PBL-KURS RETTSKILDELÆRE Hva skal vi gjøre ? Kick-off dag 1

HVA SLAGS UTSAGN ER DETTE ? ” For meg er det tilstrekkelig å peke på at dette på ingen måte er en entydig oppfatning i juridisk litteratur, og at litteraturen som rettskildemoment her uansett ikke kan slå igjennom den forståelse som mest naturlig følger av ordlyden og som har klar støtte i forarbeidene. ”

Rt. 2009.1142 Hakloa Vestre Gyldigheten av ekspropriasjon av en gammel husmannsplass, som hadde vært i en familie i tre generasjoner, etter jordloven § 14. HR fant at uttrykket «tvillaust» i oreignings – loven § 2 ikke oppstilte et krav til kvalifisert interesseovervekt.

Oreigningsloven § 2 andre ledd ”Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade.” Bevisregel for krav om vanlig interesse-overvekt eller krav til kvalifisert interesseovervekt ?

(38) Den ankende part har vist til at i en del av den juridiske litteraturen som har behandlet forståelsen av oreigningsloven § 2 annet ledd, er det gjort gjeldende at bestemmelsen oppstiller et krav om interesseovervekt. For meg er det tilstrekkelig å peke på at dette på ingen måte er en entydig oppfatning i juridisk litteratur, og at litteraturen som rettskildemoment her uansett ikke kan slå igjennom den forståelse som mest naturlig følger av ordlyden og som har klar støtte i forarbeidene.

ELEMENT - RETTSKILDEPRINSIPPENE 1: relevans – bekrefter juridisk litteratur relevant, men krav da for vekt ? 2: vekt – juridisk litteratur (selv om entydig oppfatning) mindre vekt enn ordlyd og forarbeidene samlet

Eckhoff om slike utsagn – s. 21 ”Bl.a. har det interesse å finne ut hvilke rettskildeprinsipper de anser seg bundet av,..” ”Man kan i hvert fall ikke lese svarene direkte ut av dommene. For en finner sjelden generelle uttalelser om rettskildespørsmål der….” ”Og om man en sjelden gang finner en prinsipp-uttalelse om rettskildespørsmål i en dom, bør man ikke legge for stor vekt på den. For dommere har ofte større evne til å treffe gode avgjørelser enn å gi treffende generelle formuleringer av hva de legger vekt på.”

HR 29. 06. 2010 - Flyktningekonv. art 1 C (5) HR 29.06.2010 - Flyktningekonv. art 1 C (5). Bortfall av status som flyktning. Endring i personlige forhold. Spørsmålet var om bestemmelsen åpner for at endringer av flyktningens personlige forhold i seg selv kan medføre opphør av status som flyktning, eller om det må ha skjedd endringer i flyktningens hjemland. Høyesterett bemerket at flyktninge-konvensjonen tar sikte på å gi beskyttelse til personer som ikke kan oppnå dette i hjemlandet. Når situasjonen endrer seg slik at beskyttelse igjen kan oppnås der, faller behovet for asyl bort. Dette gjelder også der behovet for asyl faller bort fordi personlige forhold endres.

Lesbisk flyktning fra Iran giftet seg med iransk mann “ (43) Jeg oppsummerer så langt med at konven-sjonens ordlyd og dens formål klart trekker i retning av at endringer av personlige forhold omfattes av art.1C5. Ved traktattolkning vil det som følger av ordlyd og formålsbetraktninger bare unntaksvis kunne tenkes å måtte vike for andre rettskilder. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for det her. Wienkonv. 1969 traktattolkning art. 31 nr. 1

Tema for PBL-kurset Dag 1: sjekke forståelsen av nøkkelbegrep i metodelæren, med utsagn fra dommen om Sinnsykes ankerett, Rt. 1979.1079 Dag 2: lovtolking, ved uklar ordlyd i straffebud og forarbeider som ikke er klargjørende Dag 3: Høyesteretts metode ved motstrid mellom en menneskerettskonvensjon og en norsk straffebestemmelse - Rt. 2005.833 Uskyldspresumsjonskjennelsen (plenum)

Tema for PBL-kurset Dag 4: Rettspraksis – ”prejudikatlæren” og HR’s tilnærming ved prinsipiell rettsavklaring – domsrekke om forholdet reguleringsplan – negative servitutter (Gjensidige – Bortelid – Strøksservitutt Oslo) Dag 5: Verdivurderinger – reelle hensyn: hvilke typer hensyn kan anvendes og i hvilken grad et krav til åpenhet og synlighet i argumentasjonen ?

Nøkkelbegrep i metodelære Rt-1979-1079 (Sinnsykes ankerett) Straffeprl § 98 (2). Sikringstidens lengde. Avvisningsspørsmålet. En 32 år gammel kvinne som i sinnssykdom drepte sin mor og forsøkte å drepe sin far, ble i herreds-retten idømt sikring etter strl. § 39 nr. 1a,b,d,e,f for en tid av 10 år. Hun anket over sikringstidens lengde, men anken ble forkastet. – Antatt at anken ikke måtte avvises selv om vergen ikke hadde villet medvirke til at anke ble uttatt. Uttalelser om tidligere praksis og lovforslag av betydning for spørsmålet.

Hvilke begrep ? Definisjon – utdyping ? Spørsmålet for meg blir da bare om en sinnssyk sikringsdømt er avskåret fra å få sikringsdommen prøvd av Høyesterett dersom hjelpevergen vegrer seg mot å medvirke til dette. S. 1081 4. nye, i.f. Jeg må medgi at det tidligere i praksis er gitt uttrykk for at en sinnssyk sikret ikke har partsrettigheter, … S. 1081 siste avsnitt

Et slikt resultat vil etter min mening ikke bare være i strid med det syn på de sinnssyke og deres rettigheter som etter hvert har arbeidet seg frem hos oss. S. 1081 5. nye Da straffeprosesslovkom. i juni 1969 la fram sin innstilling til ny straffeprosesslov, betegnet den regelen i gjeldende lovs § 98 (2) om sinnssykes manglende prosessuelle handleevne som «temmelig enestående» og foreslo den vesentlig modifisert (lovforslaget § 84). …. S. 1082 2. nye

Hvilket begrep ? Definisjon – utdyping ? I betraktning av dette og at det her dreier seg om rettssikkerhetsvernet for en særlig svaktstillet gruppe mennesker, finner jeg å burde legge til grunn for min avgjørelse at en sikringsdømt sinnssyk som selv har den nødvendige oversikt, ikke er avskåret fra på egen hånd å anvende rettsmidler. Jeg kan derfor ikke stemme for avvisning av anken. S. 1082 4. nye

Hjelpevergen har således neppe vært klar over at anken bare gjaldt sikringstidens lengde. S. 1081 4. nye 2.pkt Etter at Justisdepartementet hadde forelagt spørsmålet for en lang rekke myndigheter, institusjoner og foreninger hvorav ingen gikk inn for å opprettholde den gamle regel, fremmet Justisdep. i proposisjonen … til ny straffeprosesslov slikt forslag til ny § 84: «Dersom siktede er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad og har verge, har også denne partsrettigheter. « S. 1082 2. nye

Videre nevner jeg at loven om psykisk helse- vern av 28. 4 Videre nevner jeg at loven om psykisk helse- vern av 28.4.1961 ble endret i forbindelse med at det ble innført adgang til rettslig overprøvelse av administrative vedtak om tvangsinngrep. Ved lov 19.6.1969 ble det i § 9 a bestemt at også «den sjuke» selv har rett til å kreve en sak om frihetsberøvelse innbrakt for retten. S 1082 1. En slik situasjon ligger nær opp … til den situasjon hvor en sinnssyk er tvangsinnlagt på sykehus, og hvor loven nå uttrykkelig har god- kjent hans adgang til å handle på egen hånd.

Jeg må medgi at det tidligere i praksis er gitt uttrykk for at en sinnssyk sikret ikke har partsrettigheter, og at dette også har vært antatt av en enstemmig teori. Jeg viser blant annet til utrykt avgjørelse av HR’s kjmutv. 3. mai 1973, til avgjørelse av utvalget inntatt i Rt–1939–920 og til uttalelser under HR’s voteringer i Rt–1954–528 og 1974 side 935. Men flere av disse avgjørelser gjelder andre sider ved spørsmålet om siktedes partsrettigheter enn det foreliggende. Dette gjelder således saken fra 1974 som ikke gjaldt siktedes ankerett, men spørsmålet om mulige erstatningsmessige konsekvenser av at siktede ikke hadde fått anledning til å være til stede ved hovedforhandlingen. …. Jeg ser det da slik at samtidig som praksis ikke har vært helt konsekvent, .. S. 1082 3. nye

Hvilke begrep ? Definisjon – utdyping ? Et slikt resultat kan jeg ikke uten tvingende grunn godta. S. 1081 6. nye Jeg ser det da slik at samtidig som praksis ikke har vært helt konsekvent, er det i hvert fall i dag i alminnelighet enighet om at det vil være uheldig om siktede ikke får anledning til å søke overprøvet en sikringsdom uten vergens samtykke, S. 1082 3. nye

NYERE DOM - ”overføringsverdi” (23) A har anført at restauratørsaken har betydelig overføringsverdi til hans sak. Etter mitt syn har restauratørsaken liten overføringsverdi til saker der anken er henvist til ankeforhandling. Rt-2009-773 - Anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser

A hadde spesielt påberopt seg at uttalelsen fra FNs menneskerettskomité, hvor den fant at manglende begrunnelse for ankesilingsavgjørelsen i en straffesak mot en norsk restauratør utgjorde en krenkelse av SP artikkel 14 nr. 5, hadde betydelig overføringsverdi til hans sak. Høyesterett var ikke enig. Begrunnelsen i ankesilingssaker skal vise at det er skjedd en reell overprøving. Der en sak er henvist til ankebehandling i lagmannsretten og behandles med lagrette, skjer det en fullstendig ny behandling av saken. Det følger derfor av straffeprosesslovens system at det skjer en reell overprøving.

NESTE GANG Rt. 1997.1341 HØNSEHAUKDOMMEN – GJENNOMGÅS - DOMSANALYSE Rt. 1995.1734 ELVEBÅTDOMMEN – PLUKKE NOEN POENGER Rt. 2005.1557 TRUE FORNÆRMEDE – SE PÅ TOLKNINGSSTIL