Kommunene og norsk økonomi 1/2015 Skattesvikt Kommunene og norsk økonomi 1/2015

Bakteppet Høye oljepriser har gitt høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Lave renter på grunn av finanskrisa i Europa Økonomiske konsekvenser for Norge høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien høy lønnsvekst høy arbeidsinnvandring og befolkningsvekst Økonomiske konsekvenser for kommunesektoren økte utgifter til drift og investeringer økende gjeld økte pensjonskostnader

Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland

Lavere oljepriser gir lavere aktivitet i norsk økonomi – hvor mye skal oljeprisen falle?

Skattesvikt – for første gang på mange år Skattesvikt på 2,7 mrd kroner for kommunesektoren under ett 1,2 mrd kom i RNB02014 Ytterligere 0,9 mrd kom i NB2015 samtidig ble det klart at lavere befolkningsvekst gjennom 2014 gir mindre økt utgiftsbehov i 2015 enn tidligere antatt, og at kommunene fikk beholde pengene 0,6 mrd kom etter at Nasjonal-budsjettet 2015 ble lagt fram

Blir det en ny skattesvikt i 2015? Og hvor stor?

Et svært grovt anslag på avvik i skatt fra nasjonalbudsjett til regnskap Sett på sammenhengen mellom avvik i skatt, lønn og sysselsetting mellom anslag i nasjonal-budsjettene og regnskap for årene 1996-2014 (og RNB for 2004-14) Mult R R2 Just R2 Std feil Obs 0,798 0,638 0,600 1,636 49   Koeff Stdfeil t-Stat P-verdi Konstant #I/T Sysselsatte 0,787 0,294 2,677 0,010 Årslønn 1,394 0,377 3,694 0,001 2006 3,806 1,023 3,720

Lavere vekst enn anslått i NB2015 vil gi skattesvikt Vekstprognoser for norsk økonomi for 2015   BNP FN Syssel-satte Årslønn Evt. skattesvikt FIN (08.10.14) 2,0 0,8 3,3 - SSB (04.12.14) 1,0 0,2 3,1 -1,2 NBa (11.12.14) 1,5 0,5 -0,4 Evt skattesvikt i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet er beregnet av KS. Anslaget er regnet som andel av inntekt i kommunesektoren i 2015. SSB og Norges Bank la til grunn en oljepris på om lag 70 dollar pr fat Effekten av et ytterligere fall i oljeprisen på 25 dollar pr fat i 2015   BNP FN Syssel-satte Årslønn Evt. skattesvikt SSB (2014) -0,2 0,0 Cappelen mfl (2014) -0,3 -0,1 Bjørnland og Thorud (2014) -0,4 Lagt til grunn for beregningen -0,8 For Bjørnland og Thorud er førsteårseffekten interpolert, basert på forløpet for de to andre kildene.

Kommunesektoren har tapt på merskattevekst over tid – og på mindreskattevekst! Merskattevekst er det normale, fordi Finansdepartementet normalt undervurderer lønnsveksten Når lønnsveksten blir høyere enn anslått, øker også kommunenes kostnader mer enn anslått Oppjustering av skatteanslaget etter RNB er bare midlertidig merinntekt All oppjustering av kostnader er varige I snitt en årlig innstramming på 1,2 mrd 2015-kroner

Inntektsveksten bremser opp, utgiftene likeså

Handlingsrommet er brukt opp Kommunene – handlingsrom i prosent av bto inntekt Pst  2011 2012 2013 Netto driftsresultat 2,5 3,2 2,8 - Avsetn/bruk bundne fond 0,2 0,3 0,1 - Dekn tidl års underskudd - Avvik avskrivning/avdrag 1,3 1,1 - Investeringsmoms 1,5 1,4 = Handlingsrom -0,7 -0,2

Kun gjennom effektivisering kommunene kan ha gitt bedre tjenester, i snitt 0,8 pst mer effektive pr år En budsjettanalyse utført av Fürst og Høverstad (2011): 1,2 pst Planlagte effektiviseringstiltak i følge KS’ budsjettundersøkelse for 2015? (Memo: 0,8 pst i 2015 utgjør 4 mrd kroner)

Gjelda øker fortsatt mest i kommunesektoren Befolkningsvekst, sentralisering og vedlikeholdsetterslep gir høye investeringer Lave renter bidrar også økt lånevilje også i kommune-sektoren Ikke alle renteutgiftene skal finansieres av kommunekassa rentekompensasjons-ordninger, gebyrfinansiering En økt rente på 1 prosentpoeng gir 1 ½ mrd kr i netto økte utgifter

Budsjettundersøkelse 2015

Budsjettundersøkelse 2015 Økonomiske hovedoversikter januar 2015: Gjennomgang av obligatoriske hovedoversikter som kommunene sender til fylkesmannen 15.1 og 1.3. I overkant av 150 kommuner, og 10 fylkeskommuner – rimelig representativt Spørreundersøkelse desember 2014 – rådmennenes budsjettforslag: Et utvalg (78) av rådmennenes forslag for 2015. Hovedbildet er: Krevende budsjettarbeid – svakt utgangspunkt fra 2014 Flertallet av kommunene har realvekst i brukerbetalinger og gebyrer. Økning av eiendomsskatten i mange kommuner. Budsjettene for sosialtjenester og barnevern øker mest

Netto driftsresultat – 2015 vs 2014 Kommunene utenom Oslo Anslag for 2015 er 0,70 – 0,75 pst av driftsinntektene for kommunene utenom Oslo Kommunegrupper Antall kommuner Budsjettert netto driftsresultat 2015 Vedtatt budsjett 2014 (356 kommuner) Under 3 000 innbyggere 59 (160) 0,60 % 1,21 % 3 000 - 5 000 innbyggere 18 (64) 0,37 % 1,19 % 5 000 - 10 000 innbyggere 36 (90) 0,54 % 0,66 % 10 000 - 20 000 innbyggere 22 (60) 0,98 % 0,75 % 20 000 - 50 000 innbyggere 15 (40) 0,63 % 0,53 % Over 50 000 innbyggere utenom Oslo 6 (13) 0,55 % 0,84 % Totalt: 156 kommuner 0,69 % 0,77 %

Mange kommuner, og spesielt de minste, budsjetterer med negativt netto driftsresultat

Svak skattevekst i 2014 – vanskeligere utgangspunkt for 2015

Kommunene effektiviserer og iverksetter sparetiltak i underkant av 4 mrd kroner i 2015

Eiendomsskatteinntektene i 156 kommuner øker med 12 pst (0,45 mrd)

Investering per innbygger Investeringer på om lag 50 mrd i alle kommunene utenom Oslo i 2015 (foretak kommer i tillegg) 2015 2014 (361 kommuner) Kommuner Investering per innbygger   Låneopptak Under 3000 innbyggere 14 209 63 % 13 820 68 % 3000 - 5000 innbyggere 13 953 76 % 12 973 70 % 5000 - 10000 innbyggere 13 681 11 212 10000 - 20000 innbyggere 11 301 67 % 9 302 72 % 20000 - 50000 innbyggere 9 599 69 % 9 101 Over 50 000 innbyggere utenom Oslo 11 479 11 470

Fylkeskommunene 2015 Budsjettert med et netto driftsresultat på ca 2,5 pst av driftsinntektene Vil investere for om lag 15 mrd kr i 2015 to tredeler til samferdsel  om lag 30 pst til utdanning