SGO Økonomisk geografi hovedfag – en introduksjon Thorkel C. Askildsen V-04

SGO Hva er økonomisk geografi 1 ”The geography of people’s struggle to make a living” (The Dictionary of Human Geography) Altså: Hvordan konfigurasjonen av mennesklig aktivitet og materiellstruktur formes av økonomiske prosesser Og: Hvordan teorier om økonomisk aktivitet kan belyse (forklare) slike konfigurasjoner

SGO Hva er økonomisk geografi 2 Hvordan er økonomiske aktiviteter organisert romlig på jordens overflate, og hvordan endrer slike romlige former og mønstre seg over tid? Hvorfor er økonomiske aktiviteter romlig organisert på spesifikke måter, altså hvilke underliggende prosesser er i arbeid? Hvordan påvirker den romlige organiseringen av økonomiske aktiviteter igjen økonomiske og andre sosiale prosesser? (Dicken and Lloyd, 1990:8)

SGO Litt faghistorikk 1 Tysk tradisjon for lokaliseringsteori: J.H. von Thünen (1826): Lokalisering som trade- off mellom jordbruksområders avkastning og transportkostnader A. Weber (1909): Lokalisering som trade-off mellom arbeidskraftskostnader og transprtkostnader W. Christaller (1933): Lokalisering som trade-off mellom markedsstørrelse og transportkostnader (terskel og rekkevidde)

SGO Litt faghistorikk 2: Anglo-amerikansk tradisjon: R. Hartshorne (1939): Økonomisk geografi som idiografisk, opptatt av det unike ved ulike regioner (areal differentiation). Vesentlig deskriptive studier F. Schaefer (1953): Økonomisk geografi som nomotetisk, opptatt av lovsøkende generaliseringer på tvers av regioner

SGO Spatial analysis/regional science 1 Den kraftige veksten i perioden etter 2. verdenskrig medførte også ”vekstsmerter” som de fremvoksende Keynesianske velferdsstatene i økende grad tok ansvar for. Den tradisjonelle regionalgeografien hadde lite å bidra med når det gjaldt problemer med urban vekst, arealbruk, behov for transportnettverk og konsekvenser av nye handelsmønstre ”Regional Science” (Isard, 1956): Et ambisiøst prosjekt med siktemål å gi neoklassisk økonomisk teori en territoriell forankring

SGO Spatial analysis/regional science 2 Hovedinteresse var ”lover for romlige mønstre”: hvordan møtet mellom markeder og rom produserer mønstre for urban og regional utvikling Opptatt av å informere planlegging og politikkutforming Inngikk i en bredere akademisk strømning preget av positivisme, tro på kvantifisering og på ”sosial ingeniørkunst” Kuliminerte med – tro det eller ei – David Harvey: ”Explanation in Geography”, 1969

SGO Politisk økonomi 1 Fordismens krise på 1970-tallet, med vedvarende arbeidsløshet, høye inflasjonsrater og forvitring av tidligere blomstrende regioner tydet på strukturelle problemer i økonomien som tilnærmingen fra ”regional science” ikke var i stand til å håndtere Samtidig fikk internasjonale politiske strømninger og sosiale bevegelser betydelig innflytelse, og kritikk av kapitalismen sto på agendaen i de fleste samfunnsfagene Harvey snur tvert om og kommer sterkt tilbake med ”Social Justice and the City” i 1973 og det sentrale verket ”Limits to Capital” i 1982

SGO Politisk økonomi 2 Sterk betoning av to grunnleggende motsetninger i den kapitalistiske produksjonsmåte: kapital-kapital-relasjonen (kapitalistisk konkurranse mellom enkeltkapitaler) og kapital- arbeid-relasjonen (klassekamp). Harvey: Tendens til å forklare alle observerbare forhold som direkte utfall av kapitalsens abstrakte logikk Massey (space/place) og Sayer (nødvendige/kontingente forhold): Mer sensitive til hvordan tids- og stedsspesifikke forhold (og mennesklig intensjonalitet) påvirker forholdet mellom abstrakt teori og observert virkelighet Reguleringsteori (Aglietta, Boyer): Gjør noe av det samme ved å forklare hvordan kapitalistisk utvikling antar ulike nasjonale utviklingsbaner, grunnet ulikheter i historisk frembragte nasjonale institusjoner

SGO Locality-studier 1980-tallet: Misnøye med de hyper-deduktive elementene i mye marxistisk forskning, betoningen av strukturer og klassekamp Innflytelse fra Giddens’ (1979,1984) argumenter om forholdet mellom structure og agency. Roy Bhaskar (kritisk realisme) fremfører omtrent det samme Locality-studier en type ”ny regionalgeografi” som i motsetning til den tradisjonelle regionalgeografien er teoretisk informert Utviklet seg allikevel til å bli preget av deskriptive studier som ikke ga ny faglig innsikt

SGO Post-fordistiske regioner 1 Ideen om ”The second industrial divide” (Piore og Sabel, 1984) Små foretak i nettverk like konkurransedyktige som store, integrerte foretak Studier fra 3. Italia (Beccatini,1979), California (Storper m fl) ga betoning av samarbeid over konkurranse

SGO Post-fordistiske regioner 2 Forestillingen om samarbeidende småbedrifter i nettverk spiselig både på høyre- og venstresiden. Kraftig og betimelig kritisert bl a av B. Harrison (”Lean and Mean”, 1994) Forsøk på å gi økonomiske prosesser en sosial og territoriell forankring, og en omforming til strategi for regional utvikling (”lærende regioner” – et ikke aldeles uproblematisk begrep) Passer kjempebra inn i f. eks. europeisk retorikk om ”Europe of the Regions” Men har det noe for seg?

SGO Økonomisk teori og økonomisk geografi To svært forskjellige innfallsvinkler til økonomiens virkemåte: Fokus på produksjon og vekst, altså hvordan ressurser skapes. Det økonomiske systemet konseptualiseres som preget av dynamisk ulikevekt Fokus på transaksjoner og markeder, altså hvordan et gitt sett med ressurser allokeres. Det økonomiske systemet konseptualiseres som tenderende mot statisk likevekt

SGO Verdilære I et samfunn som bygger på akkumulasjon av verdier kan det jo være interessant å forstå hvor disse verdiene kommer fra Klassisk verdilære (Ricardo/Marx): Varers verdi reflekterer behovet for sosial reproduksjon (arbeidsverdilære) Nyklassisk verdilære (Jevons/Marshall): Varers verdi reflekterer aktørenes subjektive oppfatning av varens knapphet

SGO Dynamisk utvikling vs statisk ekvilibrium Marxistisk og evolusjonær økonomisk teori (jfr Schumpeter): konseptualiserer økonomien som preget av evig, dynamisk ulikevekt. Konkurranse fremmer endring og vekst Nyklassisk økonomisk teori (Walras, Marshall): Økonomien tenderer mot likevekt. Konkurranse utjevner faktorprisforskjeller mellom sektorer og regioner og profittmarginer går mot null: ingen tjener penger men ingen går konkurs heller

SGO Kritikk av nyklassisk øk. teori Metodologisk individualisme (atomistisk ontologi) Urealistiske forutsetninger om aktørenes passive tilpasninger, fri og full tilgang på informasjon (inkl. teknologi), perfekt konkurranse, økonomisk optimalisering, konstant skalautbytte ”Kaster barnet ut med badevannet” ved å konsentrere seg om forhold som kan studeres ved sterkt stiliserte former for matematisk modellering, men forutsetter bort ting som kan være vel så viktige

SGO Kritikk av ”heterodoks” øk. teori ”Sloppy” (Krugman): En forståelse av vekst som medfører at budsjettbetingelsen ikke oppfylles – uklart hvor pengene kommer fra og går hen ”A blaze of amateur sociology” (Solow): Stringent økonomisk tenkning tilsløres og forkludres med svada om sosiokulturelle forhold

SGO Sentrale teoriretninger i nyere økonomisk geografi Ny-marshalliansk teori: Industrielle distrikter. Betoner sosiokulturell og geografisk nærhet som forutsetning for tillit, som igjen legger grunnlag for samarbeid og interaktiv læring Ny-Scumpeteriansk teori: Vekt på teknologisk utvikling gjennom ”creative gales of destruction”. Samfunnsmessige strukturer må tilpasse seg den til enhver tid rådende teknologiske rasjonalitet (”teknologisk determinisme”) Reguleringsteori: Kapitalismens interne motsetninger utsettes gjennom gunstige konfigurasjoner av samfunnsmessige institusjoner. Vekt på hvordan klassekamp løses gjennom forhandlinger (eks klassekompromiss i stedet for revolusjon)

SGO Innovasjonsbasert økonomisk vekst 1 Læring (Lundvall, Storper og Scott) Innovasjon (Nelson og Winter, Freeman og Perez) Nettverk (Storper og Christopherson) Regionale innovasjonssystemer (Cooke) ”Lærende regioner” (Florida) Utviklingskoalisjoner (Ennals og Gustavsen) Læring som sosialt forankrede prosesser (Storper og Scott) som også er territorielt forankret (Asheim)

SGO Innovasjonsbasert økonomisk vekst 2 Initiert innenfor nyklassisk økonomisk teori (Solow, 1956,1957: ”technical change”) Videreført innenfor evolusjonær øk. teori i et systemperspektiv: ”National systems of innovation” (Lundvall, Nelson) Har medført økende fokus på ulike aktører som inngår i en innovasjonsprosess og sosiale relasjoner gjennom hvilke kunnskap formidles Altså: skal man forstå kompleksiteten i moderne økonomier må man gå ut over de tradisjonelle rammene for økonomisk analyse

SGO Sterkt innslag av tverrfaglighet Økonomisk teori (Aglietta, Boyer, Krugman) Økonomisk sosiologi (Granovetter) Business studies (Porter) Økonomisk historie (Pollard, Wicken) Statsvitenskap (Sabel) Organisasjonsteori (Gustavsen)

SGO Andre forskningstemaer Globalisering Industriell utvikling og lokalisering Regulering Finans og kapital Arbeidskraft Miljø

SGO Sentrale debatter 1 Bør økonomisk geografi være idiografisk eller nomotetisk innrettet og hva kommer det egentlig ut av alle disse case-studiene? ”The cultural turn” i økonomisk geografi: hvor ble det av de store fortellingene? ”The turn to sociology”: Hvor ble det av tilbud og etterspørsel Nettverk og samarbeid: Hvor ble det av konkurranse som sentral allokerende mekanisme (nyklassisk) og transformativ kraft (evolusjonær/marxistisk) ”Lærende regioner”: Tilbake til ”spatial fetishism”? Forholdet mellom det funksjonelle og det territorielle

SGO Sentrale debatter 2 Økonomisk geografi som kritisk samfunnsvitenskap eller som ”yrkesskole i regionalutvikling”? Hvordan forankre troverdige makro-strategier på mikro-nivå? Kan foretak overbevises om at investeringer i kunnskap og teknologisk utvikling er smart? Er dette teorier som er solid forankret i løse luften? Økende krav om empirisk verifisering

SGO Relevans til norsk politikkutforming Fra 2002 en landsdelsorientering med vekt på å skape vekstkraftige, regionale sentre Altså: målet om å opprettholde befolkningen i enhver kommune forlatt Regionale utviklingsstrategier basert på regionale ressurser Tap av geografisk differensiert arbeidsgiveravgift som regionaløkonomisk virkemiddel Fylkeskommunene som sentral aktør i regionale utviklingsnettverk (RUP)