Grunnloven, Norge og uavhengighet Norges forsøk på selvstendighet våren og sommeren 1814

Året 1814 – en tidslinje

Året 1814 – en tidslinje

Fredsavtalen i Kiel 4. januar 1814 Danmark-Norge har vært alliert med Napoleon, og er en av taperne i krigen. Sverige har derimot gått med i krigen mot Frankrike under ledelse av sin nye kronprins Karl Johan, med løfte om å få Norge som belønning. I Kieltraktaten må kong Frederik 6. gi Norge Sverige.

Fredsavtalen i Kiel 4. januar 1814

16. februar 1814 I Eidsvollsbygningen foregår det en stille revolusjon: 21 norske stormenn er innkalt til møte med prins Christian Frederik. De støtter norsk selvstendighet, men overtaler prinsen til ikke å utrope seg til konge, men isteden holde valg til en riksforsamling. Den skal lage grunnlov og velge konge for den nye norske staten. Eneveldets tid er over.

25. februar 1814 25. februar avholdes de første indirekte valgene til Riksforsamlingen. Etter Christian Frederiks instruks samles folk til ”bededag” i sognekirkene, der de først avlegger ed på å forsvare Norges selvstendighet. Så velger de valgmenn som skal møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra hvert valgdistrikt.

10. april 1814 Alle utsendingene har tatt seg fram til Eidsvoll og blir godkjent av Christian Frederik som medlemmer av Riksforsamlingen. Det er 1. påskedag, og representantene deltar i gudstjeneste i Eidsvoll kirke. Dagen etter, 11. april, holdes det første møtet i Rikssalen i Eidsvollsbygningen.

https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8

17. mai 1814 Til tross for bitre konflikter har Riksforsamlingen enstemmig samlet seg om en grunnlov som gjør Norge til en selvstendig stat. Den blir datert 17. mai, og samme dag velger forsamlingen Christian Frederik til norsk konge.

Idéene Eidsvoll-mennene hadde Grunnloven er påvirket av blant annet den franske og den amerikanske grunnloven. Blant de grunnleggende statsrettslige prinsippene Grunnloven bygger på, er folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Også læren om grunnleggende menneskerettigheter har satt preg på Grunnloven.

19. mai 1814 Christian Frederik tar imot Riksforsamlingens tilbud om den norske tronen og sverger å regjere i samsvar med landets konstitusjon og lover. Dagen etter, 20. mai, møtes forsamlingen for siste gang for å undertegne protokollen. Før de skilles, danner representantene broderkjede og roper "Enige og troe, indtil Dovre falder!"

26. juli 1814 Carl Johan går til angrep etter at diplomater fra de europeiske stormaktene forgjeves har prøvd å få til en fredelig løsning på konflikten mellom Sverige og den norske opprørsstaten. Krigen begynner til sjøs, og svenske styrker inntar Hvaler. Så følger en land- basert invasjon i Østfold og Eidskog.

14. august 1814 Krigen går dårlig for nordmennene, men freden blir en seier for Grunnloven fra Eidsvoll. Gjennom avtalen i Moss gir kong Christian Frederik avkall på den norske tronen mot at Sverige lover å godkjenne den norske grunnloven og forhandle med et nyvalgt storting om betingelsene for en union.

10. oktober 1814 Etter nye valg åpner Stortinget for første gang i Christiania 8. oktober. 10. oktober møter en gruppe stortingsrepresentanter Christian Frederik på kongsgården på Bygdøy. Christian Frederik frasier seg den norske tronen for seg og sine etterkommere før han går om bord i skipet som skal føre ham hjem til Danmark.

4. november 1814 Stortinget har vedtatt de endringene i Grunnloven fra Eidsvoll som er nødvendige for at Norge skal kunne gå inn i en union med Sverige. Nå velger Stortinget enstemmig Carl 13. (Karl Johan) til norsk konge. Selv om Norge og Sverige skal ha felles konge, går Norge inn i unionen med egen grunnlov og fullt indre selvstyre.