Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Virkninger av utfasing av atomkraft i Europa Rolf Golombek CREE minimseminar 10 november 2014.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fremtidens fjernvarme i Norge
Advertisements

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
EUs politikk på energi og energiintensiv industri SKP 6. desember 2010 Tor Arne Johnsen.
Norsk fjernvarme sitt julemøte Oslo – 2. desember 2010
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
1 1 Implementing EU’s renewable target through green certificate markets. by Finn Roar Aune, Hanne Marit Dalen and Cathrine Hagem, Statistics Norway Published.
Bioenergi i Norge – kommentarer fra Avfall Norge
Energi.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Oljepolitikk versus klimapolitikk
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
CREE seminar for Klima- og miljøverndepartementet Mandag 31. mars 2014
Markedsutsikter og Statkrafts strategi 24. April 2014
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Hvordan redusere CO2 utslipp?
Trøndelag Trøndelag en liten region i Europa innb.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Gigantbestilling 222 nye fly –
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Taran Fæhn: Norsk økonomi og klimapolitikk CICEP og CREE brukerkonferanse 2012.
Globalisering og internasjonal outsourcing
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
Økonomiske utsikter - med lavere oljepris
Lave oljepriser kan bremse utvinningen på norsk sokkel Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) Mars
4. mars 20161Forfatternavn A perspective on Water and Energy- seen from Norway Haakon Thaulow Senior Advisor Norwegian Institute for Water Research, NIVA.
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Markedsutvikling, nettbehov og lønnsomhet mot 2040 Anders Kringstad Nasjonalt Kraftsystemmøte 31. august 2016.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Arild Hermstad Leder for Framtiden i våre hender Utdannet cand politmed hovedfag i samfunnsgeografi Økonomifag og naturvern.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
1 Forbruk og utslipp: Kina og oss Edgar G. Hertwich NTNU, Program for industriell økologi.
Olje og gass i den globale klimapolitikken Stig Schjølset Head of carbon analysis.
Norsk gass – en klimaløsning?
Innspill fra FNI Arild Moe SAMPET-seminar Voksenåsen, 23 januar 2007.
WEO-2011 – Energitrender til 2035
Kina den nye klimakjempen?
Torodd Jensen Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE)
CDM Noen erfaringer Erik Martiniussen.
Ole Kristoffer Dybvik Apeland Nkom
Økonomiske forutsetninger
Kristin Færøvik, styreleder Norsk olje og gass
Program – Nye aktører og forretningsmodeller i petroleum og el
Hvorfor har byggnæringen et press på seg?
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
. Riktig palme gir 134% karbonfangst på Colombiansk gresslette
Utviklingen av fornybarpolitikken i Tyskland
The Gains from International Trade
Programme of International Training Conference on RES
EU og Polen i klimapolitikken: Hvem bestemmer over hvem?
Hovedpunkter i EUs klima- og energipolitikk fra
Utskrift av presentasjonen:

Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Virkninger av utfasing av atomkraft i Europa Rolf Golombek CREE minimseminar 10 november 2014

Atomkraft i Europa Blandet bilde etter Fukushima 2011 –Utfasing vs. på vent vs. planer om økt kapasitet –EUs atomkraftkapasitet i 2030 kan bli 20 prosent lavere enn i 2009 Virkninger av utfasing innen 2030 forutsatt at –Investeringer avhenger primært av lønnsomhet –Langtidsperspektiv; ingen flaskehalser –Effektive energimarkeder –Klimapolitikk i 2030 iht ferskt EU-vedtak –Fornybar elektrisitet: økonomi vs. lokasjon vs. regulering

Nuclear policy in EU member states * IEA Electricity Information Statistics database, Eurelectric (2011)

Virkninger av lavere atomkraftkapasitet Partielle korttidseffekter av mindre atomkraftkapasitet –Høyere kraftpriser; investeringsinsentiver og vridninger i energietterspørselen Mer fornybarkapasitet (også pga. klimapolitikken) –Intermittent: økt prisvariasjon –Veldig lave priser i noen perioder; slår beina under inv. insentiver? Numerisk modell –Kvantifisere nettoeffekter; hvor mye fornybar og type fornybar –Alle aktiviteter i energimarkedene blir berørt

Atomkraftutfasing: problemstillinger Virkningen på samlet kraftproduksjon Virkningen på sammensetningen av kraftteknologiene Virkninger på konsum av energi Sensitivitet –Klimapolitikk og virkemidler –CCS –Energieffektivitet Velferdseffekter

LIBEMOD Numerisk likevektsmodell for energimarkedene Europa: elektrisitet, gass og biomasse Verden: olje, kull og biodrivstoff Private aktører tar beslutninger –Investeringer, utvinning, produksjon, handel og konsum Myndighetene fastlegger politikk –CO 2 avgifter/mål –Utfasing av atomkraft –Støtte til CCS utbygging Modellen fastlegger alle priser og kvanta i energimarkedene

LIBEMOD Utvinning fossile brensler Produksjon bioenergi Produksjon Elektrisitet Investeringer kraftgenerering Kapasitetsmarked elektrisitet Investeringer internasjonale transportkapasiteter Handel Innenlandsk transport Konsum sluttbrukere CO 2 -utslipp Priser Modell-land Markedsstruktur Tidshorisont Usikkerhet

Etterspørsel etter energi Kraftsektoren – teknologisubstitutter Sluttbrukere - CES aggregat/etterspørselsfunksjoner

Kraftproduksjon Effektiviteter –Eksisterende verk vs. nye verk Kostnadstyper –Brensler –Vedlikehold –Startkostnader –Investeringer (nye verk) Teknologirestriksjoner –Vedlikeholdt kapasitet –Periodeproduksjon –Årsproduksjon

Costs of new electricity in 2030 (€2009/MWh) Assumptions: Fuel prices: Coal and gas prices EU30 in 2009, bio based on Schröder et al. (2013), nuclear from OECD (2011). Load hours: 70% for coal, gas, nuclear, CCS and bio. Wind and solar based on good locations in Europe (3500 and 2500 hours) Cost of investment decreasing over time for some technologies: solar (3 % annually), wind (1 % annually), CCS (0.5 % annually)

Cost of electricity from CCS in 2030 (€2009/MWh) Sources: ZEP (2011), IEA GHG (2011) and own assumptions. Efficiencies: For greenfield gas 52 % and greenfield coal 37 %. For retrofit an 8 percentage point reduction from «good» existing plants for coal and gas. Fuel prices: Coal and gas prices in EU 30 in 2009.

LIBEMOD compared to other sources LIBEMOD (OECD 2010, IEA ETSAP 2011, IRENA 2012 and own assumptions) EU (2013), EU Energy, Transport and GHG Emissions Trends to 2050 Schröder et al (2013), Data documentation, Current Prospective Costs of Electricity Generation until 2050

Klimapolitikk i prosent GHG utslippsreduksjon relativt til 1990 GHG utslipp i ETS: 43 prosent lavere enn i 2005 GHG utslipp i ikke-ETS: 30 prosent lavere enn i 2005 Transformere disse målene til LIBEMOD –LIBEMOD har kun utslipp av CO2 –ETS i LIBEMOD omfatter hele industrisektoren Mål for fornybarandel i energietterspørselen –27 prosent; blir dette nådd hvis klimamålene realiseres?

Scenarios for 2030 Reference 50 % phase-out 100 % phase-out No policy Efficient High emissions Low emissions Cheap CCS EU renewable target National renewable policy Balancing power Energy efficiency Nuclear capacities reflect decisions after percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Nuclear capacities reduced by 50 % (2009). 40 percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Complete nuclear phase out by No environmental target. Complete nuclear phase out by percent GHG reduction. One common emission target.. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Costs of CCS investment costs reduced by 50 %. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. EU renewable energy target of 40 %. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Subsidies to renewable energy in selected countries. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. Increased requirement of balancing power. Complete nuclear phase-out by percent GHG reduction. ETS/non-ETS targets. High energy efficiency rates that exactly neutralizes the effect of economic growth on demand for energy.

National renewable policy scenario Feed-in-tariffs (€/MWh) CountryBio power Reservoir hydro power Run-of-riverSolar powerWind power AT BE BG 20 CH CY 2000 CZ 20 DE 020 DK EE ES 20 0 FI FR 20 GB 20 0 GR 20 0 HU IE 20 0 IS IT LT LU 20 LV MT NL NO PL PT 20 0 RO SE SI SK 20

Capacity by technology in EU 30 in 2030 (GW)

Power generation in Europe in 2030 (TWh)

CO 2 price in Europe in 2030 (€/tCO 2 )

Energy consumption in Europe in 2030 (Mtoe)

Renewable share in EU 30 in 2030 European Commission proposal: 27 %

Producer and consumer prices in 2030 (€2009/MWh or €2009/toe)

Capacity by technology in EU-30 in 2030 (GW)

Power generation in Europe in 2030 (TWh)

CO 2 price in Europe in 2030 (€/tCO 2 )

Energy consumption in Europe in 2030 (Mtoe)

Renewable share in EU-30 in 2030 European Commission proposal: 27 %

Welfare in 100 % phase-out scenario relative to reference scenario (Million €2009)

Electricity producer surplus by technology (except for nuclear power) relative to reference scenario (Million €2009)

Virkninger av full utfasing av atomkraft Små virkninger på samlet produksjon av elektrisitet Små virkninger på samlet konsum av energi Store virkninger på sammensetningen av kraftteknologier Mer fornybarkraft, særlig vind og bio