Fra Den første internasjonalen til Attac De kollektive bevegelsenes historie Introduksjon 24.08.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Beate Strøm Rådgiver ABM-utvikling
Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
Solidaritet i praksis for Zimbabwe. ”Vi oppfordrer alle organisasjonsledd i NTL til å støtte Norsk Folkehjelps prosjekter i Zimbabwe. Dere kan bidra til.
Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
5 Kultur.
Kampanjen for journalistikken Høstmøtet, Norsk redaktørforening Prosjektleder Arnt Sommerlund.
Sosial integrering Geir Hyrve.
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
VITENSKAP ELLER INTERESSEKAMP? Lars Grue NOVA Dok - senteret 7. desember 2006.
Identitet Skilpadde eller løk? GAUA feb KK 1.
Teori: Heggen, Kåre: Risiko og forhandlinger, 2004
VESTLANDSFORSKING Kommunene som aktør i klimapolitikken - noen internasjonale erfaringer Foredrag på seminaret ”Hva betyr liberalisering av kraftmarkedet.
Læreplanen i eldre historie
Sosiologi i barnehagen
Førstelektor Øystein Nystad Senter før økologisk økonomi og etikk
Når og hvor starter Midtøstens historie?
Fagbevegelsens variable geometri i Europa Har det skjedd en tilnærming mellom de nasjonale fagbevegelsenes ideologier og identiteter? Gjennomgående de.
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
1. Innledende påstander om organisasjoner
100 ÅR MED JAKTEN PÅ JESUS OG PÅ VESTENS KRISTNE IDENTITET Halvor Moxnes.
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
Kapittel 11: Den store krigen
Kapittel 19. Nasjonalisme
14 Samarbeid over grenser
Strategi for NRK Norges viktigste kilde til ny forståelse og felles opplevelser.
De store spørsmål i sluttkapitlet u Grad av diversitet/konvergens u Kausalprosesser bak dette u ”A mix of convergence and old and new convergence –Kan.
De kollektive bevegelsenes historie Oppsummering av noen momenter 16. november.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Å lede i det skapende spenningsfeltet - KS’ policy for god ledelse
Lys til verden 2014/2015 Årets tema: Misjon og demokrati  7 misjonsorganisasjoner sammen om felles prosjekt i Nidaros  Vi har feiret grunnlovsjubileet.
Politisk geografi Kristian Stokke
Framtidens geografier SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe.
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
Når og hvor starter Midtøstens historie? I Mekka 571? I Egypt 3000 f. Kr.? I landet ved Eufrat og Tigris 3000 f. Kr.?
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
1 Kontekstuell undervisning Se: H L-K To bevegelser i samfunnet Sentripetal: Det som binder sammen. Enhet Sentrifugal: Det som splitter. Fragmentering.
Verdens beste land å vokse opp i? forpliktelse.html?id= Engelstad(2005)
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
Politisk lederskap og demokratitiltak Kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer Marte Winsvold KS,
Det får da være grenser! Voksenrollen i 2009? Mattias Øhra 2009
SKOLEN SOM ORGANISASJON
G.F. Hegel ( ). G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Form fremtidens kompetanse Finnmark Foresight Finnmark & RUP 8. november 2013 Målfrid Baik næringssjef.
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
Brexit Styremøte Hordaland NtEU Gunnar Rutle.
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
Produkt av prosessen Intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen er «sluttproduktet» Intensjonsavtalen har flere formål: –Formelle Gi kommunestyrene i de fem.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Historisk tilbakeblikk på fagbevegelsen. Fellesskap og kollektive avtaler NTL 9. mars 2016.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Å møte barn i krise og sorg Katastrofer og Kriser Sorg Sorgbearbeiding og egenutvikling Først litt om begrepsforståelsen.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
Samfunnskunnskap Kapittel 2 - Det aller meste er politikk.
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
Klasse og bevegelse HIS 2393 seminar 9. november.
Fortolkninger Globalisering Globale sammenhenger Globale systemer
Tema for 2014 er: Folk forandrer verden!
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst.
1. Innledende påstander om organisasjoner
Velkommen!.
Religion og Identitet Lisa Stornes
Utskrift av presentasjonen:

Fra Den første internasjonalen til Attac De kollektive bevegelsenes historie Introduksjon

Kollektive bevegelser – kjennetegn: VarigeMassekarakter Basis i sosiale nettverk FolkeligeDemokratiske Kollektiv identitet Kjeldstadli, s37

Sosial protest – finner sted når vanlige folk handler kollektivt for å forsvare truede kollektive interesser og / eller identiteter, eller for å vinne fram med nye interesser / identiteter. Giugni, s311

Kamppolitikk (contentious politics) – Kamppolitikk oppstår når vanlige folk, ofte i allianse med mer innflytelsesrike borgere, forener sine krefter i konfrontasjon med eliter, myndigheter og motstandere. Slike konfrontasjoner går tilbake til historiens morgen. Men å starte opp, koordinere og opprettholde slike konflikter er den sosiale bevegelsens unike bidrag. Tarrow, s2

Det moderne samfunnets konfliktlinjer Industrikapitalismen og konsolideringen av nasjonalstaten la grunnlaget for framveksten av nye konfliktlinjer i de europeiske samfunn etter 1850

19. århundre: Tradisjonelle konfliktlinjer Sentrum-periferiReligionUrban-ruralKlasse

20. århundre: Nye konfliktlinjer FredØkologiKvinnekamp Solidaritet med den tredjer verden Framkjemping av rettigheter for diskriminerte minoriteter

Sosiale bevegelser og konfliktsykluser Hva er det som gjør at sosiale bevegelser vokser fram og får gjennomslag under konfliktsykluser? Hvorfor preger syklusene samfunnet bare på bestemte tidspunkt? Hva avgjør om bevegelsene får gjennomslag eller splittes opp under konfliktsyklusene?

Klasseformasjon og kollektiv handling – fire nivåer: Klassestruktur (det økonomiske feltet) Klassebestemt livsform (det sosiale feltet) Klassedisposisjon (det kulturelle feltet) Klasseorganisering (det politiske feltet)