Norsk økonomi i verdenssammenheng

Handel over landegrensene Handel = avtale om kjøp og salg Etter den industrielle revolusjonen skjøt handelen fart; flere varer, større markeder, forbedrede transportmidler

Kolonimaktene Koloni = et landområde som er blitt underlagt et annet land, en kolonimakt Største kolonimakter gjennom tidene: Spania, Portugal, Storbritannia og Frankrike. Koloniene skaffet kolonimaktene råvarer og tilgang på billig arbeidskraft. Slavehandel. Vesteuropeiske kolonimakter tok kolonier i andre verdensdeler, Russ og Japan tok kolonier i nærområdet, USA tok indianske og meksikanske områder

Internasjonal arbeidsdeling Koloniene leverte billige råvarer til industrilandene som spesialiserte seg på industriproduksjon. Industrilandene solgte produktene til hverandre, i tillegg solgte de ferdigvarene tilbake til koloniene. På slutten av 1900-tallet sank prisene på råvarer som kaffe, te, kakao og sukker. Men samtidig steg prisene på industrivarer, som utviklingslandene må importere. Dette førte til at disse landene sliter med stor gjeld til industrilandene.

Import – innførsel fra utlandet. Vi må importere mat Vi må kjøpe deler til maskiner, slik at fabrikkene kan lage flymotorer og bygge båter Vi importerer aller mest fra Sverige. Vi har også begynt å kjøpe varer fra Kina. Kina er vår 4. største handelspartner. Kina er det landet vi kjøper mest klær fra.

Eksport – utførsel fra Norge Norge kjøper varer fra utlandet men for at landet ikke skal gå med underskudd, må vi også selge varer til utlandet = handelsbalanse EU er Norges viktigste handelspartner

Produksjon over landegrensene De som eier fabrikkene som produserer varene, er ofte flernasjonale selskaper. De holder til i ett land, men produksjonen foregår i flere land med lave lønnsutgifter.

Viking-konsernet Mest kjent i Norge for sine bildekk og gummistøvler. Fabrikkene ble lagt ned i Norge, og flyttet til utlandet fordi eierne så muligheten av å få billigere arbeidskraft. Dessuten kunne produksjonen foregå der råvarene var, og på den måten sparte de også transportutgifter

Norsk hydro Det første store industriselskapet i Norge Aluminiumsindustri, oljevirksomhet og kunstgjødsel.

Investeringer over landegrensene INVESTERE = plassere pengene sine i selskaper en håper skal gå bra AKSJER –verdipapir som sier at du eier en liten del av selskapet. Hvis selskapet går bra, vil mange kjøpe aksjer i selskapet, og kursen, dvs prisen på aksjene stiger. Da får du også fortjenesten på aksjene. Går selskapet bra synker kursen, og du taper penger.

Statens pensjonsfond - Utland Norge er som kjent en oljenasjon Både Statoil og Norsk Hydro er store norske oljeselskaper som driver oljeutvinning både i Norge og andre land. Inntektene som staten får fra oljeindustrien, er plassert i Statens pensjonsfond – Utland som skal investere pengene slik at Norge skal få best mulig avkastning på dem. Investeringene skal ta hensyn til både miljø og menneskerettigheter.

Institusjoner i verdensøkonomien EU (Den europeiske unionen – fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft WTO (World Trade Organization) skal sikre handel med ulike varer over hele verden Verdensbanken opprettet 1944 for å bygge opp igjen verdensøkonomien etter 2. verdenskrig Det internasjonale pengefondet (IMF) skal skape ro og orden i det internasjonale økonomiske samarbeidet

Globaliseringen Globalisering – en utvikling i verden der strømmen av varer, tjenester, kapital og kultur fritt kan passere landegrensene De store selskapene som arbeider over hele verden blir kalt multinasjonale. De har hovedkontor i ett land, og derfra styrer de selskaper i andre land. Dette gjelder både industri-, bank- og forsikringsselskaper.

Nike En av verdens ledende produsenter av sportsutstyr. Mange av fabrikkene ligger i Kina, Thailand, Vietnam og Indonesia. De har flere hundre tusen arbeidere. De ble for noen år siden kritisert for dårlige arbeidsforhold ved fabrikkene sine. De jobbet 60-70 timer pr. uke. Mange fikk også dårlig lønn. Nike-ledelsen har lovet å rydde opp.

Bangalore Ligger i India Et ledende senter for informasjonsteknologi India har vist at globaliseringen kan åpne store muligheter for utviklingsland

Look to China Kina har en så stor og billig arbeidsstyrke, og landet har så høy produktivitet at kineserne raskt kan produsere en mengde billige varer.