24.4: Bakgrunnen for 1814

...men først en kort repetisjon av forelesningene om perioden 1500-1814 To hovedlinjer har vært 1. styret av Norge 2. økonomisk og sosial endring

Styret av Norge 1537 – Norge mistet politisk selvstendighet 1660/61 – Eneveldet innføres, også det danske riksrådet avviklet 1814 – Norge tar tilbake politisk selvstendighet, selv om vi tvinges i union med Sverige der kongen bl.a. styrer utenrikspolitikken.

Statens politikk Økonomisk: - privilegier til borgerskapet (særlig 1662 kjøpstadsprivileg og 1688 –sagbruksprivileg) - stor satsing på hær og flåte - skattene øker - statsinntekter overføres til København, - næringspolitikk: utnytte norske ressurser til statens beste Religiøst/kulturelt: - Fra ortodoksi til pietisme, Forvaltning: - Fra len til amt - Mye basert på samvirke med lokalsamfunn

Samfunnsgruppene den gamle norske eliten, adelen, forsvinner. En ny elite av borgerskap og embetsmenn vokser fram bøndene får kjennskap til lov og rett gjennom deltaking i rettsvesenet, gjennom klager til myndighetene og supplikker har de en viss innflytelse på myndighetene.

Økonomisk og sosial endring Folkevekst: 1500 ca. 150 000, (skatteliste, gårder x husholdsstørrelse) 1660 ca 440 000 (manntall + 50% kvinner) 1801 883 000 (folketelling) 90% bor på landsbygda – derfor må vi søke forklaringen på det økonomiske grunnlaget for veksten her: jordbruk – gjenrydding – all jord gjenryddet ca.1660 husmannsvesenet vokser fram. vekst i eksportrettede næringer , (fiske, skogbruk, bergverk, sjøfart en kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå basert på kjønnsarbeidsdeling

24.4: Bakgrunnen for 1814

To hovedoppfatninger av 1814 ”Friheten i gave”: Stormaktspolitikken brøt inn over Norge: Sverre Steen og Jens Arup Seip Forberedt av indre vekst og utløst av utenrikspolitiske hendelser: Ernst Sars, Halvdan Koht, Knut Mykland og Kåre Lunden

Årsaker til 1814 Ytre årsaker: - stormaktspolitikken - Sveriges politikk Indre forutsetninger: - Økonomisk vekst og en ny elite i Norge - Ideene fra amerikanske og franske revolusjon om folkesuverenitet var kjent. I trykkefrihetsperioden fra 1784-1799 ivrig diskutert. - Misnøye blant norske storborgere med styret fra Danmark. - Erfaringene fra de vanskelige nødsårene særlig etter 1807. Men de indre utløsende årsaker må finnes i de politiske utspillene i 1814 rundt Christian Fredrik.

Den storpolitiske bakgrunnen 1776-83 Amerikanske uavhengighetskrigen 1789 Franske revolusjon 1792 – Det revolusjonære Frankrike i krig mot Østerrike, Storbritannia og Preussen Russland (fram til 1799), Danmark-Norge og Sverige nøytrale

Napoleon (1799-) 1804-1814 keiser

Napoleonskrigene 1805 Storbritannia slår den franske flåten ved Trafalgar Napoleon seirer på kontinentet over Preussen og Østerrike 1807- Frankrike og Russland alliert 1806: Fastlandsblokaden: Napoleon sperrer Storbritannia ute fra kontinentet Napoleons russiske felttog 1812 – ender med at 10 000 av 430 000 vender hjem De allierte mot Napoleon – slaget ved Leipzig oktober 1813 Napoleon tvunget til å kapitulere i Paris men vender tilbake… Endelig slått ved Waterloo 18.juni 1815

Danmark Nøytralitetspolitikken gir florisante tider Fra 1797 tar Fredrik over utenrikspolitikken 1801 Slaget på Københavns red – britisk flåte angriper den danske 1807 Flåteranet – Storbritannia tar 50 av orlogsskipene Fredrik erklærer krig mot Storbritannia og velger Napoleon som alliert.

Sverige alliert med Storbritannia 1808: Krig mellom Russland og Sverige, Danmark erklærer krig mot Sverige Norske hæren inn på Sveriges vestfront – stillingskrig 1808-1809 Fred Russland Sverige i 1809 – Sverige taper Finland

Sveriges norgesplaner 1772 Gustav 3 (1772-1792) ønsker Norge under Sverige Sender svenske spioner til Norge

Sveriges utenrikspolitikk.. Gustav 4. Adolf (1792-1809), nøytrale sammen med Danmark og Russland Men velger Storbritannias side i krigen fra 1805 mot Frankrike. Av to grunner - beskyttelsen av svenske eksportinteresser - uvilje mot revolusjonen og republikken Mister Finland i 1809 til Russland

Sverige: statskuppet i 1809 Gustav 4. Adolf avsettes - svenske offiserer står bak Den revolusjonære riksdagen innsetter Karl 13, men må finne en tronarving: Fredrik 6 av Danmark? Avslår Kristian August av Augustenborg? Takker ja, valgt i 1809, men dør i 1810 Jean Baptiste Bernadotte – fransk marskalk – sier ja, og blir Karl Johan Støtter ikke Napoleons russiske felttog i 1812, men får løfte av tsaren om Norge

Karl Johan skaffer seg Norge Er på seierherrenes parti mot Napoleon i 1813 og Storbritannia og Preussen støtter Sveriges krav om Norge, Danmark har holdt med Napoleon for lenge og er på tapernes side Etter slaget i Leipzig der Napoleon taper, vender Karl Johan hæren mot Danmark og truer Fredrik 6 til å avstå Norge Deretter drar Karl Johan videre til Frankrike, og vender ikke tilbake med hæren før i mai 1814

Kieltraktaten– 14. januar 1814 Norge avstås til kongen av Sverige Mot svensk Pommern og 1 million riksdaler.

Norge Kieltraktaten ikke umiddelbart gjort kjent i Norge Våren 1814 er det tid til å handle Fredrik 6 sender korn til Norge Christian Fredrik støtter norske opprørsplaner Var kongens og kronprinsens egentlige motiv å få Norge tilbake til Danmark?

Den norske bakgrunnen for 1814 Florisante tider for norsk eksport og norsk skipsfart under krigene så lenge Danmark-Norge er nøytralt Topografisk litteratur vakte interessen for Norges land og folk Patriotisme – Norge som kjempers fødeland Irritasjon over mangel på norske institusjoner – universitet og bank

Mary Wollstonecraft (1759-1798) ”Det frieste samfunn jeg noensinne har sett” Min nordiske reise, 1795

1807- et vendepunkt Men da Fredrik valgte Frankrike ble det vanskelig for norske eksportnæringer og skipsfarten. Fastlandssperringen 1806–14 betydde at Norge ikke fikk tilført det livsviktige kornet, og at norske varer ikke ble solgt. Storbritannia tok norske skip i engelske havner arrest og norske sjøfolk satt i ”prisonen” 2000 bare fra Agder , dvs. hver 10 voksne mann fra regionen. Danmark svarte med: Kaperfart 1807-1809 Lisensfart 1810-12

Regjeringskommisjonen 1807-1810 Ledet av Christian August av Augustenborg En regjering for Norge Grev Wedel Jarlsberg ble medlem fra 1809 Prøvde å få til fred med Storbritannia, men Fredrik avviste kravet

Grev Herman Wedel Jarlsberg Det (kongelige selskapet) til Norges vel stiftet 1810, Wedel leder, Hyppige kontakt med svenskene og Carl Johan fram til 1812 om svensk-norsk union Satset deretter mer på kontakten med Storbritannia Viktig i arbeidet for å skaffe Norge korn og universitet Unionspartiets leder på Eidsvoll Ønsket sterk regjering, bundet kongemakt

Krigen mot Sverige 1808-1809 Kristian August av Augustenborg ledet hæren I 1808-1809 klarte en hær på ca. 9000 mann å holde svenskegrensa mot en dobbel så stor svensk hær – epidemier brøt ut

Nødsår Hunger og nød Misvekst 1808 og 1812 I 1809 og 1812 steg dødeligheten til det dobbelte Noen borgere tjente seg rike på lisensfart

1813 Tsaren krever at Fredrik skal avstå Trondheim stift til Sverige Fredrik sender tronarvingen Christian Fredrik som stattholder og militær øverstkommanderende til Norge Oppdraget er å sikre norsk lojalitet til Danmark Ordne kornforsyninger til Norge Hjelpe Danmark i forhold til Storbritannia

Christian Fredrik velger folkesuvereniteteten våren 1814 Christian Fredrik planla å gjøre arvekrav på Norge. Oppfordringer fra trondheimsborgere og Stormannsmøtet på Eidsvoll, med Georg Sverdrup fikk prinsen til å avstå fra enevoldsmakt Anerkjenne folkesuverenitet

Forberedelsene til Eidsvoll Troskapsed til Norge i kirkene Valg av representanter til riksforsamlingen 10 april trådte riksforsamlingen sammen på Eidsvoll

Fra 17. mai til 4. november Stormaktene vil ikke godkjenne Norges selvstendighet Karl Johan går til krig 14. august Mossekonvensjonen 10 oktober abdiserte Christian Fredrik 4 . November, Det overordentlige storting vedtar revidert grunnlov og velger Karl 13. som norsk konge

To hovedoppfatninger av 1814 ”Friheten i gave”: Stormaktspolitikken brøt inn over Norge: Sverre Steen og Jens Arup Seip Forberedt av indre vekst og utløst av utenrikspolitiske hendelser: Ernst Sars, Halvdan Koht, Knut Mykland og Kåre Lunden

Lykke til med eksamen 27. mai!