Ugrasarter Bilder og beskrivelser laga til undervisningsopplegg i Integrert plantevern for Autorisasjonsordningen for bruk av plantevernmidler pr. august 2005

Floghavre (Avena fatua) Sommerettårig (grasfamilien) Ca. 50 frø pr. stengel Kan spire fra 25 cm jorddyp Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år Alvorlig ugras i korndyrking Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping

Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder Frøet beholder spireevnen i flere tiår Kraftig pålerot tapper jorda for næring

Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

Åkerstemorsblom (Viola arvensis) Sommerettårig Gjennomsnittlig 600 frø pr. plante God spiring fra ned til 1 cm jorddyp I alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer

Pengeurt (Thlaspi arvense) Vinterettårig Gjennomsnittlig 900 frø pr. plante Danner persistent frøbank Pengeurt i fôret kan gi løksmak på melk og kjøtt I poteter, rotvekster og grønnsaker, men også i korn og første års eng

Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

Høymole (Rumex longifolius) Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 9000 frø pr. plante Skadde røtter, spesielt de øvre 5 cm, kan danne nye planter I eng og beite, men også i åker

Løvetann (Taraxacum officinale) Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker

Krypsoleie (Ranunculus repens) Flerårig vandrende med krypende, rotslående stengler Gjennomsnittlig 140 frø pr. blomsterbærende stengel I alle typer åkerkulturer, i eng og beite, og i hager. Foretrekker næringsrik, fuktig og leirholdig jord

Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

Rome (Narthecium ossifragum) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – danner tette matter Kan gi nyreskader hos storfe Kan gi ’alveld’ hos lam (hvite), forårsaket av svikt i leverfunksjonen I våte, næringsfattige lyngheier, og i gras- og sigevannmyrer

Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) Flerårig, svakt vandrende med greinet pålerot – som danner nye pålerøtter / lysskudd rundt den gamle rota Opptil 10 000 frø pr. plante Frøene har kort levetid, og danner ingen persistent frøbank Er vanskelig å kontrollere når den først har etablert seg I grasmark og åpen skog, i åkerkanter, langs vei- og grøftekanter Stor utbredelse i kyst-Norge

Rosettkarse (Cardamine hirsuta) Vinterettårig Modne skulper åpner seg ved berøring Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen

Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum) Toårig – med enkeltstående stengler med skjermer Ligner tromsøpalme (H. laciniatum), som er et flerårig stedbundet ugras i Nord-Norge, og er tuedannende Innført som prydplante på 1800-tallet Plantesaft (også av tromsøpalme) i kombinasjon med sollys kan gi alvorlige hudskader Forvillet langs bekkefar, i skogkanter og i offentlige arealer

Små- og storborre (Arctium minus og A. lappa) Toårige Småborre, nedre bladskaft hule Storborre, nedre bladskaft tette Fire arter av borreslekten vokser vilt i Norge. Små- og storborre er vanligst, men artene kan krysse seg med hverandre Som ugras i åker- og veikanter og annet uskjøtta areal.

Engsoleie (Ranunculus acris) Flerårig stedbundet med trevlerot Frøproduksjon: 150 – 900 frø pr. plante Bitter smak – giftig for storfè i frisk tilstand, men ikke som høy I kulturbeite, naturlig eng og eldre kunsteng – brysom i nordlige kyststrøk og på vassjuk jord

Burot (Artemisia vulgaris) Flerårig stedbundet med rotstokk Frøproduksjon: 50 000 – 700 000 frø pr. plante Kan spre seg vegetativt ved oppdeling av rotstokken, eller ved at nedre del av stengelen slår røtter Problematisk for allergikere I åker- og veikanter og annet uskjøtta areal. Gjerne på varm og næringsrik jord

Vinterkarse (Barbarea vulgaris) Foto: E. Fløistad Flerårig stedbundet med pålerot Rotstumper kan utvikle nye planter Frøproduksjon: 1000 – 10 000 frø pr. plante Husdyrene vraker planten – kan, dersom den kommer i fôret, sette vond lukt og smak på melk I eng og beite, ofte i grøntanlegg – ellers bl.a. på ’skrotemark’

Tunarve (Sagina procumbens) Flerårig vandrende med krypende, rotslående stegler Kan danne store matter På tun, ved veier, mellom heller og på annen åpen jord – gjerne fuktig og sandholdig

Parkslirekne og kjempeslirekne (Fallopia japonica og F. sachalinensis) Flerårig vandrende med jordstengler Parkslirekne: 1 – 2 m høy, blad med tverr bladgrunn. Kjempeslirekne: 2 – 3 m høy, hjerteformete blad Vegetativ spredning med hageavfall, jordmasser og langs vannløp Innført som prydplanter, men er nå i rask spredning langs veier og skogkanter

Åkersnelle og skogsnelle (Equisetum arvense og E. sylvaticum) Flerårig vandrende med jordstengler Egne sporebærende vårstengler, og sterile sommerstengler. I eng og beite og åker Snelleartene sprer seg både med sporer og vegetativt med jord- stengler som forgreiner seg sterkt, og kan utvikle mange lysskudd liten konkurranseevne med kulturplanter i god vekst

Skvallerkål (Aegopodium podagraria) Flerårig vandrende med jordstengler Gjennomsnittlig 2800 frø pr. blomsterbærende stengel Blomstrer først tredje året etter spiring fra frø Jordstenglene følger lett med vekster som flyttes med jordklump Ytterst brysom i hager, parker og planteskoler – liker næringsrik jord i halvskygge

Geitrams (Epilobium angustifolium) Flerårig vandrende med formeringsrøtter Gjennomsnittlig 20 000 frø (med fnokk) pr. plante Konkurransekraftig plante I dyrket mark, på åpne områder i skogen (hogstflater og brannflater) og langs skogkanter, veier og jernbaner

Ugrasklokke (Campanula rapunculoides) Flerårig vandrende med jordstengler og påleformete birøtter Gjennomsnittlig 3200 frø pr. blomsterbærende stengel Blomstrer først tredje året etter spiring fra frø – bare få lysskudd setter blomsterstengler Ytterst brysom i hager og parker

Levermose/ tvaremose Trives ved høy luftfuktighet, høyt næringsnivå (spes N og P) og høy jordfuktighet Mangler røtter (rhizoider er festeorgan) Formering ved sporer (særbu) og grokorn/yngleknopper Bekjempelse, før sporehatter dannes, ved en kombinasjon av: Gjødslingsrutiner Vanningsrutiner Drenering av overflaten God lufting over potter Herbicidbruk