Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Presentasjon om: "Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten
Arbeidsliv i endring - eller hvordan arbeidsgiverne svekker fagbevegelsen gjennom strukturelle endringer i samfunnet Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

2 Et viktig utgangspunkt
Fagbevegelsen har gjennom det siste århundret vært den viktigste drivkraft og garantist for ei utvikling mot økt demokrati og sosial rettferd. Gjennom kampen for lønns- og arbeidsvilkåra i den enkelte virksomhet vokste styrken og solidariteten fram. Makten man tilkjempet seg i arbeidslivet la grunnlaget for samfunnsmakt.

3 Arbeidsliv i endring Krisa og den markedsliberalistiske offensiven fra omkring 1980 førte til ny arbeidsgiverstrategi Økt makt til finanskapitalen (kvartalskapitalisme) Internasjonalisering av produksjonen Økt utrygt og atypisk arbeid (’precarious work’) Klassekompromissets sammenbrudd

4 Tøyling av markedskreftene
Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover 10% eier 2/3 av all formue Kapitalkontroll Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

5 Den nyliberale offensiv
Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover 10% eier 2/3 av all formue Kapitalkontroll Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

6 Den nyliberale offensiv
Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover 10% eier 2/3 av all formue Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

7 Den nyliberale offensiv
Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

8 Den nyliberale offensiv
Konsesjonslover 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

9 Den nyliberale offensiv
10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

10 Den nyliberale offensiv
10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor

11 Den nyliberale offensiv
10% eier 2/3 av all formue Angrep på Arbeidsmiljølov Redusert offentlig sektor

12 Arbeidsgivernes offensiv
Fleksibilisering som hovedstrategi Uthuling av normalarbeidsdagen Angrep på arbeidslivslovgivningen Individuell kontrakt på markedslønn «Out-sourcing», oppsplitting Vekk fra arbeidsgiveransvaret

13 USAs klassekrig “Det er ikke til å nekte at noen kapitalister konspirerte for å likvidere Amerikas fagorganisasjoner. President Reagans oppsigelse av alle organiserte flygeledere i amerikansk luftfart legitimerte en bevisst strategi for å få ned organiseringsgraden. I privat sektor ble det engasjert konsulenter som spesialiserte seg på å bli kvitt fagforbundene. …… lovens krav om å respektere de faglige rettighetene ble ganske enkelt ignorert. Bedriftene bare betalte de små bøtene som brudd på arbeidslovgivningen medførte og fortsatte å bryte loven. Denne strategien lyktes i å redusere organisasjonsgraden i privat sektor til så vidt over 10%. Og selv der fagforbundene fortsatt eksisterer, har de tapt mye av sin makt til å kontrollere lønningene eller forhandle om arbeidsforholdene… En kan si at kapitalistene erklærte klassekrig mot arbeiderne - og vant.” (Lester Thurow: The Future of Capitalism)

14 Redusert lønnsandel

15 I tillegg skal krisepakkene nå betales.
For den enkelte arbeidsgiver består logikken i å tilkjempe seg en enda større andel av verdiskapingen. I tillegg skal krisepakkene nå betales. Resultatet vil bli økt press mot fagbevegelsen og faglige rettigheter – og enda mer sosial dumping.

16 EUs Lisboa-strategi Ville bli mest konkurransedyktig i verden
Lar seg ikke gjøre uten at de offentlige tjenestene kommersialiseres og privatiseres Konkurransen på arbeidsmarkedet må økes Ikke mer kostbar arbeidskraft, velferd og sosiale rettigheter enn konkurrentene Fagbevegelsen blir en barriere for utviklingen

17 Det nye Europa 14% av arbeidstakerne er ’working poor’
25% av arbeidsplassene regnes som utrygge Eksplosjon i Italia: 60% av arbeidsplassene regnes nå for å være atypiske arbeidsforhold Sosial dumping er i rask vekst i mange bransjer Gradvis svekking av lov- og avtaleverk

18 Finans- og økonomisk krise
Europas sosiale modell er forlatt Dramatisk svekking av velferdsstaten Heller enn regulering av finansmarkedene benyttes sjansen til ytterligere privatisering Tariffavtaler tilsidesettes v/regjeringsdekret Fagbevegelsen klarer ikke å stå imot

19 Dramatisk utvikling i gang
Omfattende offentlige nedskjæringer for å dekke krisepakkene Angrep på fagbevegelsen og faglige rettigheter for å sikre omfordelingen Mao en mer autoritær stat med forsvar av privateiendom og kapitalmakt

20 Lønnskutt i det offentlige
Frankrike: Lønnsnivået fryses til 2014 Spania: Lønnene i det offentlige kuttet 5% Hellas: Kutt tilsvarende 14% av lønna Irland: Netto lønnskutt på 20% UK: To års lønnsstopp – unntatt de laveste Italia: Lønnsstopp på ubestemt tid

21 Situasjonen i Norge 10% av arbeidsstokken er midlertidig ansatt
1% av arbeidsstokken hentet gjennom vikarbyråer En eksplosjon i antallet vikarbyråer (fra 140 bedrifter i 1993 til 1207 bedrifter i 2007) Over en tredjedel er NUF-selskaper Sosial dumping økt med EUs åpne arbeidsmarked

22 Antall sysselsatte i vikarbyrå

23 Lov og regelverk ILO-konvensjon 96 – forbud – oppsagt av Norge
ILO-konvensjon 181 legitimerer bruk av vikarbyråer – ikke ratifisert av Norge Aml §§ 14.9, 14.12, og Arbml § 27 Diverse EU-direktiv (utstasjonerings-, tjeneste- og nå vikarbyrådirektiv) + de fire dommene

24 EUs rettstilstand EUs traktater er overordnet direktivene
De fire EU-dommene har endret lovverket og begrenset fagbevegelsens aksjonsmulighet Fagbevegelsens aksjoner må være proporsjonale EU som institusjon ikke del av ILO – dermed gjelder heller ikke konvensjonene på EU-nivå

25 Dommene i EF-domstolen
Retten til arbeidskonflikt er underlagt EU-retten Den frie etableringsretten (art. 43 i EU-traktaten) Styrker arbeidsgiverne i faglige konflikter Bare ’tvingende allmenne hensyn’ kan godtas Kravet om såkalt proporsjonalitet står sentralt Være egnet og ikke gå lenger enn nødvendig

26 Ønsker dommen velkommen
«- EU-domstolen har satt en klar grense for hva myndighetene og fagforeninger kan gjøre for å hindre såkalt sosial dumping… Dommen innebærer et viktig og velkomment bidrag til økt bevegelse over grensene for selskaper… » Nina Melsom, NHO-advokat

27 EUs vikarbyrådirektiv
Pålegger å fjerne alle hindringer mot vikarbruk Kun ”allmenne hensyn” kan begrunne unntak Skal stimulere til mer bruk av vikarer /innleide Utfordrer grunnpilarene i et ordnet arbeidsliv Pålegg om at de vesentlige lønns- og arbeidsbetingelser skal følge innleiebedriften

28 Problemer med vikarbyråer
Ikke fast ansettelse – et nytt løsarbeidersamfunn Et mellomledd mellom ansatt og arbeidsgiver Oppsigelsesvern forsvinner – ”ingen oppdrag” Lav organisasjonsgrad – stor gjennomtrekk Undergraver retten til sykepenger En mengde problemer med partforholdene

29 Mulige mottiltak Vetorett for tillitsvalgte i innleiebedriften
Økt bruk av allmenngjøring (og forbedret lov) Utvidet innsynsrett for tillitsvalgte Forbud mot bruk av byråer i utsatte bransjer Styrking av offentlig autorisasjonsordning Fagorganisasjoner rett til kollektiv søksmål