LANDBRUKET I GILDESKÅL Møte kommuneplanarbeid

AREALFORDELING Landarealet i kommunen utgjør 665 km 2. Av dette er 18 km 2 jordbruksareal og 105 km 2 skog og anna produktiv utmark. Kommunen er oppdelt av høye fjell, fjorder og sund, og de produktive arealene er relativt små. Øyer, holmer og skjær utgjør et areal på 153 km 2. Sandhornøya er størst med 108 km 2, og har også ca en tredjedel av de nyttbare jordbruksressursene i kommunen.

TYPE DRIFT Totalt er det ca 570 landbrukseiendommer i Gildeskål. Det er 31 søker på produksjonstilskudd. Av 31 bruk i aktiv drift er 5 melkeprodusenter. Samlet leveranse i 2012 var liter. Vi har 16 søkere med sau hvorav 3 driver med villsau på øyene. Antall sau på beite sommeren 2012 var bruk driver kjøttfèproduksjon; på ulike raser: hereford, charolais, angus, limousine og skotsk høylandsfè.

AREALBRUK Totalt var det 6848 daa i drift til slått og beite i I tillegg kommer utmarksbeiter Vi har 5 bruk med økologisk drift av arealene. Fire av disse ligger i Nordfjorden. Ett bruk leverer også økologisk sau. Leiejordsprosenten var i 2009 på 39 % for fulldyrka og overflatedyrka jord til slått og beite. Neppe mindre i 2013

STATUS 2013 Slakteleveranser Gildeskål 2012: - 41 tonn griseslakt - 10,5 tonn saueslakt (hvorav 2,6 tonn var økologisk kjøtt) - 61 tonn storfèkjøtt

UTVIKLINGA I JORDBRUKET I GILDESKÅL Tallene er hentet fra jordbrukstellingene som har vært avholdt av Statistisk sentralbyrå hvert tiår; siden 1939 (så langt vi kan se) og søknader om produksjonstilskudd. JORDBRUKSAREAL I DRIFT, DAA

UTVIKLINGA I JORDBRUKET I GILDESKÅL HUSDYR Kyr Ammekyr Storfè Sau Svin (avlspurker) Høner Geiter (ammegeiter) Hester Lama 13 7

UTVIKLINGA I JORDBRUKET I GILDESKÅL ANTALL BRUK I DRIFT De fleste tallene kan sammenlignes direkte, men for noen kan det variere med måten det er spurt på i tellingene. De gir likevel et godt bilde på utviklinga.

Færre bruk i drift

Investeringer Det investeres lite i driftsbygninger. Hva sier det? Generelt sett er det svært få søknader fra Saltenregionen. Tilskuddet til drenering er tilbake fra i år. Antar at behovet er stort. Søk i 2014!!

Tilleggsnæring, annen næringsutvikling Avhengig av at noen er interessert Grønt reiseliv Småskala matproduksjon Grønn omsorg Annen næringsvirksomhet

Tenke nytt ?

Tilleggsnæring er ikke redningen Forskerne har beregnet verdiskapingen i tilleggsnæringer til landbruket, og funnet ut at den har relativt lite omfang og betydning i forhold til tradisjonelt landbruk. ( rapport fra Trøndelag 2010) Likevel kan tilleggsnæringene være viktige for en del som velger å satse på landbruk. Forskerne har beregnet verdiskapingen i tilleggsnæringer til landbruket, og funnet ut at den har relativt lite omfang og betydning i forhold til tradisjonelt landbruk. ( rapport fra Trøndelag 2010) Likevel kan tilleggsnæringene være viktige for en del som velger å satse på landbruk.

UTFORDRINGER Sikre produksjonsgrunnlaget og sysselsetting Forvaltning av natur-og kulturlandskapet Rammevilkår for økonomisk drift Fremtidig forutsigbarhet Nye næringer.. Landbruk + Jordvern Beitebruk Rovvilt Hyttebygging, fritidsbeboere

KOMMUNALT BIDRAG Ta i bruk tilgjengelige virkemidler: Tilskuddforvaltning BU-midler SMIL OG NMSK Juridiske virkemidler Ivareta primærnæringene i arealplanlegginga Tilskudd til Salten landbruksrådgivning Tilskudd til kjøp av melkekvote Bistå ved behov. SNU er medspiller …

Framtida – det er vi!!!!!!!!