakelse i beslutningstaking Vi kan tenke oss at tiltak og formål kan settes sammen på følgende måte:

13 IKT applikasjoner Formål Tilrettelegging av informasjon om kommunalpolitikk og administrative prosesser og institusjoner: Kommunenes hjemmeside Politisk informasjon Administrativ informasjon Temasider Elektroniske nyhetsbulletenger Elektronisk oversikt over ofte stilte spørsmål Elektronisk abonnement Søkemuligheter/Elektroniske agenter (egendefinert permanent søkemotor) Geografiske informasjonssystemer Ulike typer av simuleringsprogrammer Beslutningsstøttesystemer Elektronisk arkiv Velgerkompass Skape åpenhet, innsyn for på den måten å styrke den politiske meningsdannelsen om lokalpolitiske spørsmål

14 IKT applikasjoner Formål Tilbakemeldinger fra innbyggerne: Høringer fra innbyggerne via Offentlige ”talerstoler” på nettet Opinionsmålinger Muligheter for spørsmål Åpen elektronisk konsultasjon Å skaffe tilveie kunnskap om og innblikk i innbyggernes preferanser med henblikk på politisk koordinering og kommunikasjon

15 IKT applikasjoner Formål Lokalsamfunnsbasert kommunikasjon og deltakelse: lokalsamfunnsnettverk og frivillige organisasjoner Virtuelle samfunn Deltakelse i planleggingsprosesser Simuleringsmuligheter basert på ekspert- og beslutningsstøttesystemer Elektronisk framtidsscenarier Desentralisere makt og beslutningsmyndighet, samt styrke kommunikasjon, deltakelse og politisk koordinering i institusjoner og lokalsamfunn.

16 IKT applikasjoner Formål Direkte deltakelse i beslutningstaking:
Muligheter for forslag og initiativer for eksempel e- petisjon Elektroniske rådgivende/bindende folkeavstemninger Aktiv deltakelse i budsjettprosesser Elektronisk valg ”Recall” Bruker demokrati: elektroniske ”vouchers” valgfrihet Brukerpaneler Styrke borgernes direkte innflytelse på politikken og tjenestetilbudet

17 Debatten om e-demokrati

18 Muligheter Effektivisere og lette tilgang på informasjon
Gi bedre muligheter til å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker seg Bedre muligheter for politisk deltakelse Bedre muligheten for kollektiv handling Skape nye arenaer for deltakelse Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon av informasjon Bryte tradisjonelle maktrelasjoner Føre til mer horisontal og mindre vertikal kommunikasjon (informasjonsstrøm) Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon Bryter tradisjonelle monopoler for spredning og distribusjon av politisk informasjon IKT kan føre til mer effektiv service produksjon

19 Motforestillinger Kan føre til individualisering av politikken Ingen som kan garantere at en ender opp med en form for elite deltakelse Kan skape sosial segresjon/segregering (digital divide) Kan føre til en pulverisering av relasjonen mellom det å stå til ansvar for noe og det å måtte stå til rette for

20 Hvordan utnytter norske kommuner det
e-demokratiske mulighetsrommet?

21 Tabell 1. Innsyn og åpenhet knyttet til politiske og administrative
Tabell 1 Innsyn og åpenhet knyttet til politiske og administrative prosesser Spørsmål % ja og noe 1. Forekommer det ”møtekart for folkevalgte organer i kommunen”? 70 % 2. Gjør kommunen tilgjengelig sakslister, dagsorden for møter i folkevalgte organer? 64 % 3. Er saksdokumenter/sammendrag (referater) tilgjengelig etter møtene? 60 % 4. Presenterer kommunen beslutninger (vedtak) på Internet (enkeltvedtak, beslutningsdokumenter fra møter, og liknende)? 55 % 5. Presenterer kommunen retningslinjer (policy) på Internet (strategidokumenter, kommuneplaner, prosjekter)? 53 % 6. Benytter kommunen elektroniske postjournaler? 49 % 7. Er saksdokumenter/sammendrag tilgjengelige i forkant av møtene (for eksempel i forbindelse med møteinnkalling)? 34 %

22 Tabell 2 Informasjon om politiske organer
Spørsmål % ja og noe 1. Fremkommer det oversikter hvem som deltar/er medlemmer? 75 % 2. Fremkommer mandatfordelingen? 3. Presenteres kommunestyret på egen side på nettstedet? 63 % 4. Presenteres formannskapet på egen side på nettstedet? 58 % 5. Presenteres det oversikt/organisasjonskart el. Som viser de politiske organisasjonene i kommunen? 6. Presenteres utvalgene på egen side på nettstedet? 57 % 7. Presenteres ordføreren på egen side på nettstedet? 49 % 8. Beskrives det oppgaver og ansvarsområder for de lokale politiske organisasjonene 26 %

23 Tabell 3 Muligheter for deltakelse i politiske saker
Spørsmål % ja og noe 1. Informasjon om åpne offentlige arrangementer, aktiviteter mv. (for eksempel nærmiljøkonferanser, temadager) på hjemmesiden? 17 % 2. Framkommer det kontaktinformasjon angående ulike typer av planer som ligger på hjemmesiden? 15 % 3. Legger kommunen opp til debatt på Internet i tilknytning til policydokumenter, planer, egne temaer? 6 % 4. Gjennomfører kommunen ”elektroniske høringer” i tilknytning til policydokumenter, planer, vedtak og lignende.? 5 % 5. Fremkommer det informasjon på nettestedet om at kommunen anvender noen former for borgerjury eller medborgerpanel i tilknytning til beslutningsprosesser i kommunen? 1 % 6. Fremkommer det informasjon på nettestedet om at kommunen anvender noen former for fagpanel eller ekspertpanel i tilknytning til beslutningsprosesser i kommunen?

24 Tabell 4 Muligheter for å gi elektroniske
tilbakemeldinger Spørsmål % ja og noe 1. Har kommunen et eget tilbakemeldingssystem/klagefunksjon på nettstedet hvor innbyggerne kan ta opp aktuelle (lokale) problem, gi ros eller ris mv.? 23 % 2. Benytter kommunen noen former for ”meningsmålinger” i form av voteringer på nettstedet (”Hva mener du om..”)? 5 % 3. Fremkommer det på hjemmesiden informasjon om kommunen gjennomfører noen former for ”online borger eller brukerundersøkelser”? 1 % 4. Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen har lagt til rette for noen former for folkeinitiativ, petisjon eller underskriftskampanjer? 0,02 %

25 Hvordan kan IKT styrke den tradisjonelle representative forståelsen av lokaldemokrati og mer deltakerdemokratiske aspekter? En mulig vei å gå retter seg mot hvordan man innenfor det kommunale styringskretsløp kan knytte innbyggerne opp til de ulike fasene. En annen mulighet vil være å se på hvordan den enkelte politiker kan ta i bruk IKT i sitt daglige virke innenfor rammen av det representative demokratiet.

26 Det kommunale styringskretsløp og IKT

27 Initiativ/krav Politisk utredningsfase Politisk debatt Politisk forslag Politisk beslutning Iverksetting Evaluering/læring

28 Politisk utredningsfase
Initiativ/krav Innbyggerinitiativ/petisjon Chat/debatt Rådslag Elektroniske høringer E-post politikere/hjemmesider Politisk utredningsfase Politisk debatt Informasjon web side Elektroniske folkeavstemninger Elektronisk arkiv/abonnement Beslutningsstøttesystemer Websendinger Spørrekvart Politisk forslag Politisk beslutning Iverksetting Informasjon web side Fokusgrupper Borger/brukerpaneler Brukerundersøkelser Klage/tilbakemeldingskanaler Evaluering/læring

29 IKT i politikerens tjeneste
En mulig innfalsvinkel til å belyse hvordan politikere kan ha nytte av IKT i sitt daglige virke vil være å ta utgangspunkt i en politikers hverdag Politikerens livssituasjon er kjennetegnet av at en har lite tid (tidsklemme) Politikere er ofte satt under krysspress Det råder stor usikkerhet knyttet til saker som skal vedtas (saksgrunnlaget er uklart) Politikere skal utvikle forståelse for lokalsamfunnets utfordringer Utfordringer knyttet til å systematisere og analysere et ofte brokete informasjonsgrunnlag Skal etablere støtte, forståelse og kommunikasjon med innbyggerne Finne ut hva velgerne/innbyggerne ønsker og mener En står alltid overfor utfordringen om å nå ut til folket En skal vise resultater En skal begrunne vedtak En skal bygge nettverk Ta initiativ overfor og etablere støtte og forståelse blant partifeller Egenutvikle seg selv som menneske og politiker

30 Det er min oppfatning at IKT kan hjelpe politikerne i denne sammenheng, og en kan tenke seg følgende koplinger: - Ide genereringsverktøy - Problemstruktureringsverktøy - Chat/debatt Rådslag Forslagsordning - Elektroniske høringer - E-post Argumentasjonsstøtte systemer Spørrekvart Innbyggerforum Brukerforum Utvikle forståelse for og komme med forslag til å løse lokalsamfunnets utfordringer

31 GIS-teknologi Søkeverktøy/elektroniske agenter Abonnementsfunksjoner Ulike typer av simuleringsverktøy Beslutningsstøttesystemer Benchmarking systemer (for eksempel Kostra) Tekst/argumentasjons analyse Knowledge Managenment verktøy Utfordringer knyttet til å systematisere og analysere et ofte brokete informasjonsgrunnlag

32 Innbyggerforum Debatt Elektroniske konferanser Konflikthåndteringsverktøy Dokumentasjonsverktøy Tilbakemeldingskanaler Etablere støtte, forståelse og kommunikasjon med innbyggerne

33 Hvorfor IKT i lokaldemokratiet?
Kan være et viktig virkemiddel for å kunne hjelpe politikere og innbyggerne til å si noe om hvor vi er i dag Den kan på et slikt grunnlag også fremstå som viktig for både de representative og deltakerdemokratiske elementene for å skape tillit, framtidstro og bevegelse Som igjen henger sammen med det å bygge et refleksivt lederskap i våre lokaldemokratier