Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Langt igjen? Om yrkesdeltakelse, inntekt og utdanning for mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse Jon Erik Finnvold, NOVA Resultater fra.
Advertisements

Kapittel 7 Arv.
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Lektion 2: Hardy-Weinberg
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Kap 07 Diskrete sannsynlighetsfordelinger
Bioetikk, hva bringer fremtiden?
Helse og sykdomsbegrepet
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Genetikk og livslykke Ellen Økland Blinkenberg
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Arvelighet Kapittel 13 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission required for reproduction or display Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights.
Medisinsk diagnostikk.
Kjønnsbestemmelse x- og y-kromosom
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Fragilt X - Arvid Heiberg,
Medisinsk genetisk avd. ,UNN Christoffer Jonsrud
Kritisk gjennomgang av vitenskapelige studier.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Arvelighet Kapittel 13 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission required for reproduction or display Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights.
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding1 Panmixi er en viktig forutsetning for Hardy-Weinbergs lov. Hva blir resultatene hvis denne.
BI Populasjonsgenetikk
Populasjonsgenetikk Mutasjoner Halliburton Kap 6-7 BI 3010H05
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
1 BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 4-5 Rekombinasjon: Enhver prosess som skaper nye kombinasjoner av alleler (dvs nye genotyper) i avkommet.
3: Samspill (ikke-addivitet) 4: Dikotomier 5: Dummy-variabler
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
POPULATION GENETICS. POPULATION GENETICS.
Diverse NTNU-kurs som inneholder populasjonsgenetikk:
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Dannelse B og T lymfocytter
Arvelig brystkreft og screening
Kap. 16: Populasjonsregulering
Diskrete stokastiske variable
Befolkningsundersøkelse juni 2014 For Skatteetaten.
- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten
100 lure ord å lære.
Arv og miljø.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Evolusjon og klassifisering
DNA og arvelære..
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?
EFFEKTIVISERING EN KONFLIKT MED KILE? VED Per Kaggestad Buskerud Kraftnett AS LTE
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Undring Tro Viten.
Generell avl og genomisk seleksjon
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett
Gener og miljø Personlighet.  Inneholder ca gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Forelesning 4 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Randomiserte kontrollerte studier
Arv og miljø Teori, metoder og funn.
A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009
Gener og evolusjon. Mange egenskaper skyldes arv Mange egenskaper er arvelig bestemt, som blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge Andre egenskaper som.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Monogen arv Autosomal dominant Autosomal recessiv X-bundet recessiv.
Evolusjon og klassifisering
Diverse NTNU-kurs som inneholder populasjonsgenetikk:
Gir elevene verktøy for å engasjere seg i morgendagens forskning
Evolusjon og klassifisering
Utskrift av presentasjonen:

Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson

dD dd

Hardy-Weinberg Frekvenser av alleler og genotyper er konstant fra en generasjon til den neste: –dd q 2 –dD 2pq –DD p 2

Forutsetninger for HW 1.Tilfeldig partnervalg, stor populasjon. 2.Ingen vesentlig effekt av a)seleksjon, b)nye mutasjoner, c)migrasjon (folkeforflytninger,...), genetisk drift (flaskehalser, 'founder' effekt,...).

Betingelsene for Hardy-Weinberg (HW) Nær sammenheng med Darwins evolusjonsteori: –Dersom det ikke er ytre påvirkninger, skjer ikke endringer i den genetiske sammensetningen i en populasjon. Vi skal diskutere betingelsene, spesielt seleksjon

Generelt om seleksjon Seleksjon har betydning dersom det påvirker antall avkom som vokser opp og formerer seg. f=fitness –f=0 ingen avkom –f=1 ingen reduksjon –0≤f≤1 Seleksjonskoeffisient s=1-f

Autosomale dominante sykdommer DD Dd

Sammenheng seleksjon, nye mutasjoner Spørsmål: Anta at bare 20% av de affiserte får barn. Hva er f? s? Hva vil vi tro om forekomsten av nye mutasjoner dersom insidensen er konstant?

Nye mutasjoner må erstatte de 80% som forsvinner som følge av seleksjon

Autosomale resessive sykdommer Seleksjon (presiser! ) har liten effekt. Hvorfor?

HW argument Anta at 1/10000 er syke. Da er q 2 =1/10000 slik at q=1/100. Bærersannsynligheten er 2pq=0.02. Andelene muterte alleler i syke Seleksjon berører bare 2% av allelene.

Heterozygot fordel Hvorfor så mange bærere? Eller: Hvorfor opprettholdes en høy frekvens av et skadelig allel?

Genetisk teori i praksis -- et oppgavebasert kurs for medisinske genetikere Oppgave 1 Cystisk fibrose (CF) er en autosomal recessiv tilstand som forekommer hos ca 1:3600 personer i en gitt befolkning. a. Hvilken bærerfrekvens venter du å finne? b. En mor som har et barn med CF, får ny partner. Mor og den nye partner er ikke i slekt. Hva er mors risiko for å få et barn med CF i det nye forhold? c. Hva vil risikoen være om den nye mannens mor har en søster som har en sønn med CF?

Svar a)Vi skal finne bærerfrekvensen 2pq. Finner først q. Vet at q 2 =1/3600 så q=1/60 og p=1-q=59/60. Dermed blir 2pq=2(59/60)(1/60)=0.033 (eller 1/30) b)Se tidligere figur. Skal finne Kan sløyfes

Svar fortsetter c) Mannen har shet 1/2 for å være bærer; antar at presis en forelder er dD. Dermed blir den søkte sannsynlighet (1/2)*(1/2)*(1/2)=1/8