Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram? Sykkelkurs i Tromsø Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?

Åpner for nye løsninger Vegnormalen skal i kommende treårsperiode revideres Sykkelhåndboka kan oppdateres jevnlig Egen gjennomgang av vikepliktsregler Eget FoU om bredde på sykkelfelt ¨ Foto: Lars Olav Farstad

Løsninger vi ønsker mer av! Sykling mot enveiskjøring Sykkelbokser i lyskryss Mer bruk av 30 km/t i bysentra Sykkelgater stengt for gjennomgangstrafikk Fjerning av kantparkering Mer bruk av forkjørsregulering Foto: Knut Opeide Foto: Torstein Bremset

Kriteriene for sykkelfelt Dagens kriterier: ÅDT og fartsgrense Hva betyr tungtransport og busstrafikk for breddene? Hva betyr mengden syklister for breddene? Andre forhold? Hva er dansk sykkelsti? Foto: Knut Opeide Foto: København kommune

Den danske sykkelstien Er sikrere på strekning, men farligere i kryss, totalt sett litt farligere Ca dobbelt så dyr Vanskeligere å sykle forbi hvis ikke 2,5m bred Tar mer plass Må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss Fordeler Oppleves som tryggere enn sykkelfelt Mindre feilparkering Foto: Marit Espelamd Foto: Torstein Bremset

Danske sykkelløsninger Blandet trafikk Cykelbane (norsk sykkelfelt) Cykelsti Separat toveis sykkelveg ÅDT inntil 6000 (veiledende) Bredde 1,5 m Cykelsti: Bredde 2 – 2,5 m, enveis Kantstein avsluttes 20-30 m før kryss Lik regulering i kryss som norske sykkelfelt Kantstein og bredde bidrar til opplevd trygghet 20-30 % økning i sykkeltrafikk ved oppgradering fra cykelbane til cykelsti Cykelsti har store fordeler i bygater med mye trafikk, det gir flere syklister på grunn av opplevd trygghet. Opplevd trygghet er vel ikke et kriteriet som ligger til grunn i våre håndbøker, men det bør vi kanskje innføre???. Cykelbane brukes der det er så trangt at både fart og trafikken likevel er svært lav, veiledende er at man etablerer cykelsti dersom ÅDT høyere enn 6000. I Norge er innslagspunktet maks 15.000 på 50 km/t Foto: Marit Espeland Dansk sykkelsti, kantstein skråner mot kryss før det avsluttes.

Hvorfor sykkelfelt? Færre ulykker i kryss og avkjørsler (fordi bilene ser syklistene og fordi syklistene er som andre kjørende) Trygghetssøkende syklister f.eks. barn kan benytte fortauet Ca halv pris i forhold til sykkelsti Lett å sykle forbi Tar lite plass 1,5 eller 1,8m Sykkelsti tar mer plass, kan føre til sykling i feilretning, vanskleig å sykle forbi, dobbelt så dyrt å anlegg ca per meter, trygger på strekning, farligere i kryss. Krever mass skilt, må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss

Myndighet til å fravike N 100 (tidligere håndbok 017) Fraviksbehandling Myndighet til å fravike N 100 (tidligere håndbok 017) Vegdirektoratet for riksveg Fylkeskommunen for fylkesveg Kommunen for kommunal veg Myndighet ut fra forskrift til veglovens § 13Fraviksystemet er ment som en rutine for å velge tilpassa løsninger der normalløsningen gir uakseptable konsekvenser for kostnader og miljø. Gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet.

Fraviksbehandling for riksveg De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng Verbene bestemmer fraviksbehandlingen Verb Betydning Fravik SKAL Krav Vegdirektoratet BØR Regionvegsjef Melding til Vegdirektoratet KAN Anbefaling Regionvegsjef informeres Denne tabellen er gitt i en del av normalene i håndbokserien i Svv. Verbene styrer fraviksbehandlingen.

Fraviksskjemaet… 2 deler: Søknadsdel Behandlingsdel

Hva kreves for å få innvilget fravik ? Fravik skal begrunnes faglig Trafikksikkerhet Framkommelighet Miljø Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: Systemskifter Kryss Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Må ha før- og etterundersøkelser Nye losninger som skal proves ut bør ha før- og etterundersøkelser slik at erfaringer dokumenteres.  Fravik skal begrunnes og dokumenteres Det skal redegjøres for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av tiltak Skal sikre en tilfredstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra Samferdselspolitiske mål.

To nyttige verktøy Mal for før- og etterundersøkelser av sykkeltiltak. Mal for sykkelregnskap. Oslo først ut Begge malene utarbeides av Vegdirektoratet Sykkelregnskap: Et sykkelregnskap viser om en by eller kommune er på rett vei og viser den samlede utviklingen og innsatsen for sykkeltrafikken. Oslos første sykkelregnskap ferdig i forrige uke Mal for før- og etterundersøkelser: Forventet ferdig tidlig i 2015. For å vurdere om de enkelte tiltakene virker slik vi ønsker må vi foreta undersøkelser før og etter etablering. Da får vi kunnskap om hvilke tiltak som virker best og gir grunnlag for en systematisk faglig kunnskapsoppbygging. De kan også brukes til å utvikle og oppdatere metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak. Foto: Andreas Doppelmayr

Tall for antall syklister Trafikksikkerhetstall Hva er situasjonen? Hva har vi gjort? Hva har vi oppnådd Status og endringer i: Tall for antall syklister Trafikksikkerhetstall Tall for hva vi har bygget Tall og fakta om infrastruktur Rapporten viser hvilke indikatorer Statens vegvesen vektlegger og gir veiledning i bruk av indikatorer og regnskap

UTKAST: Mal

Mer om dette på: www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Vegnormaler/Fravik Fraviksystemet er ment som en rutine for å velge tilpassa løsninger der normalløsningen gir uakseptable konsekvenser for kostnader og miljø. Gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. Nye normaler: Vi starter nå en ny revisjon av håndbok 017 der alle kommer til orde Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn.