EEC Konsolidering, og indre krise.

Iverksettelse av EEC Hallstein kommisjonen –Øke sin innflytelse Ministerrådet –COREPER: permanente representater/ambassadører Parlamentet –Aktivt men lite innflytelse Domstolen –Viktige rettsprinsipper, 63 og 64. EEC lov gjelder direkte for medlemmer. Overordnet nasjonal lovgivning Tollunion –Første skritt, januar 59, 10 % tollreduksjon. 20 % økning i kvoter –Innført 18 måneder før tiden Splittelse EEC – EFTA. Konkurranse

Fouchet planen de Gaulle: fransk ”Grandeur” Visjon av Europa: nasjonal uavhengighet, men samarbeid nødvendig. Anti-amerikansk? EEC utilstrekkelig for franske ambisjoner: mangler politisk struktur Forslag 1959: møter mellom utenriksministre

Fouchet planen forts. Forslag 1960: jevnlige møter mellom statsoverhoder –Mellomstatlig samarbeid, utenrikspolitikk, forsvar, økonomi, kultur –Knyttet til vestlige allianse – I tillegg til EEC, Euratom og ECSC 1961: Fouchet kommisjonen. Traktat forslag høsten 61. –Fremgang, franske innrømmelser overfor Nederland. NATO og UK rolle de Gaulle helomvending. Nytt forlag alle innrømmelser borte. US i utgangspunktet positive, men endrer holdning

Felles landbrukspolitikk - CAP Sentral sektor i europeisk økonomi Romatraktaten sier: utvikler felles politikk etter 58 Frankrike: høye priser, men vil eksportere Uenighet om kommisjon eller ministerråd mest makt Mot US interesser men godtar av politiske årsaker. Handelskonflikter Walter Hallstein og Sicco Mansolt

Den tomme stols krise Finansiering av CAP –Hallstein vil fremskynde innføring egne EEC midler –Styrke kommisjonen –Hallstein isolert, ingen støtte til forslaget Frankrike motsetter seg videre forhandlinger –Formelt grunnlag: fristen ikke overholdt Frankrike forlater møtet, 1. juli 65. trekker seg fra ministerrådet. EEC i krise. Fransk motstand mot kvalifisert flertall Luxembourg-kompromisset, januar 1966: Tilstrebe enstemmighet Fransk reservasjon: Når en stats ”vitale interesser” står på spill. I realiteten nasjonal vetorett

Luxembourgkompromisset ”b) Prosedyre for flertallsavstemming 1. Når…veldig viktige interesser for en eller flere medlemsland står på spill skal Rådets medlemmer tilstrebe, innen en rimelig tidsfrist, å komme fram til løsninger som kan vedtas av alle Rådets medlemmer… 2. …den franske delegasjon vurderer det slik at når det handler om veldig viktige interesser må diskusjonen fortsette helt til enstemmig enighet er oppnådd.”

Betydningen av kompromisset Begrenset betydn. av enstemmighet –Allerede etablert som underliggende prinsipp Førte til lammelse og stagnasjon? –CAP og tollunion gjennomført. Ikke alene hovedårsak til stagnasjon på 70-tallet Ingen endring i kommisjonens juridiske status Krisen ikke over med kompromiss –Franskt-tysk motsetning: landbruk vs industri/politisk samarbeid

Betydningen… (forts.) Kommisjonen svekket –Men fellesskapsmodell vokst fram. Komm. kilde til ideer og forhandlingspartner med de 6. –Mellomposisjon overskygges av ekstreme intergov og føderale posisjoner De 5 lite villige til styrke kommisjon og parlament Fransk-tysk uenighet om EECs agenda –Kompromisset bidro til svekke gjensidig mistenksomhet Tilbakevending til pragmatisme fra –Gjenreise gjensidig tillit og respekt for hverandres posisjoner Radikale fremskritt vanskelig MEN opprettet stabilitet i systemet.

Utvidelse

Igjen fransk nei til utvidelse EFTA konsolidering tross problemer –Rask gjennomføring av frihandel: økning i nordisk handel –Danmark: landbruk. Norge: fisk –Krise rundt britisk importavgift Britisk omvurdering Wilsons Labour-regjering –Feilslått brobygging EFTA-EEC –Økonomiske problemer: sterlingkrise 1966 –Intern uenighet FO – Wilson –Unngå uavhengig EEC med de Gaulle –Tilbaketrekning fra Singapore/Malaysia –Oppfatning av mangel på valg de Gaulles veto 1967 –Britene oppfattet som svake: EEC betale for UK øk. probl. –Fryktet oppløsning av EEC til frihandelsområde –de Gaulles strategi: NATO-frakobling; åpning mot øst. Uavhengighet basert på sterkt EEC.

Utvidelse for tredje gang Optimisme etter de Gaulles avgang Toppmøte i Haag 1969: ”The spirit of The Hague” –Fullføring: CAP, CCP og egne ressurser. Budsjettprosedyre –Fordypning: ØMU og politisk samarbeid –Utvidelse: åpner for forhandlinger med søkerland (UK, DK, N og Irl) Forhandlinger –Spenning knyttet til enighet Pompidou-Heath –Norske krav om unntaksbestemmelser landbruk og fiske UK vedtar betingelsene, 1972 Danmark og Irland sier ja til medlemskap –Behov for markedsadgang, men skepsis mht suverenitet og kontinentale land Norge sier nei –Suverenitet: sjølråderett –Primærnæringenes behov for avskjerming –Avstand til kontinentet –Ja-sidens fokus på økonomisk nødvendighet og nedtoning av det politiske