Klasse, samfunn, marked – og tilbake til klasse? Et forsøk på å sammenlikne tysk og britisk fagbevegelse

To utgangspunkt Storbritannia  ’Labourism’ og kontinuitet fra ca  I posisjon: Labour vant 1945-valget  En stor fagorganisasjon, heterogen kultur  Tradisjonell, industribasert fagbevegelse (Vest-)Tyskland  ’Tabula rasa’: Statsbyggernes eldorado  I opposisjon: CDU- styre til 1966  En stor fagorganisasjon, industriforbundene har makten  Framvoksende, industribasert fagbevegelse

Storbritannia: Utviklingstrekk  Britisk industri taper terreng, særlig etter 1960  Korporatisme på toppnivå, politisk bestemt lønnsdannelse, konfliktfylt på arbeidsplassen  Økende mistillit til forbundstoppene hos de fagorganiserte  To atskilte sfærer: Forhandlinger lokalt, politikkutforming nasjonalt Donovan-kommisjonen: Om fagbevegelsens gylne øyeblikk ca. 1965

Vest-Tyskland: Utviklingstrekk  ’Sosial markedsøkonomi’ et konsensusbegrep, men kamp om innholdet  ’Produksjonssted Tyskland’ og det økonomiske vekstmirakelet  Lokal lønnsdannelse, tariffautonomi, produktivitetsallianser  Todelt system med fagforeninger og sterke bedriftsråd (works councils)  IG Metall: Skiftende strategier, streikevilje, keynesianisme og ekspansive lønnskrav

Supernova: Britisk fagbevegelse foran stupet  :Donovan-kommisjonen og Labours tiltaksplan  Industrial Relations act 1971  Streiker : Kullgruvene, jernbanen, havnearbeidere  Nyvalg-74: ”Who governs?”, Labour så vidt størst  Inflasjon, krise i handelsbalansen, moderate lønnsoppgjør  Misnøyens vinter : Lønnsstopp, upopulære arbeidskonflikter, Thatcher vinner valget i mai 1979  ’Dolkestøtstesen’ om TUC, Hyman: fagbevegelsen primært negativ makt

Nederlaget under Thatcher Fagforeningene blinket ut som fremste hinder for Thatchers nyliberalisme Fire symbolnederlag - Avskjedigelse tillitsvalgt British Leyland - Streikenederlag British Steel - Ett år lang gruvestreik mot nedleggelser Mediemagnaten Robert Murdochs oppgjør med typografene i Fleet Street

Nederlaget under Thatcher II  Dramatisk svekking av fagforeningenes legale rettigheter  Høy arbeidsløshet og omstrukturering av arbeidsmarkedet  Fem millioner færre fagorganiserte  Hardere linje fra arbeidsgiverne, bare fire av ti aksepterte fagforeninger på 90-tallet  Laveste antall registrerte arbeidskonflikter noensinne

Vest-Tyskland : Evig sosialt partnerskap? Radikalisering og politisering etter 1968 et sjokk for den tyske ’idealmodellen’ Unntakslover der sivile rettigheter som streikerett kunne suspenderes Sterk beskyttelse for kjernearbeidskraften, opposisjon fra gjestearbeidere og unge arbeidere

Fagforeningsstat eller arbeidsgiverstat?  Disiplinering radikale aktivister  Tøffere krav og høy lønnsvekst  Fokus arbeidsforhold: Avtalen i Baden- Württemberg 1973  Satsing på medbestemmelse og lov om sterk styrerepresentasjon 1976  Kapitaleiernes mottrekk: ’Tabukatalog’ for å bevare styringsretten  De liberale i FDP skifter side 1982 og CDU og Helmut Kohl overtar regjeringsmakten  Økonomiske misligheter og svekket tillit til fagbevegelsen

Muren og den vesttyske modellen faller  DGB kortvarig medlemsøkning fra 8 til 12 millioner medlemmer, deretter tilbakegang  Vanskelig å representere arbeidstakerne på bedrifts- og bransjenivå i øst  Enighet om full utjevning levevilkår forlatt av Kohl-regjeringen og arbeidsgiverne i -93, IG Metall i streik  Det østlige Tyskland et testområde for fleksibilitet og deregulering av arbeidsmarkedet  Det tyske ’sosiale markedet’ truet av hardere internasjonal konkurranse: Billig arbeidskraft i Øst-Europa, japanske kvalitetsprodukter, fellesmarked og økonomisk union i EU

”Det svundne er en drøm”: Parti & fagbevegelse inn i ei ny tid Storbritannia under Tony Blair siden 1997  De konservatives arbeidslivspolitikk videreført  Akseptert EUs sosialtraktat og innført minstelønn  Thatchers lover som begrenser streiker og fagforeninger stående  Lavere arbeidsløshet enn EU- snittet  Privatisering og nedbygging velferdsordninger Tyskland under Schröeder siden 1998:  Schröeder vs Lafontaine og nykeynesianismens nederlag  ’Papirtigeren DGB’: Ingen strategisk nyorientering tross endret sosialt klima  VW-avtalen 1993: Lønnsnedgang i bytte mot kortere arbeidstid og jobbsikkerhet  Fem millioner arbeidsløse  2003: Agenda 2010  Streecks kritikk av DGB s139: Satsing på tjenestesektor, akseptere differensiert lønns- og skattestruktur