WEO-2011 – Energitrender til 2035

Presentasjon om: "WEO-2011 – Energitrender til 2035"— Utskrift av presentasjonen:

1 WEO-2011 – Energitrender til 2035
IEA Som resultat av oljekrisen i og et motstykke til OPEC Opprinnelig for å sikre ressurser til medlemslandene. Etter hvert utvidet mandatet og er nå også en ledende aktør på fremtidsutsikter for energimarkedene Blant annet med den årlige World Energy Outlook 13. februar 2012 Marita Skjæveland

2 Forutsetninger og scenarioer
Økonomisk vekst – 3,6% per år Befolkningsvekst – 0,9% per år Teknologisk utvikling – varierer Brensels- og Co2-priser – varierer Tre scenarioer New Policy Scenario (NPS) – 3,5oC Current Policy Scenario (CPS) – 6oC 450-scenario – 2oC Hensikt med rapporten – vurdere effekt på energimarkeder av ulike antagelser om energi- og klimapolitikk Resultat for etterspørsel, tilbud, priser, handel, utslipp, teknologi, investeringsbehov Scenariene – forskjellen er politikk. Samme forutsetninger for økonomisk vekst og befolkningsvekst, men politiske forskjeller bidrar til forskjeller i energipriser og teknologisk utvikling. NPS – forsiktig implementering av politiske planer CPS – videreføring av dagens situasjon nødvendig kurs for å nå målet om å begrense temperaturutviklingen til 2 grader. Effekt Etterspørsel – 23 % høyere i CPS enn 450 Energimiks – store forskjeller spesielt for kull og fornybart World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

3 Etterspørsel – mer av alt
Energietterspørsel øker med 1,3 % pr år Gass øker mest absolutt sett Prosentvis økning er størst for kjerne og fornybart 90% av etterspørselsøkningen i non-OECD Etterspørselsøkning 1,3 % per år. (40 % samlet sett over perioden) Gass – størst økning absolutt sett (foretrukne av fossile kilder) Størst prosentvis for fornybart og kjerne, men fra lavt utgangspunkt. Figuren viser at fossile kilder fortsatt vil ha en betydelig andel i energimiksen i 2035, men den er ventet å avta fra 81 til 75 %. Regionalt – non-OECD 90 % av veksten og øker andelen av etterspørsel med 10 pp til 64 %. Årsaker: befolkningsvekst, økonomisk vekst, urbanisering, høyere energiintensitet. Bare Kina står for 30 % av økningen. OECD – øker kun med 0,9 % per år. Etterspørsel etter kull og olje avtar. Politisk drevet knyttet til miljø og forsyningssikkerhet. Prisendringer – øker for både brensler og karbonutslipp. Høyest økning for gass og lavest for kull. Karbonprisen er ventet å øke mye – 200 %? World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

4 Tilbud og investering – nok av alt
Brensels- og Co2-priser i NPS (2010-dollar) 2010 2020 2030 2035 Oljepris $/fat 78 109 117 120 Gasspris $/MBtu 7,5 10,4 11,7 12,1 Kull $/tonn 99 106 110 Co2 €/tonn 14,5 24 32 36 Nok ressurser av alle fossile kilder til over 150 års forbruk på dagens nivå Non-OECD står for mesteparten av produksjonsøkningen Energiprisene øker Utvikling av ny produksjon krever $38 billioner i investeringer Nok ressurser for fossile kilder, kommer nærmere innpå hver enkelt etter hvert. Fornybart – avhengig av subsidier for å bli bygget ut nok. Regionalt sett er det også i landene utenfor OECD at hoveddelen av produksjonsøkningen kommer. Handelen med energi mellom hovedregionene øker og Asia med Stillehavet får stadig større andel av handelen. Likevel øker Europas importavhengighet spesielt for gass pga. stort fall i egen produksjon. Økte energipriser gir også høyere importkostnader. Selv om ressursene finnes koster det å få de ut på markedet. Energisektoren vil ha behov for $38 billioner (2010-dollar) = 1,5 billioner dollar per år=ca. 2,5 norske oljefond per år. Kraftsektoren står for den høyeste andel av investering - $ 17 billioner. OECD trenger 36 % av investeringene – mye større andel en økning i etterspørsel og produksjon. Pga eldre infrastruktur og mer kapitalintensiv energimiks og høyere gjennomsnittskostnad for kapasitetsøkning. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

5 Olje – OPECs markedsandel øker
Etterspørsel øker med 0,6 % per år… …drevet av transportsektoren i non-OECD Nok ressurser til 175 år med dagens forbruk OPECs markedsandel øker USAs importavhengighet avtar Kina er største netto importør Den dominerende energikilden med rundt 30 % i energimiksen. Øker med 0,6 % fremover til 99 mbd, og andelen i energimiksen faller til 27 %. Veksten drevet av transportsektoren i non-OECD. Etterspørsel i OECD faller med 15 %. Transportsektoren % av alt drivstoff er oljebasert. Lite potensial for fuelswitching i denne sektoren. Elbiler og hybridbiler lite potensial i løpet av perioden og IEA er mindre optimistisk enn nasjonale myndigheter og bransjen. Myndigheter akkumulert – 7 millioner bilder solgt i 2020 – 2 % av beholdningen og oljesparing på 420’ per dag. Bransjen 20 % av myndighetene. NPS – 6 millioner biler i ’ fat per dag i 2035. Reserver og ressurser – 175 år med ressurser. Hvis man bare tar hensyn til reserver dvs 90 % sannsynlighet for lønnsom utvinning = 45 år. Ressurser – ukonvensjonelt ca. halvdelen. Produksjon - ny kapasitet på 60 mbd per dag er nødvendig i m,bd pga økt etterspørsel og resten pga reduksjon i produksjon i eksisterende felt. Økning i konvensjonell råoljeproduksjon dekker inn fallet i eksisterende felt, mens etterspørselsøkningen må dekkes inn av ukonvensjonelt. Utvikling i produksjon fremover for ulike land. OPECs markedsandel øker fra 42 % til 50 % Non-OPEC produksjon avtar marginalt med viktig unntak av Nord-Amerika. USA mindre importavhengighet og Kina den største netto importøren fremover. Hovedtendens – man blir mer avhengig av færre produsentland med usikre investeringsinsentiv og mer sårbare transportruter. OPEC vil ha større betydning for prisutviklingen. Internasjonale oljeselskap mindre tilgang til ressurser. Scenario med lavere investering enn antatt i MENA – pris = $150 per fat i 2016. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

6 Kull er vinneren det siste tiåret, men…
Etterspørsel økte med 1 % per år fra 1980 til 2000, men har deretter økt med rundt 4 % per år det siste tiåret. Drevet av Kina. Resultat kull står for nesten 50 % av økningen i samlet energiforbruk de siste ti årene. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

7 …er gullalderen for kull over?
Etterspørselen øker med 24 % til 2020, men… …holder seg på det nivået til 2035 Veksten er hovedsakelig drevet av Kina og India Kraftproduksjon står for nesten 80 % av forbruksøkningen Etterspørselen øker med 17 % til 2020 og holder seg deretter stabil på rundt 5800 Mtce. Etterspørselsutvikling – taperen av fossile, men reddet av kraftutbygging i Kina og India. I 2035 vil Kina og India alene stå for 68 % av kullbruken. Andel i energimiks avtar derfor noe fremover til 24 %. OECD- landene reduserer sitt kullforbruk med over 20 % - spesielt stor nedgang for Europa. Kraftsektoren står for % av forbruksøkningen. Størst reservegrunnlag – 1 billion tonn = 150 år dersom man bare tar hensyn til reserver altså det som er mest sannsynlig mulig å utvinne lønnsomt. God geografisk spredning på reservene og det brenselet med minst andel interregional handel. Men også her er handelen økende og Stillehavregionen øker sin andel av handelen til 75 %. Handelen stabiliseres på linje med etterspørselen etter 2020. NB – Kinas betydning importør eller eksportør? World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

8 Gass – fossil vinner Etterspørselen øker med 1,7 % per år,…
…hovedsakelig drevet av kraftsektoren Økt diversifisering i produksjon EUs importavhengighet når 86 % og konkurransen fra Asia øker Ukonvensjonelle ressurser har gjort USA til mulig LNG-eksportør 3. viktigste energikilden i dag . Markedet er i dag preget av overskuddstilbud. Pga. fallende etterspørsel i Europa pga økonomi. Revolusjon i produksjon i USA som i løpet av få år har ført til en endring i utsiktene fra stort importbehov til mulighet for netto eksport fremover. Etterspørsel er ventet å øke med 1,7 % per år (55 % samlet sett) til ca mrd kubikkmeter. Fossil vinner – overtar mye av kullkapasiteten i kraftsektoren. Eneste fossile kilde med vekst i alle scenarioene. Etterspørsel øker i alle regioner, men mest i non-OECD. Har fått en oppjustering fra sist rapport blant annet pga Kinas nye 5 års plan, pluss kjerneutfasing og produksjonsutsikter. Ressurser – 250 års forbruk 800 tcm (Proven reserves = 60 år med produksjon). Konvensjonelle ressurser 70 % i Russland, Iran og Qatar. Men når vi regner med de ukonvensjonelle er hovedbildet økt diversifisering i produksjonen. Regionalt sett – EUs importavhengighet øker kraftig til 86 % og konkurransen fra Asia øker. Russland begynner å eksportere østover. Samtidig kan USA være en joker for det internasjonale markedet dersom de blir netto eksportør noe som WEO ikke antar. Per i dag er det tre regionale markeder for gass med betydelig forskjell i prisene. Prisforskjell i dag – Prisene er tre ganger høyere i Europa enn i USA og seks ganger høyere i Asia enn i USA. (9 euro/MWh til 54 euro/MWh) I 2035 i under- og overkant av 1,5 ganger høyere i Europa og Asia enn i USA. Note: IEA har kuttet estimatene for skifergass i Marcellusfeltet med 66 % til rundt 4 billioner kubikkmeter. Betydning for utsiktene for gass fremover? Samket skifergassreserve i USA er nå rundt 14 millioner kubikkmeter. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

9 Kraft – fornybarandelen øker
El-etterspørsel øker med 2,4 % per år 5 900 GW ny kapasitet Gass og kull – 20 % hver Kjerne – mindre økning i produksjonskapasitet enn i fjor Fornybart – over 50 % Satsing på fornybart er avhengig av subsidier Gir behov for ekstra investering balanseringskapasitet og nett Etterspørsel Kraftsektor står for 50 % av veksten i etterspørsel etter primærenergi. Det er fordi el etterspørselen øker med 2,4 % per år (80 % over perioden) – altså mer enn samlet etterspørsel etter energi. Sektoren tar altså andeler i energimiksen. Andelen av samlet etterspørel øker fra 38 til 42 %. Industri er fortsatt den største forbrukssektor (1/3) etterfulgt av bolig- og tjenestesektor. Etterspørsel innefor transport øker, men elbiler vil fortsatt ha en begrenset utbredelse. Kapasitet og produksjon Siste tiåret – lik fordeling kull, gass og fornybart. Kull i non-OECD, gass spesielt i USA. Andel ny fornybart økt jevnt over perioden til 50 % av ny kapasitet i Men produksjon per kapasitetsenhet er mindre for fornybart. Bygger ut 5900 GW i løpet av perioden. Fordelt på ulike kilder – se plansje. OECD fornybart pluss gass og non-OECD alt. Fornybart – avhengig av subsidier for å bli realisert – kun onshore vind antas å bli lønnsomt i løpet av perioden i områder med karbonpris. Subsidier til fornybart økte til $66 mrd i 2010 og er ventet å øke til $250 mrd per år. Resultat for produksjonsmiksen – andelen fornybart øker (20 til 30 %) og fossilt avtar. Gass (22 %), vann (13 %) og kjerne (16 %) ligger stabilt over perioden. Kull og olje faller. Investering – $17 billioner. 58 % til kapasitetsøkning. 60 % av totalen er til fornybar utbygging, større andel enn av kapasitetsøkningen. Høyere kapitalbehov. Et betydlig beløp går også til nettutbygging pga. variabelt fornybart ($213 mrd) Variabelt fornybart – 4-20 euro/MWh = samlede kostnader for nødvendig investering knyttet til balansering og nett. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

10 EU – økt fornybarandel og importavhengighet
Energietterspørsel øker med 5 % og etterspørsel etter elektrisitet øker med 8 % Etterspørsel etter kull og olje faller Kjerne – nedjustert sammenlignet med WEO-2010 Fornybart og gass vokser Mye utbygging av vind og sol ved hjelp av subsidiering Karbonpris – EU ETS Økt importavhengighet for fossile brensler – spesielt gass Fornybarandel = 19% Etterspørselsutvikling primær og el. Kull og olje ned. Olje redusert i transportsektoren pga. energieffektivisering. Kull – ned 50 %, andelen i produksjonsmiksen for kraftsektoren fra 27 til 9 %. Nedjustert utsiktene for kjerne fra i fjor pga . endring i utfasingsplaner. Erstattes av gass og fornybart. Gass – en del utbygging som balansekapasitet – produksjonen øker mindre enn økningen i kapasitet. Andel i produksjonsmiksen øker likevel marginalt til 24 %. Andelen fornybart i produksjonsmiksen øker fra 19 til 43 % (56 % i 450). Investeringsbehovet for kraftsektoren er høyt pga. mye kapasitet og nett som skal bygges ut. Nett pga variabelt fornybart = 25 % av samlet investering i høyspentnett. Samtidig opplever EU også økt importavhengighet for fossile energikilder – spesielt gass. Fornybarandel = 43% World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

11 New Policy Scenario og klima
PÅ vei mot en temperaturøkning på 3,5◦ Co2 -utslippene økte med 5,3% i til 30,4 Gt, og verre… …utslippene økte mer enn BNP I NPS øker utslippene til 36,4 Gt Bane som er forenlig med 3,5◦ temperaturøkning Målet er 2◦ 450-scenarioet utviklet for å vise et alternativ til å oppnå målet Historisk sett høy vekst i utslippene i 2010 etter nedgang året før pga. resesjon. Enda verre var det at Co2-intensiteten økte for første gang på mange år. Resultatet av utviklingen gitt NPS er 36,4 Gt utslipp i 2035 en bane som er forenelig med en temperaturøkning på 3,5 grader. Figuren viser at for å oppnå klimamålet om maksimum 2 graders økning må utslippene i 2035 være 15 Gt lavere, på 21 Gt og altså nesten 10 Gt lavere enn i 2010. 450-scenarioet er et mulig alternativ for å oppnå dette målet. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

12 Klima – forutsetninger 450-scenarioet
Karbonpris i alle OECD-land innen 2025 Karbonpris i de store non-OECD-landene Konvergens i karbonpriser over regioner til 90 €/tonn i 2035 Reduksjon av subsidier for fossile energikilder Subsidier til CCS og fornybare kilder Krav til drivstoffstandard i transportsektoren og energieffektivitet i bygninger Karbonpris NPS innført i EU, New Zealand, Australia, Korea og Kina. 36 euro/tonn i alle områdene med unntak av Kina – noe lavere. Skyggepris I USA, Canada og Japan fra 2015. 450-scenarioet – Alle OECD-land pluss Kina, Russland, Brasil og Sør-Afrika. OECD-pris 90 euro/tonn og de andre landene rundt 70 euro/tonn. Subsidier til fossile kilder fases ut. Akkumulert til 7,9 Gt av utslipp mellom 2010 og 2035. Utfasing i importregioner innen 2020 og i eksportregioner med unntak av Midtøsten innen 2035. Økning i subsidier til fornybart. Øker fra $66 mrd i 2010 til $250 mrd i 2035 i NPS. 28 % høyere enn dette i 450 (320 mrd). Samlet reduksjon i utslipp er nesten 7 Gt i 2035. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

13 Klima – 450- scenarioet 15 Gt lavere utslipp enn i NPS
Utslippene reduseres til 21,6 Gt per år Energieffektivitet gir lavere etterspørselsvekst Stor endring i energimiksen sammenlignet med NPS Investeringsbehovet er nesten $15 billioner høyere Resultat i utslipp når en topp på 32,6 Gt i 2020 og avtar deretter markert til 21,6 Gt i 2035, det er nesten samme nivå som i 1990. Etterspørsel etter energi øker med 23 % sml. med 40 % i NPS. Hovedsakelig pga. høyere energieffektivitet. Dette bidrar til 50 % av akkumulerte utslippskutt i 450 sml. med NPS. Det er det tiltaket som betyr mest i den første perioden fram til 2020. Den billigste måten, men krever sterke politiske insentiv og krav for transport, bygninger og industri. De tiltakene som er dyrere øker sin andel av kuttene etter hvert som vi kommer ut i perioden og har brukt opp de billigste måtene. Energimiksen er veldig forskjellig - andelen fornybart øker fra 13 % i 2009 til 27 % i 2035 (18 % i NPS). Etterspørsel etter kull og olje faller i 450. Andelen fossilt i energimiksen = 61 %. Utslippstopp fra kull og olje i 2016 (5,4 Gt i 2035 og 9,6 Gt i 2035) Utslippene fra gass øker helt til 2025. Co2 intensiteten avtar kraftig – 3,5 % per år til 2020 og deretter 5,5 per år. Mer enn 6,5 ganger høyere rate enn historisk utvikling de siste ti årene. Regional fordeling av utslippskutt – de som bruker mest energi må kutte mest. I NPS øker utslippene kraftig i Kina og India, mens USA og EU har en nedgang. NPS – Kina, USA, India, EU, Russland og Japan har samlet utslipp på 23,8 Gt (65 %) Disse landene står for 75 % av utslippene i 450-scenarioet. Diskusjoner og problemstilling rundt akkumulerte utslipp og utslipp per capita. Investeringsbehovet er $15 billioner høyere i løpet av perioden i 450. Det er transportsektoren og bygninger som tar mest av denne kaka. Fordeler – reduserte importregninger og importavhengighet. Lavere lokal forurensning og mindre helseproblemer. World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

14 Klima – Innelåste utslipp
The door is closing, but when will we be «locked in»? Eksisterende infrastruktur står for 16,1 Gt utslipp i 2035,… …dvs kun 5,5 Gt å gå på for å oppfylle 450-scenarioet Med utsettelse av handling til får man full innelåsing Utsettelse øker samlede kostnader for å oppnå 450- scenarioet Det har vist seg vanskelig å bli enig om en internasjonal klimaavtale. Noe også siste toppmøte i Durban viste. Resultat skal ha på plass en avtale som skal være ferdigforhandlet i 2015 og implementeres i 2020. Derfor er det viktig at vi tar innover oss implikasjonene av å utsette konkrete handlinger. Mest betydning her har innelåsing av utslipp i eksisterende infrastruktur og det som er under konstruksjon. Gitt utvikling som NPS. Første gang IEA har med en kvantifisering av dette. Studien viser at denne infrastrukturen står for 16,1 Gt av utslippene i Dvs. 5,5 Gt lavere enn 450-scenarioet. Figuren viser at dersom man venter med konkret handling til 2017 så er alle utslipp i 450-scenarioet i 2035 allerede innelåst. I prinsippet betyr det at man derfor ikke kan bygge ut noe mer kapasitet med utslipp etter 2017 for å nå målene i 450-scenarioet. Konsekvensen av en slik utsettelse blir derfor at målet blir mye dyrere å oppnå En del av kapitalen må legges ned før levetiden er ute. Det begrenser muligheten til å bygge ut ny kapasitet med utslipp Det er kraft- og industrisektoren som har høyest innelåsingseffekt pga. lang levetid for infrastrukturen. For kraftsektoren har vi allerede kommet dit at dagens infrastruktur og den under konstruksjon gir en akkumulert innelåsing som er høyere enn det som er gitt for denne sektoren i 450-scenarioet. Kostnader – beregnet at for hver 1$ man unngår å investere i perioden , må man ut med 4,3$ ekstra i 2020 til 2035 for å oppnå 450-scenarioet. Utsettelse fører til Mer ombygging med CCS Nedstenging av kapasitet som er over økonomisk levetid. Nedstenging av kapasistet som ennå ikke har oppnådd økonomisk levetid. Ekstra investering i fornybart. Note: Akkumulerte utslipp over perioden fra allerede eksisterende infrastruktur eller under konstruksjon er 590 Gt = 80 % av mulige under 450-scenarioet (750 Gt). «actions being currently taken are insufficient, costs are rising and time is running out very fast» World Energy Outlook 2011© OECD/International Energy Agency 2011

15 Oppsummering Energietterspørselen øker, hovedsakelig drevet av fremvoksende økonomier Andelen av etterspørsel som dekkes av fossile energikilder avtar, men utgjør fortsatt 75 % Energiprisene øker EU – stor endring i energimiksen Høyere importavhengighet Med dagens tempo er vi langt unna 2 ◦-målet For hver dags utsettelse øker kostnadene knyttet til nødvendige utslippskutt Mer investering til energieffektivisering, fornybart, CCS og utfasing av subsidier til fossile energikilder Energietterspørsel øker drevet av non-OECD Tyngdepunkt i fossile markeder forskyves i enda større grad mot øst. Olje – OPECs markedsandel øker og man er i større grad avhengig av få land pluss sårbare fraktruter Kull – god geografisk diversifisering. Taperen blant de fossile på etterspørselssiden – pga klimaversting og lettere å bytte enn olje. Gass – økt diversifisering i tilbudskilder med introduksjon av ukonvensjonelle kilder – mer fleksibilitet i markedet. Fossil vinner på etterspørselssiden, spesielt til 2020. Fornybart – antas å vokse mye, men er avhengig av politisk støtte. Resultat av utvikling – høyere energipriser. Klima – utvikling basert på politiske tiltak som er bestemt, men ikke implementert – IKKE NOK Og kostnadene øker for hver dag

16 WEO-2011 – Energitrender til 2035
13. februar 2012 Marita Skjæveland