Økonomisk geografi master - introduksjon Bjørnar Sæther V-2007

Den første tiden Økonomisk geografi ble en egen subdisiplin omkring 1950 Debatten gikk på hvorvidt øk.geo. skulle være idiografisk, opptatt av det unike ved en region, eller nomotetisk - lovsøkende på tvers av regioner Hägerstrand ved Lunds Universitet var blant pionerene for en teoretisk informert nomotetisk geografi

Økonomisk geografi og fordismen Den sterke veksten på 1950 og 60-tallet reiste mange nye spørsmål knyttet til urbanisering, lokalisering og nasjonal politikk En lovsøkende kvantitativ tilnærming og ”regional science” som uttrykte tilbud og etterspørsel i romlige koordinater

Positivismens høydepunkt kom i 1969 med Harveys ”Explanation in Geography” En positivistisk, neo-klassisk økonomisk geografi har fått en renessanse gjennom den amerikanske økonomen Krugman og ”New Economic Geography”

Politisk økonomi Marxistisk inspirert forskning fikk stor utbredelse på 1970-tallet Den kapitalistiske produksjonsmåten produserte og reproduserte samfunnsmessige strukturer preget av ulikhet mellom klasser og regioner Harveys ”Limits to capital” 1982 er en sentral bok i denne tradisjonen

Det ble etter hvert sterk kritikk mot den endimensjonale vekten på klasse- perspektivet og den overdrevent deduktive tilnærmingen Menneskelig intensjonalitet og kvinneperspektiv ble borte i anlaysen

Locality studies På 1980-tallet ble det gjort en rekke studier av lokaliteter og regioner, særlig i England der det ble lagt vekt på trekke in stedsspesifikke forhold Mest berømt er Masseys studie fra England, ”Spatial divisions of labour” (1984)

Viktigheten av koblingen mellom strukturelle og kontingente forhold ble begrunnet vitenskapsteoretisk av Sayer (1984) og Giddens (1984) Giddens sterke posisjon innen sosiologi og hans vektlegging av rommet førte til at samfunnsgeografi og økonomisk geografi ble bedre integrert i bredere samfunnsvitenskapelige debatter

Læring og innovasjon Den italienske skolen med studier av 3. Italia på tallet ’The holy trinity of economic geography’ – 3. Italia, Silicon Valley, Baden Wurttenberg Læring og innovasjon forstås som territorielt og sosialt forankrede prosesser som er grunnleggende for regional økonomisk utvikling Framvekst av institusjonell økonomi, Nelson&Winter 1982 mfl. Har fått stor betydning for en ’Nordisk innovasjonsskole’ med Lundvall, Malmberg, Maskell, Asheim m.fl.

Innovasjonssystemer Siden Freeman 1987 og Lundvall 1993 har det vært mye forskning på den systemiske dimensjonen ved institusjoner som støtter FoU (bedrifter, FoU institutter, høgskoler, konsulenter) Nasjonale og regionale innovasjonssystemer Ikke bare forskning, men også erfaringsoverføring viktig i slike systemer

Andre forskningstemaer Globalisering (Dicken) Regulering (Peck) Finans (Clark) Miljø (Angel, Taylor)

Sentrale debatter i dag Forholdet mellom det nomotetiske og det idiografiske ”The cultural turn” i økonomisk geografi, hvor sterk er/bør den være? Betydningen av det funksjonelle kontra det territorielle når det gjelder læring og innovasjon

Økonomisk geografi som kritisk samfunnsvitenskap eller ”yrkesskole” i regionalutvikling? Hvor er den politiske økonomien blitt av? Hvor er interessen for vitenskapsteori blitt av? Vage teorier og begreper som er umulige å ”teste” empirisk?

Tverrfaglighet Innen økonomisk geografi trekkes det på andre fagfelt: –Neo-klassisk økonomi (Krugman) –Økonomisk sosiologi (Granovetter, Polyani, og i bakgrunnen Weber) –Management studies (Porter) –Er kunnskapsutvekslingen med andre fag symmetrisk?

Sentrale utfordringer Forskning utenfor de vellykkede regionene Gode empiriske undersøkelser som understøtter begrepsutviklingen Mer policy relevans Bedre markedsføring av disiplinen Rekruttering?