HUMIT1731 Hypermedier XHTML II Uke 36b

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 2 Noen hovedlinjer… Som tidligere sagt: Disse innledende forelesningene vil fokusere på helhet og hovedlinjer. Detaljene tas opp i gruppeundervisningen Først: repetisjon av noen momenter fra de par siste forelesningene:

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 3 Klient, tjener og HTTP Klient: F.eks. nettleseren Tjener: F.eks. Apache HTTP: HyperText Transfer Protocol

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 4 Grunnleggende kommunikasjon I første omgang skal vi nøye oss med følgende: klienten (nettleseren) sender en forespørsel til tjeneren om en spesiell web-side (f.eks. brev.htm). Tjeneren finner fram til denne og returnerer den html-kodete teksten. Siden nettleseren forstår html, kan den vise resultatet på skjermen som forventet… For at klient og tjener skal kunne kommunisere, må de snakke samme språk: HTTP

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 5 Software/hardware Mange vil kanskje tenke på klient og tjener som to fysiske maskiner I virkeligheten er begge programvare som sågar kan kjøre på samme maskin, selv om det vanligvis er snakk om forskjellige maskiner i nett

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 6 …uten tjener Vi har også nevnt at nettleseren godt kan vise statiske html-sider direkte - uten tjener-assistanse. D.v.s. at man kan teste ut html-koden lokalt på egen maskin ved å åpne den i nettleseren (via Arkiv-/Fil-/File- menyen…)

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 7 Uniform Resource Locator (URL) F.eks. URL’en Maskin/domene: folk.uio.no Katalog(er): kaarean/humit1731/test/ Filnavn: test1.htm

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 8 Resultatet i nettleseren

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 9 Kataloger og filer I foregående eksempel oppgav vi hele fil-banen, dvs. at også filnavnet test1.htm ble nevnt eksplisitt Forutsetningen er altså at vi vet hva fila heter Hvis vi bare skriver … blir resultatet slik:

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 10 Kataloginformasjon

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 11 Bruk av indeksfiler Mange web-tjenere er satt opp slik at de viser alle filene i katalogen, med mindre det finnes en såkalt indeksfil. Dette er filer med spesielle navn, så som index.html, default.html, welcome.html o.a. Vår server bruker index.html, og siden ingen slik finnes i test-katalogen, får klienten/nettleseren se hele kataloginnholdet Ønsker vi ikke at så skal skje, bør vi ha en index.html – med eller uten (meningsfullt) innhold i aktuell katalog

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 12 index.html Nå er det ikke bare for å beskytte seg mot innsyn at vi bruker indeksfiler Snarere er det slik at vi ønsker å presentere innholdet på f.eks. vår hjemmeside på en kontrollert og ok måte Av denne grunn vil ofte hjemmesida starte direkte fra folk.uio.no/brukernavn/ Dette er en mye bedre måte enn om besøkende måtte huske f.eks. folk.uio.no/brukernavn/hjemmeside.htm

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 13 Sidemal/index.html Når en jobber med et web-prosjekt, er det oftest snakk om et nettsted, dvs. flere (hundre?) enkeltsider spredt over flere kataloger og kanskje også på ulike maskiner. I slike situasjoner kan de være lurt å la alle sidene få et utseende som identifiserer prosjektet En egen logo som gjenganger er mye brukt, men også (i tillegg) noen felles menyvalg som gjør at bruker kan gå til hovedbolker uansett hvor hun måtte befinne seg. Tidligere hadde f.eks forelesningene en gjenkjennelige heading:

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 14 Eksempel på sidemal/index.html

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 15 Bruk av sidemal Sidemalen over er altså tom i utgangspunktet – bortsett fra at ”alle” lenkene er fornuftige og vil virke Det betyr at man godt kan bruke en tom utgave av malen både som en beskyttende index.html i alle kataloger og som et fornuftig startpunkt for de som uforskyldt har havnet i katalogen… Hvordan vi lager og vedlikeholder en slik mal, skal vi komme tilbake til senere.

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 16 Lenking Med ovenstående har vi også introdusert (dvs. vi har jo brukt a- elementet ved flere anledninger allerede) noen aspekter ved ”navigering” i en hypertekst- sammenheng. Men for å kunne utdype slike sider, må vi ha mer kjennskap til xhtml, bl.a. til hvordan vi markerer lenker i xhtml For å illustrere dette lager vi oss en svært enkel Hamsun-side: msun.htm msun.htm

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 17 View/Source Merk at vi kan se selve xhtml-koden ved å velge ”View/Source” fra menyen i nettleseren I fortsettelsen skal vi plukke ut og kommentere deler av denne koden

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 18 Dokumentstart Om Hamsun 6. 7.

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 19 Innhold m/ interne lenker Knut Hamsun Innhold Innledning Biografi Romaner Lenker...

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 20 Navngiving av et mål-/slutt- anker (Named Anchor) Innledning I 1890 utga Knut Hamsun romanen Sult. Dette ble hans definitive gjennombrudd som forfatter....

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 21 Lenker med andre datatyper Lenker Besøk Lydbokforlagets Sult-side, eller hør forlagets lydeksempel direkte (ca 3 min): En interessant dansk Hamsun-side...

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 22 Oppsummert Lenking fra et punkt i en side til en annen side Lenking internt på siden Lenking fra et punkt i en side til et punkt i en annen side Lenking til ulike datatyper Lenking fra tekst og bilder (Start-anker) Annet (Tas opp i gruppetimene)

HUMIT1731 uke36b Kåre A. Andersen 23 Mer (X)HTML Etter dette kan vi gå videre med mer xhtml. Men fortsatt er det snakk om hovedlinjer: esninger/html2/htmleks.htm esninger/html2/htmleks.htm