Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften <Header> Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften Saariselka 27 - 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle <Filename> Utskrift 07.04.2017

Urenset kommunalt utslipp - eksempel Foto: Gjermund Bahr

Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann Næringssalter og organisk materiale Økt vekst av planteplankton og alger Økt forekomst av skadelige alger/massiv forekomst av grønnalger Effekter ved nedbrytning av plantemateriale Økt begroing Økt forbruk av oksygen Endring i bunnfauna Bakteriell forurensning Hygieniske problemer ved bading og ved vannforsyning Forurenser skalldyr

Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann Miljøgifter i kommunalt avløpsvann Organiske miljøgifter (PCB, PAH m.m.) Metaller Kroniske eller akutte giftvirkninger Kostholdsråd og omsetningsforbud for marine organismer Partikulært materiale Nedslamming av bunn og strender Skader bunnflora og –fauna Estetisk skjemmende

Virkning av urenset kommunalt avløpsvann <Header> Virkning av urenset kommunalt avløpsvann Upåvirket fauna Sterkt belastet fauna Oksygenfri, død bunn Foto: B. Holte Pearson & Rosenberg 1978 Hvite svovelbakterier (marint miljø) Meningen med denne er å vise et eksempel på hvordan gode metoder kan avklare forurensingsgrad. Faunaen blir mindre og mer tilpasset organisk belastning i den øverste figuren, fra venstre mot høyre. Artsmangfold avtar og spesielt tilpassede arter blomstrer opp med mange individer. Helt til høyre i den øverste figuren har bakteriell nedbrytning ført til oksygenmangel og ingen fauna (bortsett fra anaerobe bakterier). Bildet viser et slikt område, der sedimentoverflaten er dekket av hvite svovelbakterier, som lever i overgangen mellom oksygenfritt miljø (i sedimentet) og oksygenert miljø (vannet). På denne måten kan forurensningseffekten graderes ved hjelp av sedimentets beskaffenhet (svart, H2S-luktende pga oksygenmangel og mye SO4 i sjøvann) og telling av antall arter og individer. Fauna og sedimentmålinger settes inn i SFTs klassifiseringssystem for en objektiv gradering av effekter. <Filename> Utskrift 07.04.2017

Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger Ulike typer Åpen skjærgård Fjorder uten terskler Terskelfjorder med en eller flere terskeldannelser innover (vanlig vestlandet) Poller Resipientkapasitet Strømforhold Vannutskifting Størrelse, både som vannareal og som vannvolum Bunntopografi Sjiktning av vannmassen

Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger Utslippsdyp og innlagringsdyp for avløpsvannet har stor betydning for virkningen i resipienten. Innlagring under overflata og stor fortynning er en miljømessig fordel Beregning av utslippsdyp for optimal innlagring, spredning av avløpsvannet ved hjelp av modellering Modellen beregner for strømdata, hydrografidata (sjiktningsforhold) og utslippsdata (vannmengde, rørdiameter osv) Viktig i avløpsplanleggingen

Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger Egenvekt Dyp Strømretning Overflate Dyputslipp uten innlagring av avløpsvannet Innlagringsdyp Dyputslipp med innlagring av avløpsvannet

Områdeinndeling Fastsatt av MD Revideres hvert 4. år

Tettbebyggelse og rensekrav – marine resipienter OMRÅDE-INNDELING STØRRELSE PÅ TETTBEBYGGELSEN 2.000 - 10.000 PE, med utslipp til > 10.000 PE, med utslipp til Ferskvann og elvemunning Kystfarvann Følsomt område og nedbørsfelt til følsomt område Sekundærrensing og fosforfjerning Passende rensing Sekundærrensing fosforfjerning (+ ev. N) Sekundærrensing og eventuelt tertiærrensing Mindre følsomt område Sekundærrensing, eventuelt primærrens.1 Sekundærrensing1 Sekundærr. el even. primærrens. Fastsatt av SFT (TA-1890/2005) 1)Gjelder kun utslipp til elvemunning, siden ferskvannsforekomster ikke kan defineres som et mindre følsomt område.

ELVEMUNNING ? Hvor er grensen mot ferskvann og sjø ? <Header> ELVEMUNNING Hvor er grensen mot ferskvann og sjø ? ? 2 m 20 o/oo 72 m 32 o/oo, gj.snitt 10 o/oo,gj.snitt 33 o/oo Eksempel på yttergrense med 95 % gj.snittlig salth. Se veileder. Vertikal saltholdighet tilrås for fastsettelse av yttergrensen: Alt. A Gjennomsnittlig 95 % av sjøens salth. på stedet angir yttergrensen Alt. B Avløpet innlagres dypt, i sjøvannslaget. Ingen spredning av avløp til brakkvann- slaget mot overflaten Alternativene er ikke rangerte. A. Eksemplet i figuren på nedre grense er vanskelig dersom sjøvannslaget er veldig mye dypere enn brakkvannslaget. Da blir man utenfor elvemunningen uansett hvor lav saltholdigheten er i brakkvannslaget. Dvs. man kommer over 95 %-grensen. Vis til regneeksempelet i veilederen dersom noen vil gå nermere inn på beregningen av 95 %-grensen. Dette er ikke så lett stoff, så gå raskt over det. B. Innlagringsdyp må beregnes av konsulent. Det må tas gode sikkerhetsmarginer slik at variasjoner på innlagringen kan forekomme over året. Se resipientveilederen s. 33. Vurder å nevn hva som skjer dersom et utslipp på 5.000 pe slippes ut i elvemunningsområdet: Fylkesmannen blir myndighet. Men dersom utslippsledningen forlenges til sjø, kanskje et par hundre meter, så blir kommunen myndighet. Selvsagt medfører dette også endrete rensekrav. <Filename> Utskrift 07.04.2017

ELVEMUNNING Fjord med veldefinert munning? Elvemunning? <Header> ELVEMUNNING Denne slidsen knyttes til viktigheten av å ha en tydelig nedre grense for elvemunningen. Direktivet har ikke definert grensene mot sjø og ferskvann. Vi følger dels andre lands praksis. Med elvemunning menes overgangsområde mellom sjø og ferskvann, altså et brakkvannsområde. Horisontal saltholdighetsgrenser brukes ikke pga. ustabilitet og tilfeldige variasjoner (vær, vind, vannføring, etc.). NESTE SLIDE går inn på vertikalgrensen. Rensekravet er sekundærrensing > 2.000 pe (som for ferskvann). Men i mindre følsomt område kan det søkes om primærrensing. Øvre grense er ganske elnkelt kun ferskvann, og er viktig for å finne grensen oppover i vassdraget for unntaksmulighet fra sekundær til primærrensing i mindre følsomt område. Nedre grense er viktig for å finne ut om resipienten er over under 2.000 pe, som igjen er viktig for om det er krav om sekundærrensing eller passende rensing. Se veilederen s. 33. Fjord med veldefinert munning? Elvemunning? Typisk lang fjord? <Filename> Utskrift 07.04.2017

ATSKILTE RESIPIENTER Atskilte resipienter: To avløp fra én <Header> ATSKILTE RESIPIENTER Atskilte resipienter: To avløp fra én tettbebyggelse kan betraktes som to tettbebyggelser dersom avløpene ikke påvirker hverandre. God dokumentasjon kreves. Tarmbakterier (TKB) < 20 / ml vann Næringssalter, tilstandsklasse I og II. Oksygenregime: Vær obs på at utslipp fra to tettbebyggelser som belaster samme dypvann betraktes som én tettbebyggelse dersom O2 er i tilstands- klasse III, IV eller V. 1 tettbebyggelse ? NIVA 3 tettbebyggelser ? Nevn at det i tillegg til feltmålinger av TKB og eventuelt næringssalter (kan gjøres) bør det gjennomføres modellering av spredning og fortynning av TKB fra utslippet. Utgangskonsentrasjonen av TKB bør prøvetas ved utslippspunktet. Anslagsvis fastsettelse av utgangskonsentrasjonen av TKB kan gi store feilmarginer. Denne slidsen er vel ellers selvforklarende. Dette er utdypet i veilederen s. 26. NIVA <Filename> Utskrift 07.04.2017

<Header> Eksempel på enkel tredeling av resipienter. Fra NIVA-undersøkelser. <Filename> Utskrift 07.04.2017

<Header> Eksempel på komplisert inndeling av resipienter. Fra NIVA-undersøkelser. <Filename> Utskrift 07.04.2017

Flere typer undersøkelser Fem situasjoner (tilfeller) med behov for resipientundersøkelser: Undersøkelse for å avgjøre om utslipp går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre Undersøkelser av et utslipps beliggenhet i forhold til en elvemunning Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet i mindre følsomme områder Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet i mindre følsomme områder Overvåking for å revidere oversikten over følsomme og mindre følsomme områder hvert 4. år. Tilstanden skal beskrives med bruk av det norske klassifiseringssystem for miljøtilstand (SFT 1997)

Resipientundersøkelser – typer og faglige momenter 1)Med vannutskiftning og vannkvalitet menes undersøkelser som er knyttet til lagdeling, saltholdighet og strømsystem. Bruk av modeller kan være beregning av innlagringsdyp for avløpsvannet.

Oppsummering Bakgrunn for resipientundersøkelser vil ofte være sjekke hvorvidt 2 eller flere utslipp går til samme resipient undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til elvemunning i forbindelse med søknad om unntak fra de generelle kravene til sekundærrensing i elvemunningsområder og mindre følsomme sjøområder ta kontakt med kompetent fagpersonell slik at eventuell resipientundersøking blir utformet på beste måte