Rettslig orientert forskning innen forvaltningsinformatikken - forskningsspørsmål og -metoder Dag Wiese Schartum, AFIN

Oversikt over noen hovedtyper juridisk forskning Rettens grunnlag (rettsfilosofi, rettshistorie mv) Annen rettskildeforskning Rettsdogmatisk forskning (de lege lata) Rettspolitisk forskning (de lege ferenda) Forskning om rettens virkninger mv –Rettssosiologi –Kriminologi –Rettsøkonomi –mv

Annen rettskildeforskning Empirisk orientert forskning på rettskildene Meget relevante forskningsspørsmål innen forvaltningsinformatikk Forskning som ikke har som mål å finne fram til “gjeldende rett” Forskning som studerer rettskilder ved for eksempel å –studere rettsanvendelsens ytre rammer –studere rettskildeproduksjon –kvantifisere rettskilder –studere endringer i rettskildematerialet –vurdere kvalitative aspekter ved rettskilder –finne mønstre/sammenhenger i eksisterende kilder –studere rettsinformasjon og -formidling Ikke egen fast metode for rettskildeforskning, men ulike “almenne forskningsmetoder” (kvantitative eller kvalitative) kan anvendes Forutsetter uansett god kjennskap til rettssystemet

Studere rettsanvendelsens ytre rammer Faktisk rettskildebruk Avvik mellom realiteter og idealer Eksempler: –I hvilken grad er rettslige avgjørelser automatiserte? –Hvordan er arbeidet med transformering av rettskilder til datamaskinprogrammer organisert (mv)? –I hvilken grad brukes programkode som rettskilde? –mv Studere rettskildeproduksjon Hvordan blir rettskilder til? Avvik mellom realiteter og idealer Eksempler: –I hvilken grad er det sammenheng mellom regelproduksjon og systemutvikling? –Hvordan foregår elektroniske høringer? –Hva skaper regelverkskompleksitet? –I hvilken grad brukes presedenser? –mv

Kvantifisere rettskilder Studere hvordan et aggregert rettskildemateriale endrer seg Eksempler: –Hvordan utvikler regelverket seg i kompleksitet/omfang? –Erstatter hypertekst instrukser? –Hva finnes av innsynsbestemmelser/kategorisering? –I hvilken grad blir taushetsplikter svekket? –mv Studere endringer i rettskildematerialet Om å studere endringer på et aggregert eller konkret nivå Eksempler: –Bruk av solnedgangsbestemmelser –Regelverksevaluering og -administrasjon –Mindre skjønn og mer faste regler? –mv

Finne mønstre/sammenhenger i eksisterende rettskilder Særlig om å finne sammenhenger som ikke er gjort eksplisitte Eksempler: –Hvilke regeltyper regulerer informasjonsflyt? –Hvordan er henvisningsmønsteret internt mellom rettsregler innen et regelverk? –Hvordan er henvisningsmønsteret mellom ulike regelverk? –Hvordan er rettslige idealer nedfelt i lovgivningen? –mv Studere rettsinformasjon og -formidling Om hvordan innholdet av rettskilder blir formidlet ut til den enkelte Eksempler: –I hvilken grad erstatter forklaringene av rettskildenes innhold rettskildene selv? –Effekten av individuell kontra generelt rettet rettsinformasjon –Simulering av rettsavgjørelser –mv

Vurdere kvalitative aspekter ved rettskilder Kvalitetsvurderingene kan være basert på rettslige, språklige, logiske (mv) krav Eksempler: –Konsistent begrepsbruk? –Hensiktsmessig begrepsbruk? –Lesbarhet og kompleksitet –mv

Rettsdogmatisk forskning Handler om å finne frem til “gjeldende rett”, dvs til de bestående rettsregler Meget aktuell tilnærming innen forvaltningsinformatikk, men kan være aktuelt å modifisere metoden Anvender rettskildefaktorer i henhold til rettskildeprinsippene for å utlede rettsregler, jf “rettskildelære” og “rettsdogmatisk metode” “Regel”  “lov”/”ordlyden” Utleder rettsregler ved å tolke lovbestemmelser og andre rettskilder Tolkningsprosessen styres av rettskildeprinsippene mv Viktig å skille mellom –rettsanvendelse (hvis - så skal x) og –skjønnsutøvelse (hvis - så kan x eller y)

Noen sentrale punkter i rettsdogmatisk metode

Politikk eller rettspolitikk –Politiske resonnementer styres av politisk ideologi og andre typer verdigrunnlag (i utgangspunktet uten begrensninger). –Rettspolitiske resonnementer styres av rettslige idealer/prinsipper og har rettssystemet som ramme Rettspoltisk argumentasjon (forskning?) Handler om å finne frem til foretrukne rettslige løsninger Ofte aktuelt å benytte i en forvaltningsinformatisk oppgave Noen metodiske krav –Krav til balanse i argumentasjon for begrunnelser og effekter/resultater –Argumentasjonen må både skje pro og kontra –Må argumentasjonen være uttømmende? –Det bør redegjøres for hvilken vekt en tillegger argumenter, og eventuelt begrunne vekten nærmere

Krav til rettspolitiske effekter/resultaterKrav til rettspolitiske effekter/resultater –Forslag bør produsere resultater/effekter som ligger innenfor rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter Forslag kan godt innebære endringer av institusjonelle og organisatoriske rammer Forslag vil ofte innebære endringer i prosesuelle og/eller materielle rammer –Forslag bør alltid ses i forhold til konsekvenser for rettssystemet for øvrig Rettssystemets effektivitet Rettsøkonomiske hensyn mv

Krav til rettspolitiske begrunnelserKrav til rettspolitiske begrunnelser –Kan være normative, og trenger da ikke være empirisk forankret Normative begrunnelser må likevel være knyttet til etablerte rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter –Eks.: Jeg kan argumentere for “databaseinnsyn” kun på grunnlag av offentlighetsprinsippet, og uten å forutsette en konkret effekt –Dersom en bruker faktiske forhold som begrunnelse, må det stilles vanlige krav til empirisk grunnlag –Eks.: Jeg begrunner et opplegg med automatisk utsendt rettsinformasjon med at det eksisterer et underforbruk av en rettighet - da må jeg kunne vise at dette er tilfellet!