SGO Søking etter årsakene til økonomisk vekst Økonomisk vekst Teknologisk utvikling Kunnskapsut- vikling Læringspro- sesser Territorielt forankrede sosiale relasjoner

SGO Søking etter årsakene til økonomisk vekst R. Solow: –1956: ”A contribution to the theory of economic growth” –1957: ”Technical change and the aggregate production function” N. Rosenberg: –1982: “Inside the black box: Technology and economics” –1986: ”The Positive sum strategy : harnessing technology for economic growth” R. Nelson & S. Winter: –”An evolutionary theory of economic change”

SGO Søking etter årsakene til økonomisk vekst: territoriell forankring B.-Å. Lundvall: –1992: “National systems of innovation : towards a theory of innovation and interactive learning” : "the most fundamental resource in the modern economy is knowledge and, accordingly, … the most important process is learning.“ R. Nelson: –1993: ”National innovation systems : a comparative analysis”

SGO Søking etter årsakene til økonomisk vekst: territoriell forankring B.T.Asheim & A. Isaksen –1996: Regionale innovasjonssystemer R.Florida –1995: Learning regions: ”collectors and repositories of knowledge and ideas, and provide the underlying environment or infrastructure which facilitates the flow of knowledge, ideas and learning. In fact, despite continuous predictions of the end of geography, regions are becoming more important modes of economic and technological organization on a global scale” (Florida, R., 1995:527)

SGO ”Lærende regioner” Syntetisert definisjon: –”…regional development concepts in which the main actors are strongly, but flexibly connected with each other and in which both interregional and intraregional learning is emphasized” (Hassink, R., 1998:6) Deltakere: –”initiate and provide the basis for co-operation between enterprises in the region, local public bodies, organizations and other interest groups” (Arbetslivsinstitutet, 1997:1)

SGO ”Embeddedness” M. Granovetter, 1985: –” A fruitful analysis of human action requires us to avoid the atomization implicit in the theoretical extremes of under- and oversocialized conceptions. Actors do not behave or decide as atoms outside a social context, nor do they adhere slavishly to a script written for them by the particular intersection of social categories that they happen to occupy. Their attempts at purposive action are instead embedded in concrete, ongoing systems of social relations” (Granovetter, M., 1985:487).

SGO Tillit Granovetters kritikk: –Nyklassisk økonomi ser bort fra imperfekt informasjon og lureri –Institusjoner (Williamson, 1975) ikke tilstrekkelig til å gardere mot dette –”Generalisert moralitet” (Arrow, 1974) ikke tilstrekkelig ”in their evolution have developed implicit agreements to certain kinds of regard for others, agreements which are essential to the survival of the society or at least contribute greatly to the efficiency of its working” (Arrow, K., 1974:26)

SGO Hva skaper tillit? Granovetter: –”The embeddedness argument stresses instead the role of concrete personal relations and structures (or ”networks”) of such relations in generating trust and discouraging malfeasance. The widespread preference for transacting with individuals of known reputation implies that few are actually content to rely on either generalized morality or institutional arrangements to guard against trouble” (Granovetter, M., 1985:490) Hodgson: –”In practice firms build wide and substantial barriers between themselves and such tempestuous seas by entering into all kinds of arrangements or deals with each other. They will often, for instance, make use of traditional ties of loyalty and use personal exchanges of goods or resources, rather than going to the open market and searching one-off competitive deals” (Hodgson, G.,1988:209)

SGO Tiilit gjennom sterke sosiale relasjoner Granovetter mest opptatt av å senke transaksjonskostnadene, altså kostnadsminimering Storper og Scott bygger ut med mulighet for informasjonsutveksling: –”Virtually all economic and social processes are sustained by transactions, by which we mean the transmission and exchange of information, goods, persons and labour. (…) A great deal of what goes on in economic and social life then, may thus be described in the analytical terms of transacting” (1995:506).

SGO Tillitsfremmende elementer Bakgrunn i studier av ”3.Italia”: Sosial likhet (egalitært samfunn) Tette familiebånd (i storfamilien) Stor grad av politisk enighet (kommunister)

SGO Passer dette på Norge 1? På nasjonalt nivå: –”In Norway, egalitarian social structures are still a prominent part of the society compared to most other (non-Nordic) developed nations. Contemporary Norwegian society is thus characterized by a low level of conflict, both in society as such and in working life; the education level is high; the culture is rather homogenous; and equality represents an ideal as well as a reality in most cases” (Asheim, B.T., 2001:81) Men: Industriell utvikling er en regional prosess (Pollard). Kan være betydelige interregionale forskjeller

SGO Industrialiseringsprosesser ”Engelsk modell”: –Fabrikker som organisatorisk enhet –Sterk grad av urbanisering –Krafitg fordypning av teknisk arbeidsdeling –Medførte sterk transformasjon av sosiale strukturer ”Fransk modell”: –Verkstedet som organisatorisk enhet –Mindre grad av urbanisering –Videreføring av håndtverkstradisjoner –Større grad av videreføring av eksisterende sosiale strukturer

SGO Passer dette på Norge 2? Oslofjordregionen: Etter ”engelsk modell” Vestlandet: Etter ”fransk modell” (untatt ensidige industristeder) 3.Italia industrialisert etter ”fransk” modell, mer sammenliknbart med Vestlandet. Oslo-regionen har ikke de samme sosiokulturelle elementene men må bygge på andre strukturer.

SGO Utviklingskoalisjoner En organisert måte å bringe samfunnet innenfor foretaket på (Asheim, 2001) Sosial kapital: Ikke som nedfelt i det sivile samfunn som i det tredje Italia, men som formelle institusjoner på systemnivå: –Partssamarbeidet i næringslivet –Næringslivets interessorganisasjoner –Kunnskapsinstitusjoner –Regionale myndigheter som aktive medspillere (governance)

SGO Regionale utviklingsstrategier forbeholdt ”landsbygda”? Økt oppmerksomhet mot ”medaljens bakside”: –”I dei største byane finn vi også område med opphoping av levekårsproblem. Desse områda har ofte eit mindre godt fysisk miljø (høg trafikk, dårlege butilhøve) og høg arbeidsløyse. Særleg er Oslo indre aust utsett. Å stimulere utvikling av betre bustadforhold og godt ytre miljø og leggje til rette for ein variert busetnad i desse områda, er sentralt i ein strategi for utjamning av levekåra i desse regionane. Ein slik strategi må integrerast som eit sentralt element i den vanlege kommunale og fylkeskommunale planlegginga. Å bidra til løysing av områdevise levekårsproblem ved etablering av småbedrifter og kvalifiseringstiltak bør vere del av eit regionalt utviklingsprogram.” (St.meld. nr. 31 ( ) kap. 7.12) Økt satsing på storbyene for å overleve i skjerpet internasjonal konkurranse?

SGO Virkemidler i en ”bottom-up” strategi: Virkemidler rettet inn mot utvikling i og av arbeidsrollen og dens nærmeste omgivelser; som arbeidsgruppen, butikken avdelingen eller liknende, hvor løpende kontakt ansikt-til-ansikt er mulig Virkemidler rettet inn mot de koordinerende mekanismer omkring de primære arbeidsenhetene, for eksempel bedriften; i visse tilfeller kan det dreie seg om nettverk av bedrifter Virkemidler rettet mot å skape kontekster eller rammer som virker initierende og understøttende i forhold til utviklingen i bedrifter og nettverk – etter hvert (for eksempel i finsk innovasjonspolitikk) benevnt ”det generative nivå” Virkemidler rettet mot politikk og styring (”governance”). Dette innebærer også understøttelse av koplinger mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner

SGO Regional utviklingsstrategi i Oslo Sentral koordinator: Næringslivssekretariatet i Oslo og Akershus, senere Oslo Teknopol EU-støttet RITTS prosjekt som utgangspunkt for satsning Forankret i Oslo bystyres visjon om Oslo- regionen som innovativ region Senere forankret i regionale utviklingsprogram

SGO Regional utviklingsstrategi i Oslo Egne arbeidsgrupper for viktige, lokale kunnskapsmiljøer (Gaustadbekkdalen, Kjeller, Ås, Akerselva) Oslo teknopol er aktør på ”meso-nivå”, satser på å generere koplinger videre derfra: –Ren ”bottom-up” strategi for ressurskrevende –Ren ”top-down” strategi mangler politisk legitimitet

SGO Betenkeligheter? ”Lærende regioner”: Spatial fetishism revisited? Vektlegger regionens ”institutional endowment”: – ”…embracing all the rules, practices, routines, habits, traditions, customs and conventions associated with the regional supply of capital, land and labour and the regional market for goods and services. It also includes the entrepreneurial spirit, the moral beliefs, the political traditions and decision-making practices, the culture, the religion and other basic values characterising the region.(…) The relations of causality between localised capabilities and localised knowledge creation function both ways and form a decisive element in the formation of the competitive advantages experienced by firms in some regions and not in others” (Maskell og Malmberg, 1999:173)

SGO Flere betenkeligheter? Hvordan kan man prise det regionale nivå uten å definere f. eks. størrelse? Sprik mellom analyseenhet (region) og aktørenes influensområde (geonomisk rom forskjellig fra økonomisk rom) Meget sterk betoning av samarbeid, hva med konkurranse som grunnleggende kraft for økonomisk utvikling Dissonans mellom regional satsning på samarbeid og nasjonal/internasjonal konkurranselovgivning?