Registrering av aktivitet for å sikre utførelse og dokumentasjon av tiltak.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Advertisements

LOGOPEDTJENESTER I NORD- TRØNDELAG
Hva er forsvarlighet i LAR?
Lungekreft og prognose
Individuell Plan Palliasjon
Hverdagsrehabilitering
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Opplæringstilbud rettet mot pasienter og pårørende Nasjonal kursdatabase.
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Haugaland og Karmøy Distriktspsykiatriske Senter (DPS)
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Felles innsats mot mobbing
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Velkommen til seminar. Målsetting 1.Oppdatering om hva som skjer av videreutvikling knyttet til TSB i Midt-Norge 2.Drøfte aktuelle problemstillinger knyttet.
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS

Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom Mitt liv, mine valg Lærings- og mestringskurs for mennesker med progressiv muskelsykdom.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Tidlig livsstilssamtale
Akuttenheten – på nett Et hovedprosjekt 2-årig høgskoleutdanning innen IT - i Trondheim! 4 vt ~ 2 dager pr uke, fra 28.1 – 30.5 En student... Oppgaven:
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Seniorrådgiver Ann Lisbeth Sandvik, FIOA Helsedirektoratet
Atrieflimmer Pasientopplæring:
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Fremme helse og forebygge sykdom
Forutsetninger for utvikling av kompetanse i rehabilitering Rehabiliteringskonferanse: På helsa løs! 17. Mars 2015 Jan Egil Nordvik.
Norsk Logopedlag Konferanse for logopeder i privat praksis
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Webcast 1 Brukermedvirkning ved valg av behandlingsmetode.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Flyktninghelsetjenesten Molde Kommune Marthe-Lise Riksfjord Flyktninghelsesøster.
Forberedende samtaler
Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.
Lege i liv og død Til refleksjon
Hydrocephaluspoliklinikken
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
Journalføring.
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Døgnbasert spesialisert rehabilitering
Lærings- og mestringskurs Lungesykdommer
Lærings- og mestringskurs Lungesykdommer
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Hvordan forstå og lære av data?
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
KOLS og samhandlingsreformen, hva er nytt?
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Hva er status på din arbeidsplass?
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Nasjonal rusmestringskonferanse
Dialogmelding lege - lege
Utskrift av presentasjonen:

Registrering av aktivitet for å sikre utførelse og dokumentasjon av tiltak

Valg av aktivitet Tuftet i nasjonale faglige retningslinjer for KOLS Forbedringspotensiale (dårlig etterlevelse før intervensjon)

Effektmål 1. Rehabilitering Tilbud om rehabilitering skal gis ved sykehusopphold som skyldes forverringer (Sterk anbefaling kapittel 6) Variabel: Vurdert for indikasjon til rehabilitering (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: kols eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som henvises rehabilitering Datakilde: Journalgjennomgang i legens epikrise (evt automatisk søk på ord rehabilitering. Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel

Eksempel: Effektmåling rehabilitering Før og etter innføring av pasient og pårørende samtaler

Effektmål 2. Fysioterapi Sekretmobilisering bør tilbys ved sekretstagnasjon under forverring Kapittel 8 Variabel: Henvist fysioterapeut (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: kols eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som henvises til sekretmobilisering Datakilde: Journalgjennomgang i ”annet fagpersonell” (evt automatisk søk på ord ”henvisning fysioterapi”.) Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel

Eksempel: Effektmåling henvist fysioterapi før og etter intervensjon

Effektmål 3: Pasient og pårørende opplæring Helsepersonell skal bidra til at pasienter med KOLS får kunnskap og forståelse slik at de kan vurdere sykdomsutvikling, alvorlighetsgrad og iverksette egenbehandling. Dersom en forverring ikke forbedresmed egenbehandling bør lege kontaktes (Kap 4.) Variabel: pasient og pårørende fått opplæringssamtale (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: kols eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som har fått pasient/ pårørende opplæring. Datakilde: Journalgjennomgang i sykepleiedokumentasjon Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel

Effektmål 4: Lindrende behandling Ved svært alvorlig KOLS bør helsepersonell diskutere leveutsikter tiltak ved livets slutt med pasient og pårørende. Lindrende behandling skal tilbys personer med KOLS i terminalfasen. ESAS bør anvendes for kartlegging og forløpsvurdering (Kap.11) Variabel a: Diskutert livets sluttfase (ja/nei) Variabel b: Lindrende behandling tilbys (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: Kort forventet levetid (mellom 6-12 mnd) Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som får tilbud om lindrende behandling. Datakilde: Journalgjennomgang i sykepleiedokumentasjon. Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel

Variabel a: Er dokumentet standardisert sykehusbehandling opprettet (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: KOLS eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som har fått opprettet dokumentet Datakilde: Journalgjennomgang i sykepleiedokumentasjon. Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel Effektmål 5: Kvalitetssikring av prosesser i sykehusbehandlingen

Variabel b: Er pasientens inhalasjonsteknikk sjekket (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: KOLS eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som har fått sjekket inhalasjonsteknikk Datakilde: Journalgjennomgang i sykepleiedokumentasjon. Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel Effektmål 5: Kvalitetssikring av prosesser i sykehusbehandlingen

Variabel c: Hvis pasienten røyker, er det dokumentert at han har fått tilbud om røykeavvenning? (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: KOLS eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som har fått tilbud om røykeavvenning Datakilde: Journalgjennomgang i sykepleiedokumentasjon. Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel Effektmål 5: Kvalitetssikring av prosesser i sykehusbehandlingen Røykere skal oppmuntres til å slutte: Kartlegg motivasjon og tilby hjelp til røykeslutt ved hver egnet konsultasjon (Kap. 5 Sterk anbefaling )

Variabel d: Er det gjort ernæringsscreening under siste opphold (ja/nei) Pasientgrunnlag: Diagnose: KOLS eksaserbasjon Effektmål: Andel pasienter (%) i pasientgruppen som er ernæringsscreenet Datakilde: Journalgjennomgang i sykepleiedokumentasjon. Metode: Jevnlig prosesskontroll. Gjennomgang av etterfølgende pasienter. Fremstilling: Søylediagram. Andel pasienter i pasientgrunnlag som får ja/ nei på målevariabel Effektmål 5: Kvalitetssikring av prosesser i sykehusbehandlingen Underernærte pasienter må identifiseres for å kunne gis adekvate ernæringsråd (Kap. 5 )