Kommuneproposisjonen 20041

2 Balanse mellom oppgaver og rammer Vekst i kommunenes frie inntekter Styrket lokaldemokrati Økt kommunalt handlingsrom Gode rammebetingelser for fornyelse Modernisering i kommunesektoren

Kommuneproposisjonen Styrket lokaldemokrati og økt handlefrihet Styrket lokaldemokrati - innbyggerne skal ha innflytelse på beslutningene - likeverdige tjenester tilpasset lokale behov - best mulig tjenester til lavest mulig kostnad Økt kommunal handlefrihet - innlemming av øremerkede tilskudd - forenkling av lover og regler - samordning av tilsyn - alternative styringsformer

Kommuneproposisjonen Mer igjen for pengene Hvorfor: - begrensede inntektsrammer - knapphet på arbeidskraft - økte behov og forventninger Hvordan: -fornyelse i den kommunale organisasjonen -kommunesamarbeid og kommunesammenslutning -konkurranseeksponering

Kommuneproposisjonen RNB 2003 – inntektsvekst Vekst i totale inntekter anslås til ca. 4 mrd. kr (2 pst.) Vekst i frie inntekter anslås til ca. 1¼ mrd. kr (1 pst.) Skattesvikt på 1 mrd. kr i forhold til vedtatt budsjett 2003 kompenseres ikke Kommunesektoren nyter godt av rentenedsettelse på 2 pst. siste halvår – tilsvarer om lag 1,6 mrd. kr

Kommuneproposisjonen Inntektsvekst 2004 Vekst i totale inntekter på 3¾ - 4¼ mrd. kr (2 pst) Vekst i frie inntekter på om lag 2¼ mrd. kr (1½ pst) Skolepakke II kompenseres fullt ut med 240 mill. kr - kommer i tillegg til veksten i frie inntekter

Kommuneproposisjonen Varslet vekst i frie inntekter i kommune- proposisjonen de senere år i millioner kroner Større frihet i 2004

Kommuneproposisjonen Samlet vekst varslet i kommuneproposisjonen

Kommuneproposisjonen Historisk plan for innlemming I dag er det 45 øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner (17,2 mrd. kr) For 2004 foreslås innlemmet/avviklet 15 tilskudd tilsvarende om lag 8 mrd. kr – nærmere en halvering For perioden foreslås ytterligere 9 tilskudd innlemmet/avviklet tilsvarende om lag 3 mrd. kr

Kommuneproposisjonen Innlemming Tilskudd til institusjoner (grunnskoleoppl. elever i helse- og sosialinst.) Tilskudd til leirskoler Musikk- og kulturskoler Tilskudd til landslinjer Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner (pp-tjenesten) Lokale og regionale kulturbygg Overføringer til kommuner (konfliktråd) Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede Rehabilitering (lavterskel helsetilbud rusmiddelmisbrukere) Tilskudd til krisetiltak Driftstilskudd barnehager Tilskudd til lokalt miljøvern Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold Avløpstiltak Tilskudd til helhetlig vannforvaltning

Kommuneproposisjonen Regelverks- og rapporteringsforenkling Kommunene må være ansvarlige for å: - finne egnede måter å organisere oppgaveløsningen - delegere etter behov - planlegge tjenestene - ansette de rette medarbeiderne Gjennomgang og forenkling i løpet av 2004: - barnehageregelverket - kommunehelse- og sosialtjenesteloven - alkohollovgivningen - opplæringsloven

Kommuneproposisjonen Samordnet tilsyn Prinsipper for statlig tilsyn med kommunesektoren: - økt lokal handlefrihet krever ikke nødvendigvis styrket tilsyn – mer fokus på innbyggerkontroll - tilsynsorganene må være underlagt politisk kontroll -tilsyn må være samordnet gjennom fylkesmannen -både tilsyns- og veiledningsfunksjon Regjeringsoppnevnt utvalg skal: - vurdere tilsyn i et helhetlig perspektiv basert på disse prinsippene - se tilsyn i sammenheng med andre kontrollordninger

Kommuneproposisjonen Andre satsinger Barnehager: Full behovsdekning og gradvis lavere foreldrebetaling Skole: Utvidet låneramme med 1 mrd. kr – full kompensasjon for Skolepakke II Pleie- og omsorg: Handlingsplanen følges opp – eneromsreformen gjennomføres som planlagt Psykiatri: Opptrappingsplanen fortsetter

Kommuneproposisjonen Ressurskrevende brukere Ny toppfinansieringsordning fra Bevilgningsøkning på 300 mill. kr i 2004 til totalt 950 mill. kr Kan gi støtte til flere brukere og/eller øke støtten til hver bruker Støtten fra ordningen vil avhenge av utgiftene til ressurskrevende brukere i forhold til folketallet i kommunen

Kommuneproposisjonen Rus og psykiatri – Storbymeldingen følges opp Nytt kriterium i inntektssystemet fra 2004 basert på folketall Vil fange opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri Også oppdatering av andre kriterier i sosialnøkkelen Gir økte inntekter til storbyene Hovedstadstilskuddet og storbytilskuddet avvikles

Kommuneproposisjonen Storbymeldingen følges opp Endringen i sosialhjelpsnøkkelen vil medføre økt inntekt til de største byene: Oslo: mill. kr Bergen: + 71 mill. kr Trondheim: + 22 mill. kr Stavanger: + 13 mill. kr Tromsø: + 4 mill. kr Kristiansand: - 1 mill. kr

Kommuneproposisjonen Ny kostnadsnøkkel for miljø og landbruk Ny delkostnadsnøkkel i inntektssystemet fra 2004 Bedre sammenhengen mellom ressurstildeling og oppgaver/utfordringer på miljø og landbruk Gir omfordeling av de innlemmede tilskuddene til miljøvernledere og landbrukskontorer

Kommuneproposisjonen Eksempler fra noen landbrukskommuner KommuneGevinst 1000 krkr pr. innbygger Ringsaker: Bjerkreim: Holtålen: Kautokeino:

Kommuneproposisjonen Regionaltilskudd I dag: Kommuner med færre enn 3000 innbyggere og skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet Ny ordning trappetrinnsordning fra 2004 for kommuner med inntil 3200 innbyggere: 3000 – 3049: 80% av satsen 3050 – 3099: 60% av satsen 3100 – 3149: 40% av satsen 3150 – 3199: 20% av satsen Fortsatt vurdering fra fylkesmannen av skjønn ifht. endring i regionaltilskudd

Kommuneproposisjonen Differensiert arbeidsgiveravgift Gradvis omlegging av ordningen i perioden Medfører økte kostnader for kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. kr ved full omlegging (2007) Nullsats videreføres i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark) Kostnader kompenseres fullt ut gjennom økning av Nord-Norgetilskudd og skjønnstilskudd 940 mill. kr i 2004

Kommuneproposisjonen Oppgaveendringer fylkeskommunene/uttrekk Ansvar for barne- og familievern til staten og ansvar for rusområdet til staten/kommunene (rusreform II) Uttrekk baseres på regnskapstall for korrigert for ekstraordinært høye pensjonsutgifter i delvis framskrevet med utgiftsvekst siste 5 år Kompensasjon for: - omlegging av feriepengeordningen i 1991/92 - gjeld - balanseførte pensjonsutgifter i 2002

Kommuneproposisjonen Selskapsskatt og inntektsutjevning To alternative modeller for tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene på høring våren 2003 Hensikt å stimulere kommuner til å drive næringsutvikling uavhengig av skattenivå Også endring i inntektsutjevningen på høring (symmetrisk inntektsutjevning) Planlagt iverksetting i forslag fremmes i kommuneproposisjonen for 2005

Kommuneproposisjonen Frihet, tillit og ansvar gjennom forsøk Samferdsel og regional utvikling Kulturminnevern Barne- og familievern SATS Videregående skole Kollektivtrafikk Bygdeutviklingsmidler Samkommune

Kommuneproposisjonen Mer igjen for pengene – vi tilrettelegger Nøytralt momssystem sikrer reell konkurranse Åpner for konkurranseutsetting kommunal revisjon Avgiftsregime for vann- og avløpssektoren Kommunalt omstillingsprogram Prosjekt ”Friere brukervalg” Effektivitetsnettverkene Utfordringsrett Servicestrategi Forsøk oppgavedifferensiering

Kommuneproposisjonen Nøytral merverdiavgift for kommunesektoren Utvalg har foreslått å innføre generell kompensasjonsordning Finansiering ved engangsreduksjon i frie inntekter Utvalgets forslag på høring vinteren 2003 Forslag presenteres for Stortinget i statsbudsjettet Ordning som sikrer nøytralitet trer i kraft 1. januar 2004

Kommuneproposisjonen Mer igjen for pengene – vi har forventninger Kommune-Norge må bruke nye rammebetingelser: -for oppnå en bedre og mer effektiv tjenesteproduksjon -for å øke valgfriheten for innbyggerne -for å gi innbyggerne klar beskjed om hvilke forventninger til tjenestetilbudet som skal innfris -for å informere åpent om hvilke resultater egen kommune oppnår