MELLOMFAG 30.09.03 ETNISK SEGREGASJON, GHETTOER OG TILPASNINGER BLANT ETNISKE MINORITETER.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Europas 7 problemer Frivillig barnløshet. Fundamental endring i befolkningsstruktur. Sammenbruddets tall er 1,3 Den demografiske motsatsen til en frontkollisjon.
Advertisements

Kommunalt omdømme – beslutningstaker Nordmøre (ORKíde) November 2010.
5 Kultur.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Sosialtjenestens utfordringer i NAV Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. Oktober 2006.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Hurra for deg som fyller ditt år...
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
1 1 Myter om integrering og innvandrere Innledning på Fagkonferansen INTRO 5 år 2. september 2009 Seniorforsker Lars Østby Statistisk sentralbyrå
Forelesning om etnisk segregasjon og gentrifisering
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Ulikhet, fattigdom, sosio-økonomisk segregasjon
Demografisk utvikling generelt
Flytting i et segregert bylandskap
STORBY OG HELSE. Hva er storby zMange mennesker sammen zkjenner ikke hverandre zsosiale kontrollen mindre zindividuell subkulturell tilpasning er større.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD Med fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid.
Mangfold og fellesskap
Margrethe Bals, Psykolog, PhD-student
UTDANNINGSSTATISTIKK for Oppland pr. 1. okt Inkludert andre data som vedrører arbeidsstyrken. Kilde: SSB.no.
Kapittel 27. Minoriteter i Norge
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Regionale satsinger i EUs 7. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
13 En verden uten grenser.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
1 Innvandreres helse 2005/2006 Funn fra intervjuundersøkelsen ”Levekår blant innvandrere 2005/2006”. Svein Blom.
Det norske utvandrersenteret
Lars Østby Statistisk sentralbyrå
Innvandrere og deres barn i Groruddalen og Søndre Nordstrand - Hvem er de og hvordan går det med dem? Foredrag ved konferansen ”Det nye VI” 13. Januar.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Det flerkulturelle samfunnet
Interesseorganisasjoner som inkluderer hele befolkningen Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro S. Lopez.
Kamp mot etnisk diskriminering Hvilken nytte kan sosialarbeidere ha av politiske virkemidler? Kjell Erik Øie Statssekretær Diakonhjemmet høgskole
Klasse, etnisitet og Det nye Norge Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning 4. november 2009.
SGO ETNISK SEGREGASJON. ETNISITET: BRUKSMÅTER Objektiv egenskap ved grupper (“ethnic identity”): nasjonalitet/nasjonalitetsbakgrunn, kultur,
SGO Ulikhet, fattigdom, sosio- økonomisk segregasjon.
BYENES GEOGRAFI ULIKHET, FATTIGDOM OG SEGREGASJON I BYER (Pacione kap. 15 og 18, Blom 2001, Wessel 1996.
Politisk geografi Kristian Stokke
PED Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning Kristin Vasbø.
Mangfoldsåret 2008 markeringsår for kulturelt mangfold - Foto: Det flerspråklige bibliotek/ Deichmanske bibliotek.
Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver?
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Kjell Erik Øie Statssekretær
BYENES GEOGRAFI BYENES ØKONOMI.
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Bourdieus kapitalbegrep
BARNEHAGEN I ET FLERKULTURELT SAMFUNN
INTEGRERINGS AVDELINGEN.
”Du skal få en dag i mårå...” Faglig forum for kommunalt flyktningearbeid sin landskonferanse 2007 Kjell Erik Øie Statssekretær
NORSK FOLKEHJELP OSLO OASEN Kvinner Krysser Grenser ”Motivasjon og realitetsorientering”
Sosial ulikhet og fattigdom For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Det er en grunnleggende antakelse i VO-kult at all atferd og all teknologi som inngår i læringsarbeid eller i kunnskapsproduksjon og kunnskapsforvaltning.
Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen.
Kultur i endring Norge har gått fra å være nokså homogent til å bli et mer flerkulturelt samfunn I et flerkulturelt samfunn snakker vi ofte om etniske.
REALISME Kjennetegn ved ulike retninger på 1800-tallet.
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?
Regions of Knowledge i EUs 7. rammeprogram
Utdanning Lister En presentasjon.
Grunnlaget for arbeidsplasser og sysselsetting
Hva er kultur? Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de andre ferdighetene.
Læringskultur, epistemisk kultur
Unge deltakere i Kvalifiseringsprogrammet
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

MELLOMFAG ETNISK SEGREGASJON, GHETTOER OG TILPASNINGER BLANT ETNISKE MINORITETER

ETNISITET: BRUKSMÅTER Statistisk bruk: Objektiv egenskap ved grupper : nasjonalitet/nasjonalitetsbakgrunn, kultur, språk, religion. Også brukt om rase. Mer analytisk bruk: Subjektive/intersubjektive oppfatninger av kulturelle forskjeller/grenser (“ethnic identification”). –krever kontakt mellom gruppene (jfr. Barth). –identifikasjonen kan utvikles av gruppens medlemmer og/eller pådyttes utenfra (av myndighetene, majoriteten, andre minoriteter, forskere etc.). –innvandrere vil ofte utvikle lag på lag av flere etniske identiteter.

AKTUELLE INTEGRASJONSFORMER

GHETTOBEGREPET Minoritetene utgjør i sum x prosent av totalbefolkningen i et område “Slumdefinisjoner”: Fysisk forfall, høy arbeidsledighet, avhengighet av sosialhjelp, kriminalitet, rusproblematikk, enslige mødre etc. - jfr. Wilson: “The Black Underclass” Eksklusjon av stigmatiserte grupper (Löic Wacquant) –undertrykking leder til geografisk og sosial eksklusjon –sammenhengen mellom fattigdom og “ghettoisering” snus andre veien –ghettoene har et eget, annenrangs sett av institusjoner

INTEGRASJON AV MINORITETER Kan initieres via: Sosial mobilitet – dvs. at flere tar høyere utdanning og går inn i middelklasseyrker, eller at gruppen øker sin økonomiske velferd på andre måter (Eksempler fra pensum: Nordmenn i NY, indere i London) Sosiale kontakter – dvs. at gruppen danner nettverk, inngår ekteskap etc med majoriteten (Eksempel fra pensum: innflyttere fra karibiske øyer i London)

ETNISKE GRUPPERS TILPASNINGER I VESTLIGE BYER – TRADISJONELLE ANTAKELSER Segregasjonen avhenger av ”kulturell avstand” mellom majoritet og minoritet Segregasjonen avtar med økende botid

ETNISKE GRUPPERS TILPASNINGER I VESTLIGE BYER - HOVEDTREKK  Ulikhet i tilpasninger mellom og innen grupper (jf., Blom, Peach, Jonassen, Zhou)

ETNISKE GRUPPERS TILPASNINGER I VESTLIGE BYER - HOVEDTREKK  De amerikanske svarte ghettoene er vesentlig annerledes enn etniske bokonsentrasjoner i Europa: Det finnes noen likheter, men ulikhetene er langt viktigere

ETNISKE GRUPPERS TILPASNINGER I VESTLIGE BYER - HOVEDTREKK  Tilpasningene avhenger av trekk ved fraflyttingsstedet og tilflyttingsstedet. Dette gjelder både personer/grupper som allerede befinner seg i vestlige byer og personer/grupper i de aktuelle emigrasjonslandene (jf. Peach, Jonassen, Zhou)

ETNISKE GRUPPERS TILPASNINGER I VESTLIGE BYER - HOVEDTREKK  Minoriteter stenges ute fra en del områder – jf. Davis: ”fortified enclaves” (Merk: Dette er en segregasjon som berører bosted, aktiviteter og oppfatninger av byen. De andre artiklene berører bostedsaspektet ved segregasjon)