JUSS mellom Liv og Død Lillehammer 10. mars 2008 Aslak Syse Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo

Økende andel mennesker dør i dag Ikke som en følge av Guds vilje eller skjebnen, men etter at det er tatt en beslutning om å trekke tilbake livsforlengende behandling, eller å unnlate å sette inn livsforlengende behandling (Reidun Førde, 2006)

Alvorlig syke barn døde på St.Olav 1990-99 65 % døde etter at behandling var avsluttet 17 % døde etter at behandling var tilbakeholdt 19 % døde på tross av maksimal behandling Foreldre var stort sett med i beslutningsprosessen MEN beslutningsprosessen var dårlig dokumentert i journalen Syvertsen og Bratlid, Tdlf 2004 (Reidun Førde, 2006)

Tillitsforholdet mlm. helsepersonell/helseinstitusjon og pasienter: Pasienten er ikke underlagt helsepersonells myndighet, om det ikke finnes klar lovhjemmel Legalitetsprinsippet – gjelder også innenfor helseretten, men kanskje noe modifisert pga. omsorgsplikt dersom det først er etablert et omsorgsansvar

Om rett til å nekte behandling Utgangspunktet i dag: Pasientautonomi Utgangspunktet tidligere: Paternalisme

Fremdeles: Verdi som står mot verdi, Eller rettere: (selvbestemmelses)rett mot (behandling)plikt

Helsepersonell – utdannet for å hjelpe, redde liv mv Helsepersonell – utdannet for å hjelpe, redde liv mv. – helsepersonelloven § 7 Liv og helse – ikke bare personlige goder. Vernet bl.a. gjennom straffeloven og MR-konvensjoner (EMK art. 2 mv.) Ikke-kontrakterbare rettsgoder

Rettsgrunnlaget samtykke pasientrettighetsloven § 4-1, jf. § 4-2 flg. Nærmere om kravet til samtykke: – Personell kompetanse – Prosessuell kompetanse – Materiell kompetanse

Krav til gyldig samtykke F o r e l i g p s n k m t a ? y d u 1 .

Grenser for fravalg av behandling Grensen for å nekte behandling er videre for (den myndige) pasienten selv, enn dersom noen nekter på vegne av andre. Barn har vern mot foreldrenes behandlingsnektelse i øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Dessuten er det særlige regler i barnevernloven som kan komme til anvendelse, se bvl. § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Personer uten samtykkekompetanse vil kunne bli behandlet, selv om de motsetter seg denne, etter de vedtatte særreglene i pasientrettighetsloven kap. 4 A. Antatt tidligst i kraft 1.1.09

Samtykke kreves ikke – når: Klart lovgrunnlag – psykisk helsevernloven og smittevernloven. Gir handlingsrett Annet rettsgrunnlag – nødrett, jf. straffeloven § 47; gir handlingsrett Nytt kap 4 A i pasientrettighetsloven, handlingsrett Omsorgsplikt ? – hjelpeplikt strl. § 242, et ekte unnlatelsesdelikt Helsepersonelloven § 7 (øyeblikkelig hjelp situasjoner; jf. ”påtrengende nødvendig”), hjelpeplikt

Behandlingsnekting etter pasientrettighetsloven § 4-9 Regulerer spesifikt: – Blodtransfusjoner – Livsforlengende behandling når døende pasient – Sultestreik Krever myndig person. Hva med ”Mitt livstestament”

Uavklarte rettsspørsmål er for eksempel Pårørendes innflytelse når pasienten ikke lenger kan ta avgjørelser, jf. for eksempel pasrl. § 4-6. Blir nå endret: Behandleransvaret (Halvorsen 1996) – om pårørende kan nekte behandlingspersonell å avslutte behandling, jf. Kristina-saken i Bergen?

Forsvarlig helsehjelp i Kristina-saken Helsetilsynet finner at Kristina Hjartåker fikk en forsvarlig helsehjelp under oppholdet ved Haukeland universitetssykehus. Haukeland universitetssykehus har overholdt sin plikt til å gi en forsvarlig helsetjeneste i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 er den avsluttende konklusjonen i tilsynssaken som ble reist mot Haukeland universitetssykehus i forbindelse med behandlingen av Kristina Isabel Hjartåker. …

Det rettslige etterspillet Det fremgår av saken at det tidlig i forløpet etter innkomst i Haukeland universitetssykehus forelå en irreversibel og utbredt hjerneskade uten utsikt til bedring. I tillegg forelå det tegn på stadig større utbredelse av degenerasjonene i hjernen. Statens helsetilsyn vurderer det slik at Haukeland universitetssykehus fulgte god praksis i utredning og behandling av pasienten. De pårørende ble også jevnlig informert. Det rettslige etterspillet

Medisinsk overbehandling er et av helsevesenets største dilemmaer – Døden blir teknifisert – Fokus blir feil – Ressurser blir brukt feil Burde det vært like naturlig å anklage helsevesenet for overbehandling som for feilbehandling? (Reidun Førde, 2006)

Aktiv og passiv dødshjelp Noe om terminologi – Rettstilstanden regulert i straffeloven – Dagens situasjon klar: Aktiv dødshjelp er straffbart, enten dette er legeassistert selvmord eller medlidenhetsdrap (Sandsdalen-dommen, Rt. 2000 s. 646) Passiv dødshjelp kan utøves straffritt, dvs. tilbaketrekking av aktiv behandling av grunnlidelsen Skillet aktiv/passiv dødshjelp: navnet på et resultat etter en rettslig vurdering. Men har hevd, juridisk og politisk

Hva er egentlig problemet? I de fleste tilfeller skjer avslutning av behandling i overenskomst mellom pårørende og helsepersonell Når det er uenighet, er det oftest slik at pårørende ønsker å avslutte, mens behandlingen fortsetter ... Beslutningene er ikke alltid utrykk for teamarbeid Begrunnelsene ikke alltid eksplisitte. Ingen kan – i siste instans – ta beslutningsansvaret fra behandlende lege Løsningen bør være: Gode lokale retningslinjer; støttet av arbeidet til velfungerende kliniske etikk-komiteer ( Mod. Etter Reidun Førde, 2006)

Helsepersonelloven § 7 versus pasientrettighetsloven § 4-9 Enkelte vanskelige tolkningsspørsmål: Hva ligger i ”påtrengende nødvendig”? og En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Hva ligger i døende? Hva ligger i livsforlengende? Rettslige standarder; kan endre innhold også ut fra utviklingen av medisinsk teknologi Eksempel: Deaktivere pacemaker?

Foreningen rett til en verdig død Spørsmålet om deaktivering av pacemaker etter begjæring fra en dødssyk pasient ble høsten 2006 tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet av Foreningen retten til en verdig død på bakgrunn av en aktuell sak hvor slik deaktivering var blitt nektet en døende pasient ved et sykehus i Østfold. Foreningen hevdet at avslaget var i strid med Pasientrettighetsloven og i motstrid til prinsipper som ligger til grunn for Livstestamentet. Departementet gav ikke foreningen medhold og hevder i sitt svar at deaktivering av en pacemaker med døden til følge vil være å anse som aktiv dødshjelp. Departementets svar ble oversendt jusprofessor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo til uttalelse. Han erklærte seg uenig med departementet og skriver at en døende pasient ”bør kunne få avsluttet livet ved deaktivering av defibrillatoren”.

Passelig sted å avslutte …. Rådet for legeetikk uttaler at ”det kan tenkes situasjoner hos terminalt syke pasienter da deaktivering av pacemaker er akseptabelt”. I en situasjon hvor legen på grunn av sitt verdisyn ”ikke er i stand til å etterkomme pasientens veloverveide ønske”, bør denne sørge for at pasienten overføres til annen lege. Passelig sted å avslutte ….