Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av hørselshemmede elever

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
1 Oppstartsundersøkelse 2008 Høgskolen i Bergen 586 besvarelser (30 % svarprosent)
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Litt mer om PRIMTALL.
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
PERSONALET PÅ PÅ DEICHMAN I 2012 Mark Twain (1835 – 1910): «Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk.»
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Oslo kommune Utdanningsetaten Utviklingssamarbeidet i mellom bilbransjen og UDE •Rekruttering av elever og framskaffing av læreplasser •Utvikling av nye.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Om undersøkelsen ■Nullpunktsundersøkelsen 2009 ■Webundersøkelse mot TNS Gallups panel ■Uttrekk basert på forhåndsinnsamlede bakgrunnsvariabler + screening.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Evaluering Kurs i utdanningsprogram våren 2013 Karriereenhetene i Oslo 4-5. juni 2013.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie Bydel Vestre.
Drammen kommune, 7. trinn Opplevd mobbing Ikke i det heletatt2-3 ggr/mnd eller mer Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elever% % Drammen 7.
Kapittel 14 Simulering.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Leverandør.
RHS-Seminar Alexandra
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Klepp Kvinner Elite m arkedsføringshuset 1 Rapport på merkevareundersøkelse for Klepp Kvinner Elite Januar 2008.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
FINANSNÆRINGEN SOM PARTNER FOR SKOLEVERKET v/ Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge Finans Norges skolekonferanse 21.august 2013.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
s. 1 Evaluering av rådgivningstjenesten Foto: Crestock.com.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Velkommen! 4/4/2017.
En retrospektiv journalstudie
Brukerundersøkelse Klikk Helse (antall respondenter: 439) Gjennomført i perioden 17. septmeber til 29. oktober 2008 Av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Kristin Granne Avdeling for opplæring og tjenester
Avlevering i praksis KDRS-samling
Elevundersøkelsen ( ) UtvalgGjennomføringInviterteBesvarteSvarprosentPrikketData oppdatert 7. trinnVår , Symbolet (-) betyr.
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Undersøkelsen vår 2013 Spesialundervisning. Hvem har svart? Barneskoler 22 stk Ungdomskoler 3 stk Kombinertskoler 4 stk  Ca 32 % av skolene i Bergen…..
Idrettens kvinner og kvinners idrett: fakta og visjoner Ørnulf Seippel Institutt for samfunnsforskning Munthesgt. 31, 0260 Oslo, Norge
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Blir velene hørt? Medvirkning i planprosessen i Oslo kommune NIBR-rapport 2011:1 Sosiolog Lillin Knudtzon.
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av hørselshemmede elever     Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av hørselshemmede elever

Elevene 70% av de aktuelle deltok 25 fra Akershus, 16 fra Oslo 21 går på barneskolen 20 går på ungdomsskolen 41% startet med høreapparat ved 3 års alderen 36 % startet med høreapparat etter skolestart Fordeling av hørselstapet 10 alvorlig 4 moderat til alvorlig 22 moderat 2 lett 2 CI 1 ukjent Av 58 elever svarte 41 ja, flere foreldre fra Oslo var negative til å fokusere på hørselstapet til elvene og valgte å si nei, av 28 i Akershus sa 25 ja og det var mange som tok kontakt umiddelbart for å bli med i undersøkelsen. 15 elever begynte med høreappart etter skolealder og av de var 2 elever 9 år og begge med alvorlig hørselstap og ingen av de har klart å tilvenne seg høreapparter og bruker de ikke. Lett hørselstap 21 – 40 dB Moderat hørselstap 41 – 55 dB Moderat til alvorlig hørselstap 56 – 70 dB Alvorlig hørselstap 71 – 90 dB

Lærerne Flest kvinner, 7 er menn 21 av lærerne har jobbet som lærer i mer enn 10 år, 14 i mer enn 20 4 lærere har hatt eleven i mer enn 3 år Gjennomsnittlig har de fleste hatt elevene i 1,5 år 1 lærer i Oslo har fått lite informasjon om hørselshemming 5 lærer i Akershus har fått lite informasjon 68% har fått mye eller en del informasjon 24% har ikke hatt kontakt med audiopedagog De fleste lærerne sier de har lite erfaring med hørselshemmede. De som ikke har fått informasjon om hørselshemming har heller ikke kontakt med audiopedagogtjenesten. I Oslo er det 2lærere som sier det ikke har noe kontakt nå, men det i Akershus er 8. Lærerne visste ikke om noe kurstilbud, noen få nevnte skolen ikke hadde råd til å sende lærere på kurs, da måtte vikarer skaffes.

Hjelpemiddelformidling 12 %, 5 elever, har vært med på å diskutere hvilke hjelpemidler som skulle brukes 14%, 6 elever, har fått informasjon om andre type hjelpemidler 21%, 9 elever, har bestemt hvilke hjelpemidler eller om de ikke skal bruke 29%, 12 elever, har fått mye eller en god del opplæring i hjelpemidlene 51% har bestemt hvilke høreapparater de ville ha 39% kjenner ikke til hvilke programmer/ innstillinger deres høreapparat har Som nevnt jeg er opptatt av brukermedvirkning og en forutsetning er man har informasjon om ulike hjelpemidler. Svært få kjente til ulike utstyr. Det er heller ingen som har prøvd forskjellig hjelpemidler på forhånd. At så mange ikke kjenner til sitt høreapparats mulighet er ikke noe som forundrer meg . I min jobb så opplever jeg daglig at brukere jeg møter ikke vet helt hva programmene står for eller hvordan de fungerer. Det synes jeg er en viktig kunnskap som selv elever i de yngste klassene bør kjenne til. Det akn også være at noen distanserer seg og vil vite minst mulig, men jeg opplever bare at de ikke har fååt opplæring i det.

Hjelpemiddelformidling 29%, 12 lærere, har vært med på å drøfte hjelpemidler som eventuelt skulle brukes 19%, 8 lærere, har fått mye eller en god del informasjon om andre hjelpemidler 14%, 6 lærere, har hatt innflytelse på valg av hjelpemidler 39%, 16 lærer, har fått svært mye eller mye opplæring i hvordan hjelpemidlene skal brukes. 34%,14 lærer, at de har fått lite Mange lærer uttalte at hjelpemidlene bare var der før når skolen startet, opplæring av hjelpemidlene kom som regels senere i løpet av året ikke når de fikk hjelpemidlene da var det som regel en kjapp gjennomgang. Noen lærer hadde behov for opplæring i hvordan utnytte utstyret bedre eller få elevene til å bruke elevmikrofoner Lærerne kjente ikke til muligheten for hvilke tilbehør som kan benyttes at det er ulike mikrofontyper som mygg, klave eller boom. De visste heller ikke at det var mulig å utvide med flere elevmikrofoner som det en del lærere følte behov for under intervjuet.

Hjelpemidler som er valgt   Oslo Akershus n 1 elevmikrofon pr. 2-3 elever 4 13 17 1 elevmikrofon pr 5-6 elever 7 11 Bruker ikke utstyr som er tildelt eller valgt å ikke bruke 5 8  2 41 Flesteparten i Akershus disponerer elevmikrofoner med 1 pr 2-3 elever. I Oslo er det bare 4. Denne inndelingen av de som har 1 pr 2-3 og de som har 1 pr 5-6 er noe som går igjen i undersøkelsen fordi jeg ser at det kommer ulike resultater avhengig av dette. 6 benytter Access med elevmikrofoner som jeg ikke har bilde av her, 8 benytter Audiolink med høytalere og håndholdte mikrofoner ikke disse trådløse bordmikrofone, dette benyttes i de fleste tilfellen tuen teleslynge eller FM og uten høreapparater.I Oslo bruker alle overføring med FM og i Akershus med teleslynge. Ingen i oslo bruker Transett mens 16 gjør det i akershus. . De som ikke bruker hjelpemidler er det 2 som går i barneskolen, 1 har lett tap, 2 alvorlige tap, og 10 har moderate tap.

Er elevene fornøyd med hjelpemidlene Hvordan liker elevene lyden i hjelpemidlene 78%, 32, liker lyden i høreapparatene svært godt/godt 92%, 26, liker lyden i lærermikrofonen svært godt/godt 91%, 22, liker lyden i elevmikrofonen svært godt/ godt Det er til sammen 28 som benytter hjelpemidler, og jeg har tatt utgangspunkt i det når jeg da nevner prosenten på mikrofonen. De som liker lyden dårlig i høreapparatene er alle elever hvor hørselstapet er oppdaget sent

Er elevene fornøyd med hjelpemidlene Hvordan liker elevene å bruke hjelpemidlene 29%, 12 elever, liker svært dårlig/dårlig å bruke høreapparater Ingen svarte at de ikke likte at de andre elevene brukte elevmikrofon. 5 elever liker svært dårlig/dårlig at lærerne bruker mikrofon Det er flere som liker dårlig å bruke høreapparater enn mikrofonene. Høreapparatene eksponeres mer i forskjellige miljøer elevene med hørselstap er i. Mikrofonene brukes i en kjent situasjon i undervisningsrommet med faste elever. Det overrasket meg at alle var fornøyd med at elevene brukte mikrofon, det var to som sa det var både dårlig og dumt og det var fordi elevene lekte med mikrofonen. Ellers likte de det rett og lett fordi de hørte bedre og fikk med mer av det som ble sagt. Når det gjelder høreapparater var det noen som hadde blitt mobbet, de var alene om å ha det.

Er læreren fornøyd med hjelpemidlene 21%, 9 lærere, i gruppen med 1 elevmikrofon pr 2-3 elever mener det er svært praktisk/praktisk å administrere elevmikrofonen Ingen i den andre gruppen mener dette er svært praktisk/praktisk Til sammen 46%, 13 lærere, mener det er noe praktisk eller upraktisk å administrere elevmikrofonen Bare 3 mener det er noe eller upraktisk å administrere lærermikrofonen Det kom frem at det å ha få elevmikrofoner gjorde at man måtte planlegge når man skulle bruke de, det var komplisert med så mange elever og så få mikrofoner at det ble ikke naturlig å bruke de ofte. Det var en del lærere som sa da at det hadde vært bedre med flere og det har de som ønsket det fått i ettertid. De visste som sagt ikke at dette var mulig- Når det gjelder å få mikrofonene til å fungere svarer de fleste at det er greit og lett, men at det er ikke alle elever som får det il. De skal gjøre flere ting av gangen og en delmente knappe forans på mikrofone var lettes dersom de hadde prøvd begge.

Delaktighet i prosjekt Hvor aktiv er eleven i undervisningen antall svært aktiv/ aktiv litt aktiv/ ikke så aktiv ikke svart n 1 pr. 2-3 8 6 3 17 1 pr 5-6 5 11 Ingen mikrofoner 2 13 Hvor aktiv er du i undervisning antall elevmik svært aktiv/aktiv litt aktiv/ikke så aktiv ikke svart n 1 pr 2-3 (elever) 9 2 6 17 1 pr 5-6 3 5 11 Ingen mikrofoner 10 1 13 Hvor godt liker du prosjekt svært godt/ godt litt godt/ ikke så godt ikke svart n antall elevmikrofoner 1 pr 3 9 2 6 17 1 mikrofon pr 5-6 7   4 11 ingen 10 1 13 Hvor stort utbytte har eleven av undervisningen prosjekt stort utbytte/ utbytte litt utbytte/ ikke utbytte ikke svart n Elevmik 1pr. 2-3 13 2 17 Elevmik 1 pr 5-6 6 1 4 11 Ingen 5 Jeg kommer til å ta for meg de undervisningsformene som dominerer fagene mest, det er ikke tid til å ta alt. Undervisningsformer som jeg gjennomgår her er prosjekt, gruppearbeid, lærerstyrt undervisning,klassesamtaler/diskusjoner Månedlig årlig PROSJKET er noe som forekommer i alle fag månedelig eller årlig. I prosjekt kan det være mange arbeidsformer og når det gjelder kommunikasjon så er det lagt vekt på elevfremføringer. Bruk av mikrofoner ’De som har elevmikrofoner bruker dette nesten alltid ved elevfremføringer. Ingen har sagt at de aldri benyttes, men noen få sier også av og til. Oppfattelse Når elevene bruker mikrofoner svare alle at de oppftter alt eller det meste. Uten oppfatter de dårligere. I gruppen med ingen mikrofoner mener mange at de likevel oppfatter alt eller det meste. 10 % av det totale antallet som ikke bruker mikrofoner svarer at de oppfatter noe eller lite av fremføringer. Aktivitet. De fleste elevene oppfatter seg som aktivit i prosjekt, Lærerne derimot mener ikke elevene er så delaktige. Et er flere som ikke har svart fordi de mener de ikke ahr prosjket både lærer og elever. I gruppen 1 svarer ca 47% at elevene r delaktige. I gruppe 2 svarer 27% at elevne er aktive. I gruppe 3 ingen mikrofoner svarer 46% at elevene er aktive. Utbytte Når det gjelder utbytte svarer 76% i gruppe 1 at elevene har stort utbytte eller utbytte, i gruppe 2 svarer 54% at de har stort utbytte eller utbytte. i gruppe 3 svarer 46% at elevene har stort utbytte eller utbytte av denne undervisningsformen. Liker undervisningen Alle elever ser ut til å like denne aktivitetet godt eller svært godt

Delaktighet i gruppearbeid Hvor aktiv er du i i gruppearbeid svært aktiv/aktiv litt aktiv/ikke så aktiv ikke svart n 1 pr. 2-3 13 1 3 17 1 mikrofon pr. 5-6 7 11 Ingen mikrofoner 9 Hvor aktiv deltar eleven i gruppearbeid svært aktiv/ aktiv litt aktiv/ ikke så aktiv ikke svart n 1pr 2-3gruppe 9 6 2 17 1 pr 5-6 gruppe 4 5 11 Ingen mikrofoner 7 13 Utbytte av gruppearbeid stort utbytte/ utbytte litt utbytte/ ikke utbytte ikke svart n 1 pr 2-3 gruppe 12 3 2 17 1 pr 5-6 gruppe 5 4 11 Ingen mikr gruppe 7 13 Hvor godt liker du gruppearbeid svært godt/ godt litt godt/ ikke så godt ikke svart n 1 pr 2-3 gruppe 12 3  2 17 1 pr 5-6gruppe 9 2   11 Ingen mik Ukentlig månedlig Gruppearbeid en aktivitet som ofte er ukentlig månedlig i fagene Bruk av mikrofon Flere, 7, i gruppe 1 bruker elevmikrofoner alltid eller nesten alltid i gruppearbeid. I gruppe 2 svarer 6 at de aldri bruker det, kun 1 i den første gruppa, Oppfattelse De flest opplever at lytteforholdene er skjermet i gruppearbeid og det er lettere å oppfatte hva som blir sagt.. Ved bruk av mikrofon oppgir alle at de oppfatter alt eller det meste. 14% av elevene i gruppen 3 og 2 svarer at de oppfatter noe eller lite av kommunikasjonen. Aktivitet De fleste elever syens de er aktive mens lærerne mener at flere ikke er aktivt deltagende i alle tre grupper. I gruppe 1 mener 76% at elevene er aktive, I gruppe 2 svarer 63% at elevne er aktive. I Gruppe 3 69% Utbytte I gruppe 1 har 70% stort utbytte eller utbytte av gruppearbeid. I gruppe 2 har 45% utbytte eller stort utbytte. I gruppe 3 har 53% stort utbytte eller utbytte. Liker gruppearbeid I alle tre grupper gir elevene uttrykk for at de liker denne undervisningsformen

Delaktighet i lærerstyrt undervisning Hvor aktiv er du i i lærerstyrt undervisning (elever) svært aktiv/aktiv litt aktiv/ikke så aktiv ikke svart n 1 pr 2-3 13 1 3 17 1 pr 5-6 5 4 2 11 Ingen mikrofoner 7 Hvor aktivt deltar eleven i lærerstyrt undervisning Svært aktiv/ aktivt Litt aktiv/ ikke så aktiv Ikke svart n 1 pr 2-3 8 7 2 17 1 pr 5-6 4 3 11 ingen 6 5 13 Utbytte av lærerstyrt undervisning stort utbytte/ utbytte litt utbytte/ ikke utbytte ikke svart n 1 pr 2-3 13 2 17 1 pr 5-6 7 11 Ingen mikrofoner 9 Daglig ukentlig Lærerstyrt undervisning dominere mye av skoklegangen. Den foregår daglig eller ukentlig i alle fag. Bruk av elevmikrofon Gruppe 1 svarer svært mange at de brukes alltid eller enten alltid, ingen svarer aldri. I gruppe 2 er det bare 2 elever som svarer at de alltid blir brukt. De fleste svarer av og til og 3 aldri Oppfattelse Når mikrofonene brukes svarer alle at de oppfatter det meste eller alt. I gruppe 2 og 3 svarer totalt 20% at de oppfatter bare noe eller lite hva som blir sagt. Aktivitet Her er det flere elever i gruppe 1 som svarer at de er aktive, 76% svarer at de er aktive, mens i gruppe 2 45% ar de er aktive. I gruppe 1 svarer 53 % at de selv er aktive. Lærerne ser ikke at elevene er så aktivt deltakende. Flere elever i gruppe 1 er kanskje aktivt lyttende med de klarer ikke å delta så aktivt i kommunikasjonen fordi det krever mer. Utbytte I alle tre grupper har elevene utbytte av denne undervisningen, men flest i gruppe 1 76% i første gruppe, 63% i gruppe 2 og 69% i gruppe 3. Liker lærerstyrt undervisning 58% liker i gruppe 1, 63 % i gruppe 2 og 69% i gruppe 3. Hvor godt liker du lærerstyrt undervisning svært godt/ godt litt godt/ ikke så godt ikke svart n lærerstyrt undervisning 10 5   17 7 4 11 ingen 9 1 3 13

Delaktighet i klassesamtaler/diskusjoner Hvor aktiv er du i klassesamtaler svært aktiv/aktiv litt aktiv/ikke så aktiv ikke svart n 1 pr 2-3 9 4 17 1 pr 5-6 5 2 11 Ingen mikrofoner 7 1 13 Hvor aktiv deltar eleven i klassesamtaler Svært aktiv/aktiv Litt aktiv/ ikke så aktiv Ikke svart n 1 pr 2-3 6 9 2 17 1 pr 5-6 5 3 11 Ingen 13 Utbytte av klassesamtaler stort utbytte/ utbytte litt utbytte/ ikke utbytte ikke svart n 1 pr 2-3 13 2 17 1 pr 5-6 4 3 11 Ingen mikrofoner 5 6 Hvor godt liker du klassesamtaler/ Diskusjoner svært godt/ godt litt godt/ ikke så godt ikke svart n 1 pr 2-3 9 5 3 17 1 pr 5-6 6   11 Ingen mikrofoner 10 1 2 13 Daglig ukentlig Klassesamtaler/diskusjoner er en aktivitet som forekommer i alle fagene daglig eller ukentlig. Bruk av mikrofon I gruppe 1 svare 14 at de blir brukt alltid eller nesten alltid i klassesamtaler. I gruppe 2 svarer bare 2 ar de blir brukt alltid eller nesten alltid. I gruppe 2 svarer 4 at de aldri blir brukt ingen svarer dette i gruppe 1. Oppfattelse Alle svarer at de oppfatter alt eller det meste med mikrofoner. Uten svarer de fleste mindre godt, men noen svarer også at de fremdeles oppfatter det meste. I gruppen 3 svarer 4 at de mener de oppfatter alt. Aktivitet I klassesamtaler diskusjoner er det færre som sier de er aktive. I gruppe 1 elevene selv mener 52% at de er aktive, mens i gruppe 2 svarer 45% det samme, og igruppe 3 38% at de er aktive. Lærerne er mener flere elever i gruppe 1 ikke er aktivt deltagende. Igjen så tror jeg det har med at elevene oplever art de aktivt lytter til samtalenenmen at de ikke klarer å delta aktivt. Utbytte Lærerne oppgir at 76% har utbytte av klassesamtaler, mens bare 36% mener det samme om elvene i gruppe 2. i gruppe 3 mener 38% at de har utbytte eller stort utbytte. Liker klassesamtaler I gruppe 1 svarer 52% at de liker undervisningsformen, gruppe 2 45% mens i gruppe 3 mener 76% at de liker godt eller svært godt klassesamtaler, i forhold til at lærerne mener at bare 38% har utbytte i gruppe så stiller jeg spørsmål ved dette uten at jeg kan gå inn på det. ,

Oppsummering Undersøkelsen viser mener jeg at elever med flere mikrofoner profiterer på dette. De opplever medhør fra elever og de opplever at de blir brukt optimalt. De skårer høyere prosentmessig både i aktivitet, utbytte. Når det gjelder å like undervisningsformer så er det noe mindre i lærerstyrt og klassesamtaler, og som er det som kan være mest krevende form for kommunikasjon. Jeg ser på det som positive tall midt i det at det er en del elever som ikke får med seg det som foregår i undervisningen fordi det ikke er godt nok tilrettelagt, eller at lærerne ikke har fått kompetanse om hørselshemming.