Norges vassdrags- og energidirektorat

Elsertifikatmarkedet og EUs nye mål for 2030 Bodø, 10. November 2014

Innhold Elsertifikatmarkedet Status Kontrollstasjon Utfordringer fremover Nye energi- og klimamål i EU Prosessen Mulighetene

Elsertifikater – på vei mot målet 26,4 TWh Elsertifikatordningen har så langt levert i tråd med forventningene. Etter snart tre års drift er det godkjent anlegg med normalårsproduksjon tilsvarende 7,9 TWh. NVE og Energimyndigheten har foreslått ambisiøse justeringer i kvotekurvene i grunnlagsrapportene til kontrollstasjonen.                                            Den samlede etterspørselen etter elsertifikater i Norge og Sverige er foreslått økt med om lag 7 TWh per år i perioden 2016-2019. (Den norske kvotekurven foreslås justert ned tilsvarende 1 TWh, mens den svenske kvotekurven foreslås justert opp tilsvarende 8 TWh.) NVE og Energimyndigheten har estimert at totalt 61 millioner flere elsertifikater enn det som framkommer i dagens kvotekurve, skal annulleres innen 2035.              Dersom utbyggingstakten ikke fortsetter med dagens takt, vil dagens beholdning av elsertifikater raskt kunne forsvinne pga de foreslåtte justeringene i perioden 2016-2019. Det må derfor bygges, og det er fortsatt plass til mye nye kraft                              Pr i dag trengs det å bygges ytterligere 18,5 TWh ny produksjon de neste 6 årene!    Det tilsvarer produksjon fra om lag 2700 vindturbiner eller 1500 småkraftverk eller 60 kraftverk av størrelsen til Nedre Otta Kraftverk               Med dagens priser på elsertifikater til grunn skal norske og svenske strømforbrukere støtte utbyggingen av ny fornybar kraft- altså nye kraftverk, med ytterligere 50 milliarder kr (NOK) frem mot 2035.               

Hva skjer i Norge? (tall i GWh) NVE publiserer fortløpende informasjon om nye konsesjoner, avslag, meldinger som har kommet inn og søknader som er behandlet for rett til elsertifikater. Hvert kvartal oppsummeres dette i en rapport som publiseres på NVEs hjemmeside. Kakediagrammet viser at det finnes mange prosjekter med tillatelser til å starte bygging i Norge. Det er gitt konsesjoner til mer enn 14 TWh, 1,3 TWh er under bygging (ca 50 kraftverk) – nærmere 1 TWh av dette er O/U. Av de 14 er ca 9 TWh vindkraft, 2 TWh småkraft, 1,5 TWh O/U og 1,2 TWh stor vannkraft. Til sammen er det snakk om ca 420 prosjekter av smått og stort. (prosjekter som har endelig tillatelse, men som ikke er satt i drift, fordelt på prosjekter under bygging og prosjekter der bygging ikke er startet. For noen prosjekter kan det være igangsatt bygging av bare deler av produksjonen tillatelsen gir rom for. Dataene inkluderer ikke saker som er til klagebehandling. ) Hentet fra NVEs rapport: Ny kraft ved 3. kvartal http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Elsertifikater/Siste-nytt-om-elsertifikater/Ny-kraft-ved-3-kvartal-2014-/

Godkjenning av anlegg i NVE 308 godkjente anlegg tilsvarer normalårdproduksjon på 2,1 TWh. 4 vindkraftverk – Midtfjellet og Raggovidda (Finnmark) Ca 200 Anlegg inngår i overgangsordningen (idriftsatt før 1.1.2012) Figuren viser en jevn kurve. Men i starten gikk det tregt – dette skyldes mange anlegg fra overgangsordningen. Vanskelig å få dokumentasjon og mange saker der det var bygget større kraftverk enn tillatelsene skulle tilsi. Elsertifikatordningen har gitt NVE er nyttig måte å avdekke avvik på.

Rammer og regelverk Traktat mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering Mål og forpliktelser Fordeling av fornybarandel Kontrollstasjon Nasjonale lover Hvem har rett på sertifikater? Hvem er sertifikatpliktige? Hvem har hvilke roller? Nasjonale forskrifter Målet med ordningen er å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige fram til 2020. Til å begynne med var dette begrunnet med ønske om å styrke forsyningssikkerheten – men etter hvert dukket også Eus andre fornybardirektiv opp. Norge og Sverige ble enige om prinsippene for et felles sertifikatmarked den 7.9.2009 – signerte en Overnskomsten Like ambisiøse forpliktelser i begge land – 13,2 TWh fra 1.1.2012. Teknologinøytral ordning! Protokoll i 2010 Traktat i 2011 – avtale mellom to land. Denne regulerer hvordan landenes forpliktelser skal oppfylles! Viktig forutsetning for at ordningen kunne tre i kraft er at Norge har innlemmet fornybardirektivet i EØS-avtalen.

Hva er kontrollstasjon? Fra traktaten mellom Sverige og Norge: ”gjennomføring av felles utredninger og drøftelser mellom partene om blant annet behov for endringer eller justeringer i regelverket om elsertifikater” Kontrollstasjonen gir en mulighet til å utbedre systemet dersom det er behov og de to landene er enige. Vi har satt oss et mål i 2020. For å nå målet om 26,4 TWh i 2020 er det laget kvotekurver både i Norge og Sverige som summeres opp til 26,4 TWh + det som måtte komme i overgangsordningen. Det som er klart er at vi kan ha bommet på dette. Derfor trengs det en justering for å finstille inn siktet på målet. ”Partenes beslutninger om forhold som berører vesentlige rammebetingelser for elsertifikatmarkedet skal fortrinnsvis gjøres ved kontrollstasjon”

Kontrollstasjon – en prosess Februar 2013 Oppdrag til Energimyndigheten og NVE Kontrollstasjon er egentlig en prosess, som skal føre til eventuelle endringer for at målet i 2020 skal nås. I februar 2013 mottak NVE og Energimyndigeheten hvert sitt oppdrag fra respektive departementer. Oppdragene var like på enkelte punkter, men hadde også ulike deler. Noe av det viktigste vi ble bedt om i oppdragene var å samarbeide om å lage forslag til nye kvotekurver basert på den informasjonen vi nå sitter på etter at det felles sertifikatmarkedet har vært i drift en stund.

Kontrollstasjon – en prosess Februar 2014 Februar 2013 Oppdrag I februar i år leverte vi våre analyser. Samme dag og med et felles seminar der vi redegjorde for våre analyser i detalj.

NVEs anbefalinger NVEs rapport inneholder blant annet analyser av overgangsordningen, utviklingen i elforbruket frem mot 2035, tilgangsanalyse for nye prosjekter og forslag til ny kvotekurve.

Teknisk justering av kvotekurven 198 TWh + Kvotekurven viser den årlige etterspørselen etter elsertifikater helt frem til 2035. Den står i loven om elsertifikater. Arealet under kvotekurven gir forpliktelsen vi er enige med Sverige om – nemlig at vi skal innløse 198 TWh med elsertifikater innen utgangen av 2035. I tillegg skal vi innløse elsertifikater fra overgangsordningen Den er uttrykt som andel av elforbruket som det skal kjøpes elsertifikater for. Summen av kvotene fra 2012 til 2035 skal utgjøre 198 TWh + overgangsordningen! Den ble utformet i 2010, og er basert på en rekke forutsetninger.

Beregning av kvoter Det vi har sett på når vi skal vurdere teknisk justering av kvotekurven er hvilke forutsetninger som ble lagt til grunn da den ble laget – og hvordan vi har truffet med disse frem til nå. De årlige kvotene består at produksjon fra overgangsordningen + ny produksjon delt på beregningsrelevant elforbruk. Det viser seg at produksjonen fra anlegg i overgangsordningen har blitt noe lavere enn forutsatt i beregningen, men elforbruket har blitt noe høyere. Enkel brøkregning: Når nevneren øker og telleren reduseren – får du en mindre andel! Det betyr at de årlige kvotene skulle vært noe lavere enn det som står i loven i dag.

Anbefaling for ny kvotekurve i Norge NVE har derfor foreslått å justere kvotekurven litt ned – for å ta høyde for det vi nå vet om forbruk og overgangsordning. I likhet med Sverige foreslår vi at endringene trer ikraft fra 1.1.2016, og at de avvikene som har kommet til nå rettes opp de første 4 årene i perioden. Høyeste kvoten i 2020 – reduseres fra 18,3 til 17 % Endringene som Energimyndigheten foreslår for den svenske kvotekurven er betydelig større

Kvotekurvene Norge og Sverige Figuren viser norske og svenske kvotekurver. Før og etter forslag til justering. Den røde – norske kurven – er foreslått justert litt ned, mens den blå – svenske kurven – er forslått justert relativt mye opp.

Viktige meldinger Tekniske justeringer følger bestemte prinsipper Traktaten mellom Norge og Sverige fastsetter etterspørselen etter ny produksjon Viktig budskap fra arbeidet med kontrollstasjon - de tekniske justeringene følger bestemte prinsipper. Viktig å tydeliggjøre hva vi har gjort. Mindre usikkerhet og spenning knyttet til de neste kontrollstasjonene (hvert 4 år). Traktaten fastsetter etterspørselen etter ny produksjon. Det er 26,4 TWh i 15 år. Justeringer gjøres ved kontrollstasjon for å nå målet! Tilbud av elsert + pris bestemmes i markedet!

Hva er beholdningen av elsertifikater? Elsertifikater som er utstedt, men ikke annullert (slettet), utgjør elsertifikatbeholdningen. Beholdningen av elsertifikater på slutten av 2013, fratrukket elsertifikatene som ble annullert i april 2014, var på 12 millioner elsertifikater. I Sverige har de hatt sertifikatmarked siden 2003. Det har bygget seg opp en solid beholdning av elsertifikater. Noen kaller det et overskudd. Det må finnes tilstrekkelig med elsertifikater for å balansere markedet. De røde søylene = utstedt De grønne = annullert for å oppfylle plikt De blå = differansen De siste tre årene har beholdningen økt.

Hvorfor er beholdningen viktig? Beholdningen har historisk vært en viktig driver for prisen i elsertifikatmarkdet. Således kan beholdningen påvirke investeringsviljen til aktørene. Beholdningen må ses i sammenheng med de betydelige kvotejusteringene som NVE og Energimyndigheten har foreslått i grunnlaget for kontrollstasjon. Mye av årsaken til den store beholdningen i dag er svenskenes store overgangsordning. Altså produksjon fra anlegg som har kommet i drift før det felles sertifikatmarkedet kom i drift 1.1.2012. Dette vil svenskene justere for fra og med 2016. Alt som kommer inn i overgangsordningene i Norge og Sverige kommer i tillegg til målet om 26,4 TWh.

Elsertifikater – på vei mot målet 26,4 TWh Som jeg sa innledningsvis fungerer sertifikatmarkedet etter hensikten – det bygges ny kraftverk og i et bra tempo. Men denne grafen viser ikke hele sannheten.

Elsertifikater – på vei mot målet 26,4 TWh Normalårsproduksjon Denne grafen viser hvor stor normalårsproduksjonen til de anleggene som er godkjent i sertifikatordningen, og som teller i målet på 26,4 TWh er. Altså hvis alle disse anleggene ble godkjent 1.1. i det året de ble godkjent – ville produksjonen fra disse anleggene være 7.9 TWh i et normalt værår. Nå er det ikke sånn at Energimyndigheten i Sverige og NVE godkjenner alle anlegg fra 1.1. De godkjennes jevnt og trutt gjennom året, avhengig av når anleggene kommer i drift og når de søkes. Det er derfor interessant å se på den faktiske produksjonen fra de godkjente anleggene.

26,4 TWh målet: Utstedelse og annulleringsbane Har lånt en fin figur fra våre svenske kollegaer. Grafen viser hvor stor produksjonen eller utstedelsen av elsertifikater har vært i 2012 og 2013 sammenlignet med etterspørselen. Her er overgangsordningen holdt utenfor – siden den skal landene selv finansiere.

26,4 TWh målet: Utstedelse og annulleringsbane Annulleringsbanen for ny produksjon Annulleringsbanen – følger av kvotekurven – ligger på ca 2.9 TWh i året. Dette er den lineære banen som skal treffe 26,4 TWh i 2020.

26,4 TWh målet: Utstedelse og annulleringsbane Utstedt fra ny produksjon Utstedte sertifikater pr år til nye anlegg. Det er utstedt færre sertifikater de første to årene enn etterspørselskurven legger opp til. Sånn sett har det akkumulert seg et underskudd på sertifikater.

26,4 TWh målet: Utstedelse og annulleringsbane Tærer på beholdningen som var opparbeidet før felles sertifikatmarked Vi dekker dette underskuddet ved å tære på beholdningen fra den svenske overgangsordningen. Men i sitt grunnlag for kontrollstasjon strammer svenske kraftig til for å ta igjen etterslepet på etterspøselssiden.

Viktig melding! Markedet bestemmer utbyggingen, og dermed også beholdningen Justert kvotekurve skal korrigere for elforbruket og overgangsordningen – det har NVE og Energimyndigheten gitt sine innspill på. Etterspørselsbanen etter ny produksjon er lineær og ligger fast – den er styrt av traktaten!

Offentliggjøring av utredningene Kontrollstasjon 2015 Februar 2014 Offentliggjøring av utredningene Februar 2013 Oppdrag mottatt Mai 2014 Høringsfrist Høst 2014 Utkast til lovendring på høring Kontrollstasjon er en prosess I februar leverte NVE og Energimyndighetene grunnlaget. Dette ble sendt på høring i 3 måneder. Høringsuttalelsene er gjennomgått, og Olje- og energidepartementet vil sende et forslag til lovendring på høring nå i høst. Ikke samme prosess i Sverige.

Kontrollstasjon 2015 Våren 2015 Koordinert lovendringsprosess i Norge og Sverige. 1.1.2016 Implementering av nytt regelverk i begge land Februar 2014 Offentliggjøring av utredningene Februar 2013 Oppdrag mottatt Mai 2014 Høringsfrist Høst 2014 Utkast til lovendring på høring Lovendringsprosessene i Norge og Sverige vil koordineres så langt det lar seg gjøre, og forslag til lovendring vil legges frem for Stortinget og Riksdagen våren 2015. Deretter vil lovendringene, som innebærer justerte kvotekurver, tre i kraft 1.1.2016!

EU er en viktig drivkraft for omstilling av energisystemet i Europa. Det gjelder også for Norge. Politikken i EU berører norsk energisektor både direkte, fordi en rekke direktiver er EØS-relevante og dermed implementeres i Norge. Men også indirekte gjennom virkningen på gass- og kraftmarkedet. Eksempel: Fornybardirektivet – 67,5 % elsertifikatordningen Norges viktigste virkemiddel for å nå dette! EUs nye mål blir en del av det politiske bakteppet når Norges bidrag til FN skal fastsettes innen første kvartal 2015.

EUs energi og klimapolitikk mot 2030 Grundig prosess bak nye mål. 1 2011 presenterte EU-kommisjonen flere veikart mot 2050. - i veikartet for omlegging til en lavutslippsøkonomi i 2050 sier Kommisjonen at dersom 2 graders målet skal nås, må EU forberede seg på å ha 80% lavere utslipp av klimagasser i 2050 enn i 1990. - i veikartet for energisektoren analyseres ulike scenarioer for hvordan EU skal klare å kutte 80% av utslippene. Scenarioene for avkarbonisering av energisektoren fokuserer på ulike kombinasjoner av energieffektivisering, fornybar energi, CCS og kjernekraft. I mars 2013 kom det er ”grønnbok” – en slags diskusjonsgrunnlag fra Kommisjonen om rammeverket for Eus energi- og klimapolitikk Formålet med Grønnboken er å få innspill fra relevante interessenter. Det pekes på tre grunner til at det er viktig å snarlig legge fram et rammeverk for klima- og energipolitikken post 2020: - Investeringer i infrastruktur tar lang tid, noe som betyr at investeringer som gjøres i dag vil ha betydning for energisystemer og utslipp i 2030 og senere. Det er viktig å sikre investorene langsiktige rammevilkår og å redusere den  regulatoriske usikkerheten. - Klargjøring av målene for 2030 vil støtte utviklingen av en konkurransedyktig økonomi og god forsyningssikkerhet gjennom å øke etterspørselen etter effektive lavutslippsteknologier og ved å anspore til økt aktivitet innen forskning og utvikling.  - Det arbeides med sikte på å få på plass en internasjonal klimaavtale innen utløpet av 2015. EU vil måtte bli enige om de sentrale elementene i sin egen klimapolitikk, inkludert eget ambisjonsnivå, før 2015 for å kunne delta aktivt i forhandlingene. I januar kom forslaget til klima- og energirammeverk, og nå i oktober ble det vedtatt.

Rammeverket inneholder flere mål, innen flere områder Rammeverket inneholder flere mål, innen flere områder. Og er en videreføring av 20-20-20 målene som ble satt for 2020. Selv om 40-27-27 i 2030 ikke helt har samme klangen! Jeg skal kort gå litt innpå hvert av målene.

EUs nye 2030-mål Et utslippsmål på minst 40 prosent kutt Klimamål - 40 Det ble vedtatt et utslippsmål på minst 40 prosent, der alle utslipp skal tas innenfor EU. Kvotepliktig sektor skal kutte med 43 prosent og ikke-ETS med 30 prosent (basisår 2005). Bindende nasjonale mål gjennom sektorer omfattet av EU ETS og basert på landenes BNP/capita for sektorer utenfor EU ETS. Byrdefordelingen skal forhandles om. o Utslippskutt på 43- og 30 prosent fra 2005- nivå skal tas hhv. innenfor og utenfor ETS- systemet (for EU som helhet). o Utslippsmålet skal nås uten bruk av internasjonale kreditter.

EUs nye 2030-mål Et utslippsmål på minst 40 prosent kutt Et styrket kvotehandelssystem (ETS) som det sentrale klimavirkemiddelet på EU-nivå EU ETS: Reduksjonsfaktoren for utslippstaket økes fra 1,7 prosent til 2,2 prosent fra 2021.  EU ETS stabilitetsreserve1 innføres fra 2021 for å justere antall kvoter i omløp ved store etterspørselsendringer. 1 Med stabilitetsreserve menes kvoter som holdes tilbake fra markedet, men som ved behov kan auksjoneres til aktører i markedet etter fastsatte regler. Dette skal redusere kvoteoverskuddet, og bidra til å øke fleksibiliteten til systemet. EU fastslår at de vil levere sitt bidrag til FN innen fristen som er satt i klimaforhandlingene (1. kvartal 2015) og oppfordrer andre parter til å gjøre det samme. Dette er et viktig signal inn i forhandlingene om en bindende global avtale som skal gjelde etter 2020 og vil bidra til å legge trykk på store utslippsland som USA og Kina.

EUs nye 2030-mål Et utslippsmål på minst 40 prosent kutt Et styrket kvotehandelssystem (ETS) som det sentrale klimavirkemiddelet på EU-nivå Et fornybarmål på minst 27 prosent på EU-nivå Fornybar mål fra 20% til 27% Bindende fornybarmål på EU- nivå på minimum 27 prosent i 2030. Ikke bindende nasjonale mål. Fokus på medlemslandenes frihet til å bestemme egen energimiks, og fleksibilitet i forhold til hvordan oppnå et mer fornybart energisystem. Måloppnåelse skal sikres gjennom å ta i bruk et myndighetsrammeverk basert på nasjonale planer for konkurransedyktig, sikker og bærekraftig energi. (Governance – videreføre dagens handlingsplaner?)

EUs nye 2030-mål Et utslippsmål på minst 40 prosent kutt Et styrket kvotehandelssystem (ETS) som det sentrale klimavirkemiddelet på EU-nivå Et fornybarmål på minst 27 prosent på EU-nivå Et veiledende mål for energieffektivisering på minst 27 prosent på EU-nivå Veiledende/indikativt energieffektiviseringsmål på EU- nivå på minimum 27 prosent i 20304. Ikke bindende nasjonale mål. Kommisjonen vil presentere prioriterte sektorer og virkemidler. Målet er veiledende, og skal vurderes igjen i 2020. Kommisjonen foreslo mål på 30 prosent i juli 2014.

EUs nye 2030-mål Et utslippsmål på minst 40 prosent kutt Et styrket kvotehandelssystem (ETS) som det sentrale klimavirkemiddelet på EU-nivå Et fornybarmål på minst 27 prosent på EU-nivå Et veiledende mål for energieffektivisering på minst 27 prosent på EU-nivå Et infrastrukturmål til 15 prosent mellomlandsforbindelser Eget mål for infrastruktur – 15% målet er at medlemslandene skal ha mellomlandskabler som tilsvarer minst 10% av egen el-produksjonskapasitet i 2020.  Dette skal nås gjennom «urgent measures» . Innen mars skal Kommisjonen legge frem en melding om hvordan målet skal nås. Målet skal økes til 15 prosent i 2030. Det Europeiske Råd har bedt Kommisjonen komme med forslag til EU-finansiering og rapportere regelmessig om oppfølging.

Hva betyr EUs mål for Norge? De grepene som må til for å realisere målene vil ha stor betydning for Norge. Vi er en del av ETS og av EUs indre energimarked. EUs nye mål blir en del av det politiske bakteppet når Norges bidrag til FN skal fastsettes innen første kvartal 2015. Flere av Norges posisjoner er ivaretatte: EU har fått et ambisiøst utslippsmål. ETS styrkes. Karbonfangst- og lagring (CCS) er nevnt som et tiltak. I den norske posisjonen vektla man viktigheten av ett ambisiøst mål for reduksjon i utslipp av klimagasser. I EUs vedtak står utslippsmålet i en særstilling da det er det eneste som skal være bindende for det enkelte medlemsland. Norge ønsker også en ambisiøs satsning på fornybar energi og energieffektivisering, men de enkelte land må selv kunne velge virkemidler for å oppnå det overordnede utslippsmålet.  Den handlefriheten legger EU opp til da målene for fornybar energi og energieffektivisering gjelder på EU-nivå og ikke brytes ned på landnivå. Kilde: Myrstad

Takk for oppmerksomheten Mari Hegg Gundersen mhg@nve.no Havøygavlen

Hva skjer i Norge? Tabellen viser hovedtall for prosjekter som har endelig tillatelse, men som ikke er satt i drift, fordelt på prosjekter under bygging og prosjekter der bygging ikke er startet. For noen prosjekter kan det være igangsatt bygging av bare deler av produksjonen tillatelsen gir rom for. Dataene inkluderer ikke saker som er til klagebehandling.

Etterspør for lite med dagens elsertifikatkvoter Sverige (for lave elsertifikatkvoter) Norge (for høye elsertifikatkvoter)