Veiledning kvalitetssikring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Effektiv prosjektplanlegging
Advertisements

Erfaringer fra internrevisjon
Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Hva er Fretex ?.
Oppfølging! Å lykkes med prosjekter handler om fokus på tre forhold..
1 Prosjektorganisering i NSF Visjon: Mål: Prosjektarbeidet skal bidra til å utvikle prosjektpatruljen til større selvstendighet og ansvarsbevissthet gjennom.
Finansregnskap m/IKT Bedriftsøkonomi 1 m/IKT
Prosjektstyring In 140 Sommerville kap 4.
Steg 1 – Tast inn prosjektinformasjon
Mal: Risikoanalyse med veiledning
1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
Prosjektstyring In 140 Sommerville kap 4.
Prosjektplanen Pedagogisk ledelse.
Regionalt kompetansesenter odontologi M-N Presentasjon Fylkesutvalget
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og utstyrspark.
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og ustyrspark.
Karriereveiledning Strukturen i Finnmark. Fylkespartnerskapet for karriereveiledning Formålet er å etablere forpliktende partnerskap på regionalt nivå.
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
Oppfølging og kvalitetssikring
Helsenett Kvam, Voss og Granvin. Føremål Klargjering til Helsenett kommunikasjon mellom Legekontor, Pleie og omsorg mv.
Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005
Anette Jacobsen Prosjektleder Statens Pensjonskasse
Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet ”USIT 2.0” er i gang!
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Prosjektavslutning og sluttrapport
Digitalisering av alle gjeldende reguleringsplaner i 12k
Veiledning prosjektroller
Prosjektorganisasjonen Prosjekteier – Linda Therese Johnsen Prosjektgruppen – Svein Harald Kleivane – Emil Trygve Hasle – Jesper Havrevold – Bent Kure.
Veiledning Beslutningsprosess
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Kontraktsinngåelse Åsmund Kristiansen. Litt om kontraktsrett Omfattende bakgrunnsrett: Det som ikke er regulert av avtalen blir regulert av bakgrunnsretten.
Prosjektplanlegging med prosjektgruppen Prosessveileder Prosjektlederkurs UiO
Øygarden kommune Driftstilpasningsprosjekt 2013.
Hovedprosjekt Fagnr: ITF stp. Vår 3.klasse
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
Forberedende samtaler
Kvalitet, risiko og avvik
Orientering om status for spesialistutdanningen for leger
Prosjekt: Strategi KIL Prosjekteier: Jon Erik Ofstad
Hovedprosjektet våren 2007
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Rekrutteringsstrategi SU - prosjektbeskrivelse
Status for 12.2 Beslutning Status Test av 12.2 var tilfredsstillende Tilbakemelding fra interesseorganisasjonene ble avgjørende Releaseplan.
SAK 6: Oppdatering av bilag 3 til Samarbeidsavtalen Krav til tjeneste
eSG – Send innrapportering elektronisk
Sentrumsplan for Arendal sentrum
Mal for prosjektrapportering
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Plan for forretningsprosjekt
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Prosjektmodellen Otto Husby Cimple AS.
2 1 STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet F N T
2 1 STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet F N T
2 1 STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet F N T
Programkontoret.
STATUSRAPPORT UiO Saksbehandling og arkiv Delprosjekt 1 &
STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet
BOTT Økonomi og HR.
Utskrift av presentasjonen:

Veiledning kvalitetssikring

Kvalitetssikring Hensikt Timing Kontrollere at prosjektet er på rett kurs i forhold til tid, kostnad, kvalitet og risiko. Timing For alle prosjekter bør det gjøres en kvalitetssikring av mandatet, risikoanalysen og forprosjektet før selve prosjektarbeidet starter opp. Dette sikrer at prosjektgruppen og mottaker er enige om scope og rammer. Underveis i prosjektet bør det også gjøres kvalitetssiring for å sikre at prosjektet holder rett kurs. Slik kvalitetssikring kan gjøres for eksempel i forbindelse med store milepæler eller løpende underveis i prosjektet. Dette skal spesifiseres i Kvalitetsplanen og rapporteres ved hjelp av kvalitetssikringsrapporten. I større prosjekter har prosjektleder også et ansvar for å jevnlig rapportere til styringsgruppen. Dette vil også være en form for kvalitetssikring, for å sikre at prosjektet overholder tid, kostnad, kvalitet og risiko. Før prosjektet skal leveres bør det også gjøres en kvalitetssikring for å se at det man er i ferd med å levere er det man faktisk ble enige om. Dette innebærer en endelig kvalitetssikringsrapport før beslutning om produksjonssetting. Dersom UiO velger å bruke innleide konsulenter for kvalitetssikring bør det gis rom for bruk av andre rapporteringsmaler etc og avtale mellom partene vil normalt dekke behovene i forhold til kvalitetsplan.

Kvalitetssikring Tilgjengelige maler Kvalitetsplan – skal fungere som en gjennomføringsplan for kvalitetssikring. Opprettes i begynnelsen av prosjektet og skal gjelde gjennom hele prosjektperioden. Må vurderes endret dersom mandatet endres. Rapport kvalitetssikring – skal oppsummere hva som er gjort og hva som er identifisert gjennom kvalitetssikringsarbeidet. Kan utføres flere ganger ila et prosjekt. Statusrapport enkel – benyttes ved mindre statusgjennomganger mellom for eksempel prosjektleder og prosjekteier eller oppdragsgiver Statusrapport detaljert – benyttes ved større og faste rapporteringsmøter mellom prosjektleder og styringsgruppen Prosjektevaluering – kvalitetssikring i form av selvevaluering i prosjektet