En ny konkurransearena for brukerstyrt forskning Innovasjonsarena En ny konkurransearena for brukerstyrt forskning

Disposisjon www.forskningsradet.no/bedrift www.forskningsradet.no/bia Bakgrunn og begrunnelse Ny modell for brukerstyrt forskning Kjennetegn og hovedfokus ved Brukerstyrt innovasjonsarena Søknadsfrister og budsjetter Informasjon om næringsrettet FoU og om Brukerstyrt innovasjonsarena: www.forskningsradet.no/bedrift www.forskningsradet.no/bia

Bakgrunn og begrunnelse Ny modell for brukerstyrt forskning

Divisjon for vitenskap Divisjon for store satsinger NORGES FORSKNINGSRÅD Adm.dir. Stab BIA Brukerstyrt innovasjons- arena Administrasjon Kommunikasjon Divisjon for vitenskap Divisjon for store satsinger Divisjon for innovasjon

”Vilje til forskning” Norge skal bli ledende internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap ” Forsknings-innsatsen øker til 3 prosent av BNP innen 2010, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder,

Utfordringer fra Forskningsmeldingen Forenkling og tydeliggjøring av de enkelte virkemidler. Sammenslåing eller sanering av etablerte virkemidler kan være fornuftig. Fokus på offentlige midlers evne til å utløse næringslivets egne forskningsinvesteringer Virkemidler innrettes med tanke på behov hos og potensial til større bedrifter og bedrifter med betydelig eksisterende forskningsvirksomhet

Utfordringer fra Forskningsmeldingen ”…for sterk bransjefokusering i for smale segmenter vil kunne medføre at bedrifts- og samfunns-økonomisk mer lønnsomme prosjekter ikke når opp… … ” ”Regjeringen mener derfor det vil være riktig å gjøre konkurransearenaen bredere for en større del av rammen”

Forskningsrådets strategi for brukerstyrt forskning bygger på at Offentlige investeringer skal utløse betydelig nye FoU-satsinger i næringslivet. Offentlige investeringer skal over tid gi økt nasjonal verdiskaping. Brukerstyrt forskning innrettes slik at den treffer viktige utfordringer og støtter bedriftenes strategier.

Logikk for ny virkemiddelportefølje Indirekte Brukerstyrt innovasjonsarena Mobiliserer bredt Rettighetsbasert (SkatteFUNN) Generelle direkte Brede konkurransearenaer ”Bottom-up” fra bedrifter ”Top town på kompetanse” Spesifikke direkte Avgrensede konkurransearenaer Strategiske prioritering ”Top-down” Bred arena: - Høyest potensial vinner frem i konkurranse Høyere forsknings- og innovasjonshøyde Høyre boks: Nasjonale fortrinn - Særlige omstillingsbehov - Systemsvikt - Fremvoksende bransjer Administrasjonskostnader

Ny portefølje av innovasjonsvirkemidler for næringsrettet forskning Vekst FoU Næringsrettet Kommersiali - Samarbeid SMB Lokomotiver kompetanse sering og nettverk § SkatteFUNN Systemtiltak Brukerstyrt forskning Brukerstyrt innovasjonsarena Spesifikke programmer SFI Kompetanse Forny Internasjonale midler (Rammeprogram, Eureka) I prosess

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) SFI skal understøtte innovasjon ved å støtte langsiktig, innovasjonsmotivert forskning som gjennomføres i en forpliktende allianse mellom forskningsmiljø og forskningsintensive bedrifter

Brukerstyrt innovasjonsarena Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) skal komplettere Forskningsrådets tilbud innenfor den næringsrettede forskningen. Skatte- FUNN Spesifikke program SFI

De ulike virkemidlene skal komplettere hverandre SkatteFUNN Brukerstyrt SFI Relativt prosjekt- antall Årlig total- budsjett (MNOK) Antall aktuelle bedrifter 6000-8000 100-200(+?) (kontr. partner) 20-40 Den røde kurven: Vi ønsker å flytte å finansiere større prosjktekter enn det som er dagens portefølje NB: Antall aktuelle bedrifter er kontraktspartnere (1) Basert på næringslivsundersøkelser og SkatteFUNN erfaringstall (2) og (3) Basert på SSB data fra FoU-statistikken – tallene gjelder hovedbedrifter, flere er aktuelle som samarbeidspartnere Prosjekt- varighet 1-3 år 2-5 år 5-10 år Støtte- grad 18-20% 25-50% 50%

Kjennetegn og hovedfokus ved Brukerstyrt innovasjonsarena

Forskningsrådets intensjon er at Brukerstyrt innovasjonsarena skal: være en aktiv partner for videre utvikling av et kunnskapsintensivt, norsk næringsliv fange opp de beste forskningsbaserte innovasjons-prosjektene innenfor sitt ansvarsområde mobilisere næringslivet til økte investeringer i FoU finansiere større, mer ambisiøse FoU-prosjekter stimulere til nettverksbygging mellom aktører på tvers av bransjer og tema, nasjonalt og internasjonalt stimulere til nært og forpliktende samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer.

Brukerstyrt innovasjonsarena skal ta tak i bedriftenes egne innovasjonsutfordringer! Forutsetning for å realisere bedriftens vekstambisjon Teknologi og produkt Utvikling av nye eller forbedrede produkter Kunnskapsintensive tjenester, inkl. logistikk og transport Utvikling av nye eller forbedrede tjenester Prosess og produktivitet Arenaen vil derfor være åpent for prosjekter med forskjellige typer innovasjonsfokus: Utvikling av nye eller sterkt forbedrede produkter, der utvikling eller innovativ anvendelse av ny teknologi står sentralt. Utvikling av nye eller sterkt forbedrede tjenester, som kan omfatte både ”tjenesteprodukter” og tjenester som støtter ulike stadier i verdiskapingsprosessen (for eksempel logistikk). Utvikling av nye eller sterkt forbedrede prosesser, der produktivitetsøkning og kvalitetsforbedring står sentralt. Dette kan omfatte innovative produksjonsmetoder, organisasjonsformer, forretningsmodeller og leveranseformer. Effektivisering av interne prosesser Kilde: Norges næringslivsundersøkelse, desember 2004 2000 respondenter

Brukerstyrt innovasjonsarena, karakteristika-1 Det legges ikke bransjemessige eller tematiske begrensninger til grunn: Søkerne trenger derfor ikke å forholde seg til bestemte tematiske prioriteringer Bedriftenes egne strategier og prioritering skal stå i fokus ved utforming av prosjektene Mottatte søknader på prosjekter som vil falle inn under andre program, vil om mulig kanaliseres til riktig program

Brukerstyrt innovasjonsarena, karakteristika-2 Forskningsbasert innovasjon er formålet Prosjektene må ha høyt potensial for verdiskaping Søkerne vil konkurrere om midler basert på prosjektforslagenes kvaliteter som bidrag til forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Deltagerne må ha ambisjoner om å realisere særlig krevende forskningsbaserte innovasjonsprosjekter Offentlig medvirkning må være avgjørende for gjennomføring av prosjektet

Ny struktur og nåværende programmer Dagens programmer Ny struktur IKT Varemat ProsBio Puls Maroff FIBA BIA Store programmer Spesifikt program

Brukerstyrte innovasjonsprosjekter støttes av kompetanseprosjekter Brukerstyrte prosjekter KMB Kompetanse- prosjekter med brukermedvirkning BIP

Hvem kan søke? Målgruppen for programmet er FoU-intensive bedrifter og deres samarbeidspartnere Bedrifter med store investeringer i FoU, der et offentlig bidrag vil være avgjørende for å realisere deres FoU-ambisjoner. Bedrifter med internasjonal orientering og internasjonale ambisjoner BIA skal være en arena for å utvikle FoU-samarbeid og FoU-nettverk Normalt forventes prosjektene gjennomført av et konsortium med 2-7 deltakere

Oppsummering, BIA-karakteristika Målgruppe for programmet Kunnskapsintensive bedrifter med høye ambisjoner og betydelige FoU-investeringer FoU-miljøer med internasjonalt konkurransedyktig kompetansebase og bredt engasjement i næringsrettede prosjekter Prosjektstørrelse Betydelig ut over rammene for SkatteFUNN. Enten ved total prosjektstørrelse eller gjennom støtteintensitet. Offentlig andel typisk >2 mill kroner per år Støtteintensitet 25-50% (BIP) Varighet av prosjekter 2-5 år Samarbeid i prosjektene Normalt prosjekter fra et konsortium med 2-7 deltakere hvor alle har høye ambisjoner og er forpliktet til vesentlig ressursinnsats i prosjektet. Prosjektene har internasjonalt potensial.

Kriterier for vurdering og valg av Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)

Kriterier for brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), del 1 Innovasjonsgrad. Innovasjon = Verdiskapende fornyelse. Innovasjonsgrad vurderes i forhold til ”state-of-the-art” på et område. Verdiskaping (del-1: Bedriftsøkonomisk verdi) Prosjektets gevinstpotensial for deltagende bedrifter. Verdiskaping (del-2: Samfunnsøkonomisk nytteverdi) Prosjektets betydning for samfunnet for øvrig utover det bedriftsøkonomiske gevinstpotensialet til de deltagende bedriftene.

Kriterier for brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), del 2 Forskningsinnhold I hvilken grad vil prosjektet frembringe ny kunnskap - hvor langt fremme er prosjektet i forhold til den internasjonale forskningsfronten? Addisjonalitet I hvilken grad vil støtte fra Forskningsrådet utløse innsats, handlinger, resultater eller effekter som antas å ikke ville bli oppnådd uten slik støtte? Generell prosjektkvalitet Prosjektinnhold og aktører vurderes: overordnet prosjektidé: klart formulert idé og mål prosjektmålenes etterprøvbarhet prosjektplan (tilnærming/metode, ressurser, milepæler) strategisk forankring hos deltagerne aktørenes gjennomføringsevne aktørenes evne til å utnytte resultater

Kriterier for brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), del 3 Prosjektenes internasjonale orientering vil bli særskilt vektlagt: Hvilke samarbeidspartnere deltar, hva er deres internasjonal orientering og ambisjoner? Hvordan fremtrer prosjektets forskningsagenda i forhold til internasjonal forskningsfront? Har prosjektet mulighet til å knytte seg opp til annet internasjonalt FoU-samarbeid, for eksempel innenfor EUs rammeprogram? Har prosjektet mulighet for å få internasjonal anerkjennelse / oppmerksomhet?

Potensiell verdiskaping vil veie tungt Ved prosjektseleksjon innebærer dette at: et høyt vitenskapelig og/eller teknologisk nivå i prosjektet vil ikke kunne oppveie for et lavt potensial for økonomisk verdiskaping.

Kjennetegn ved konkurransedyktige søknader Prosjektet har høyt vitenskapelig/teknologisk nivå i kombinasjon med høyt økonomisk gevinstpotensial Avgjørende sterke sider: Klarhet i beskrivelse av prosjektets ulike typer risiko, herunder hvordan man skal takle utfordringer relatert til hindringer for kommersielt gjennomslag. Beskrivelser av hvordan innovasjonen vil bli realisert, dvs. klarhet i planer for kommersiell utnyttelse av resultatene. Beskrivelse av markedsmuligheter (for eksempel klare beskrivelser av markedsstørrelse, potensielle kunder, konkurrentsituasjon).

Mulige årsaker til at søknader ikke når opp i konkurransen : Prosjektet faller utenfor BIAs ansvarsområde Rene utviklingsprosjekter (dvs. med manglende forskningsinnhold) eller demonstrasjonsprosjekter knyttet til produkt-/tjeneste-/prosessforbedringer. Grunnforskningsprosjekter, prosjekter rettet mot kunnskapsutvikling uten kommersielt fokus Manglende eller lite troverdige beskrivelser av eller begrunnelser for hvorfor offentlig støtte er avgjørende for å realisere prosjektet. Mangelfullt beskrevet engasjement og involvering fra søker og samarbeidspartnere, eller uklart beskrevne roller for deltakerne i konsortiet.

Søknadsfrister og budsjetter

Søknadsrunder Plan for BIP: to årlige søknadsrunder med brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) Plan for KMB: én utlysning per år Forutsetter tilstrekkelige midler ved hver runde. Detaljert informasjon om utlysninger vil ligge på Forskningsrådets nettsider. Programmets nettsted: http://www.forskningsradet.no/bia 

Budsjettambisjoner Minst 50 millioner er tilgjengelig for nye prosjekter i 2006. Sterk vekstambisjon 2009 Frie midler – ”0-vekst” Frie midler – ”vekst” Frie midler – ”vekst +” Bundne midler * Ambisjon, årlig budsjett *= budsjett for prosjekter i Varemat, Puls, FIBA, ProsBio, IKT som løper videre i 2006

Forventede tilgjengelige midler for 2006: Minimum 50 mill. kr. Utlysning høsten 2005: Kun for brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) Søknadsfrist 13.10.05 Forventede tilgjengelige midler for 2006: Minimum 50 mill. kr. Søkere oppfordres til å levere kortfattede prosjektskisser Dette er et tilbud til søkere og ledd i en utvidet kundeservice Svar gis påfølgende uke Siste mulighet for levering: 23. september Mal for skisser ligger på Forskningsrådets nettsted

Prosjektskisse: 9 spørsmål Hva er prosjektets overordnede/bærende idé og hvordan utgjør dette noe nytt? Hva er målsetting, innhold og forventede resultater til det planlagte FoU-prosjektet? Hva er de forskningsmessige/teknologiske utfordringene i FoU-prosjektet? Hvordan planlegges FoU-resultatene utnyttet? Hva er prosjektets økonomiske potensial for bedriften og evt. for andre/samfunnet? Gi et grovt anslag. Hvilke norske og utenlandske bedrifter, organisasjoner og FoU-miljøer forventes å delta som samarbeidspartnere i prosjektet og hvorfor/med hva? Vil FoU-prosjektet omfatte dr.gradsutdanning? Hva er FoU-prosjektets antatte totale kostnad, varighet og planlagte offentlige støtte? Hvilken betydning vil offentlig støtte ha for prosjektet?

Mer informasjon om Brukerstyrt innovasjonsarena http://www.forskningsradet.no/bia  Høstens utlysning er åpnet i ”søknadsportalen” (eSøknad) Rådgivere i programmer som avsluttes, gir råd og veiledning. Hovedkontaktpersoner: Sven Samuelsen (ssa@rcn.no) Vareproduksjon og materialforedling Tron Espeli (te@rcn.no) IKT Astrid Brenna (ab@rcn.no): Prosess og biomedisinsk industri Jørn Lindstad (jli@rcn.no) Bygg og anlegg Øystein Strandli (ost@rcn.no): Tjenesteyting, handel og logistikk

Råd til potensielle søkere: Send en prosjektskisse så snart som mulig !