Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den digitale allemannsretten
Advertisements

Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Universitetet i Oslo Institutt for rettsinformatikk Olav Torvund Opphavsretten gir kontroll over det man selv har skapt Opphavsmannen.
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
OPPHAVSRETT ÅNDSVERKLOVEN M.M..
Offentlighet og partsinnsyn
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.
Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1200 Hvem har opphavsrett?
Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 4 og 5: Vernets rekkevidde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Prosess
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - INNLEDNINGSFORELESNING.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - INNLEDNINGSFORELESNING - Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 1-4 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
Opphavsrett for oversettere Adv. Hans Marius Graasvold Advokatene Graasvold & Stenvaag AS.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
Nærstående rettigheter
RINF 1200 Opphavsrett m.m..
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Opphavsrett og markedsføringslov
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
Forelesninger H-09 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk
Overdragelse av opphavsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Selskapsrett
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
Utskrift av presentasjonen:

Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Opphavsrettens overgang – noen terminologiske forhold ” Rettighetsovergang” –Overgang av rettigheter uansett grunnlag ”Rettighetsoverdragelse –Fellesbetegnelse på overgang av rettigheter ved avtale ”Lisens” –Fellesbetegnelse på delvis rettighetsoverdragelse (kf. Knoph s. 138) Skille mellom rettighetsoverdragelse og rettighetsforvaltning

Total og partiell rettighetsoverdragelse ”Total rettighetsoverdragelse” –Hele opphavsretten med den begrensning som følger av § 3 (jf. § 39 første ledd) Presumpsjon mot ”total rettighetsoverdragelse” Ellers: Grunnleggende skille mellom overdragelse av rettigheter og overdragelse av eksemplarer, jf. åvl. § 39 annet ledd

Tolking/lemping av opphavsrettslige avtaler ”Spesialitetsprinsippet” –Åvl. § 39a: ”Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved andre midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler” Restriktivt tolkingsprinsipp(?) Se Rt s. 872, Løkke-Sørensen; prinsippet trekkes enda lenger Avtalerettslig lemping, avtl. § 36 –Se for eksempel U 2002 s (Jacob Gade)

Videreoverdragelse av opphavsrett, jf. åvl. § 39b annet ledd ”Retten kan … ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne” –Begrunnelse: Opphavsmannen bør ha rett til å bestemme hvem som råder over verket hans –Slår ikke nødvendigvis til i mer utpregede kommersielle sammenhenger

Åndsverklovens umiddelbare anvendelse Åndsverkene (åvl. § 57) –Åvl. har umiddelbar anvendelse på: Verk skapt av norsk statsborger Verk skapt av person bosatt her i riket Verk første gang utgitt i Norge, dvs. utgitt her innen 30 dager etter førsteutgivelsen Filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete her Byggverk oppført her i riket Kunstverk og fotografisk verk innføyd i bygninger –Fellesverk: Umiddelbar anvendelse hvis én av opphavsmennene er norsk statsborger/bosatt i Norge(?) –”Editio princeps”, se § 57 fjerde ledd

Åndsverklovens umiddelbare anvendelse (forts.) Nærstående rettigheter –Hovedregel: ”Kap. 5-prestasjoner” har umiddelbart vern hvis frembragt av norsk statsborger, person bosatt i riket eller selskap med styre/sete her i riket –Utøvende kunstneres og film/fonogramprodusenter spredningsrett: Gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge, jf. § –Lyd- og billedprodusenters eksemplarfremstillingsrett: Ingen begrensning, jf. § –Fotografiske bilder: Umiddelbar anvendelighet for fotografier som første gang er utgitt i Norge, laget av EØS-statsborger, av noen som har sete i EØS, jf. § –Databaser: Samme regel som for fotografiske bilder, jf. §

Åndsverklovens middelbare anvendelse - åndsverk ”Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om helt eller delvis anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat”, jf. åvl. § 59.1 –Ikke materiell gjensidighet, men formell (dvs. nasjonal behandling) –Nærmere bestemmelser i forskrift av 21/12-01, kap. 6 –I hovedtrekk: Vern for: statsborgere fra stater tilsluttet EØS, jf. § 6-1 verk fra stater tilsluttet BK/TRIPS etter samme tilknytningskriterier som åvl. § 57, jf. § 6-2 [verk fra stater tilsluttet VK etter noenlunde samme tilknytningskriterier, jf. § 6-5] Særregler for vernetid (se særskilt om dette)

Åndsverklovens middelbare anvendelse – nærstående rettigheter Samme regel om middelbar anvendelse som for åndsverk, jf. § 59 tredje ledd Nærmere regler i forskriftens §§ 6-1 og 6-9 flg. –Prestasjoner med EØS-tilknytning: Hovedregel: Nasjonalitetskriterium Utøvende kunstneres/film- og fonogramprodusenters spredningsrett: Prestasjoner med tilknytning til en stat knyttet til RK og/eller WTO/TRIPS vernes etter samme tilknytningskriterier som ”norske” prestasjoner, jf. §§ 6-9 Ellers særregler om utleieretten (§ 6-10), kringkastingsforetak (§ 6-11) og vederlagsretten etter § 45b (§ 6-12)

Åndsverklovens middelbare anvendelsesområde - vernetiden Fra hovedregelen om formell gjensidighet/nasjonal behandling: Viktig unntak –Vernetiden: I samsvar med BK [og VK] gjelder det kun et prinsipp om materiell gjensidighet for verk med konvensjonstilknytning –For EØS-borgere: Prinsippet om ikke-diskriminering gjelder like fullt, jf. EØS art. 4 og Sml s. I-5145, Phil Collins –Mao: Verk av person som er statsborger eller bosatt i EØS: 70 års vernetid (jf. forskriftens § 6-1) –Verk med øvrige BK-land/WTO-land som hjemland: Vernet varer ikke ut over det som gjelder i verkets hjemland, jf. § 6-3 –Hva er ”hjemland”? Som regel det land hvor verket ble utgitt første gang (dvs. innen 30 dager fra førsteutgivelsen) –For nærstående rettigheter: Som utgangspunkt gjelder formell og ikke materiell gjensidighet. Unntak for vederlag etter § 45b

Lovvalg og jurisdiksjon To grunnleggende problemer ved internasjonale rettstvister: –Hvilket lands regler gjelder? (lovvalg) –For hvilke lands domstoler kan det reises søksmål (domsjurisdiksjon) Lovvalg: –Hovedregel: Territorialitetsprinsippet –Men må suppleres med alminnelige lovvalgsprinsipper Domsjurisdiksjon –Territorialitetsprinsippet strekker ikke til –For rettstvister mellom EFTA/EU-land: Reglene i Luganokonvensjonen (LK) Hovedregel: Domisilprinsippet; søksmål skal reises for domstolene i saksøktes hjemland, jf. LK art. 2 Krav om erstatning utenfor kontrakt: Søksmål kan reises for domstolene på skadestedet, jf. LK art. 5(3) –Rettstvister i internasjonale forhold utenfor EØS Søksmål kan reises for saksøktes hjemting