Godstransport i byområder Nøkkeltall, trender og tiltak Godstransportseminar, Helsfyr Tirsdag 12. april 2005 av Olav Eidhammer

Temaer Hvilke markedstrender finner vi i norske byområder? Hvilke potensielle drivkrefter eksisterer for fremtidig utvikling av godstransport i byer? Hvordan kan et bedre statistikkgrunnlag utvikles?

Markedstrender som påvirker godstransporten i byområder? Effektivisering av varekjedene: – Økt integrering av langtransport og distribusjon – Reduksjon i antall lagre og økt konsolidering av sendinger Handelskjedene overtar en større andel av varedistribusjonen til butikker – Flere store lastebiler Sterk vekst i kurer- og ekspressmarkedet Endret næringsstruktur Etablering av kjøpesentre

Hvilke potensielle drivkrefter eksisterer for fremtidig utvikling av godstransport i byer? Vekst i varehandel og forretningsmessig tjenesteyting – fremvekst av tjenestesamfunnet – Nye typer forretningsdrift Økt effektivisering bl a gjennom bruk av IKT-baserte logistikkløsninger Krav om redusert ledetid og ”just-in–time” leveranser – Mindre og mindre lagerareal i selve butikkene Flere leveranser med uforutsigbare leveringsbetingelser Økning i konflikter mellom godstrafikk og annen trafikk Økt samarbeid mellom aktørene for å løse problemer

Hvilke potensielle drivkrefter eksisterer for fremtidig utvikling av godstransport i byer? Turlengdene har økt - og mest for turer med last – Færre godsterminaler og lagre – Mer effektive transporter Endrede vaner som påvirker transportbildet i byer: – fra store til små sendinger – fra partigods til stykkgods og pakker – sendingene hentes sjelden av mottakeren Bedre veinett og økt bruk av IKT

Brukskategori for de ulike biltyper. Prosent av årlig kjørelengde.

Utviklingstrekk i godstransportene i 14 norske byer de 10 siste årene. Vurderinger fra kommunene.

Kjøremønster for godstransport etter biltype. Prosent

Nøkkeltall for de 16 største byene 93,4 % av interne bytransporter (tonn) utføres med godsbiler > 3,5 tonn nyttelast Lette godsbiler (< 3,5 tonn nyttelast) har 66 % av sine transporter internt i kommunene Av langtransportert gods til og fra de 16 byene er 41 % til eller fra Oslo Byer med mye interntransport av gods er: – Kristiansand, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og Larvik

Relative endringer i nøkkeltall fra 1993/94 til 1998/99 Indikator%-vis endring Gj.sn. lastvekt biler < 3,5 tonn nyttelast+ 50 % Gj.sn. lastvekt biler > 3,5 tonn nyttelast+ 34 % Turlengde. Kommuneinterne turer med last+26 % Turlengde. Kommuneinterne turer uten last+2 % Turlengde. Eksterne turer med last+15 % Turlengde. Eksterne turer uten last+1

Endring i antall turer og lastvekt fra 1993/94 til 1998/99 Byer med stor økning i varehandel (Sarpsborg, Drammen, Sandefjord og Bergen) – Reduksjon i antall turer totalt (- 7 %) – Lette godsbiler har en reduksjon i antall turer (-19 %) og økning i lastvekt pr tur (+21 %) – Tunge godsbiler har en økning i antall turer (+10 %) og lastvekt pr tur (+ 8 %) Færre turer og økt lastvekt, men flere turer med store godsbiler

Endring i antall turer og lastvekt fra 1993/94 til 1998/99 Byer med stor økning i forretningsmessig tjenesteyting (Sandnes, Fredrikstad, Larvik, Hamar) – Økning i antall turer totalt (+ 66 %) – Lette godsbiler - økning i antall turer (+77 %) og økt lastvekt pr tur (+12 %) – Tunge godsbiler – økning i antall turer (+55 %) og økt lastvekt pr tur (+50 %) Flere turer og økt lastvekt pr tur for alle godsbilstørrelser Størst økning i antall turer for lette godsbiler og størst økning i lastvekt for tunge godsbiler

Problemområder Mange store vare- og lastebiler Ulovlig parkering Ikke tilpassede leveringsfasiliteter Stort tidsbruk pr stopp Korte tidsluker for parkering i gågater Dårlig tilgjengelighet til kjøpesentre Dårlige avkjørsler til godsterminaler

Hva gjøres i norske byer?

Mulige tiltak Utvikling av distribusjonssentre Prioritering av vareleveringer fremfor annen trafikk Økt antall laste- og lossesoner Egne planer for godstransporten Strengere håndheving av dagens regelverk

Engroslokalisering ved leveranser til butikker i Oslo

Detaljhandel i Oslo 38 % av alle varer som selges fra detaljist i Oslo kommer fra grossist i Oslo – Likevel betydelige mengder fra steder utenom Oslo 8 % av alt gods som er innom grossister i Oslo går til butikker i samme område – Betydelige mengder går ut av området

Prosentvise økning i antall passeringer ( ) i bomringen for henholdsvis lette og tunge biler for gitte tidsintervaller i døgnet

Hvordan kan et bedre statistikkgrunnlag utvikles? Hva skal statistikken brukes til? – Planlegging, modellering, utvikling av ny forretningsdrift, markedsforståelse etc. Må prioritere hva en ønsker statistikk om – Hele varekjeden – Viktige delmarkeder; pakketransport, dagligvare, ny forretningsdrift etc Hvor er datakildene? – Samlasterne – Engroslager /distribusjonsterminaler for næringer med mye transport- og logistikkaktivitet – Offentlig statistikk (Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen, kommuner) Samarbeid mellom transport- og logistikkaktører og myndighetene – Samlasterne, næringsorganisasjoner (HSH, LTL, NLF, NH osv), større bedrifter og kommunene

Oppsummering Det har vært en endring i næringsstrukturen som har påvirket omfang og struktur for godstransport i by Effektiviteten for godstransport i by har økt bl a på grunn av: – Bedre veier og økt bruk av IKT – Konsolideringsgevinster fra aktørene Det er potensial for ytterligere effektivisering gjennom samarbeid mellom aktørene og utvikling av distribusjonsterminaler Tiltak må tilpasses den enkelte by Statistikkgrunnlaget kan bedres ved å utnytte eksisterende datakilder