SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
I.
Hva har vi oppnådd i psykiatrien
”The Downwind Turn” Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind !
De dårige følelsene. Veiene ut..
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Hva er PRIMTALL?.
Rapport av markedsundersøkelse
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
“Beste praksis for isolering ved arbeid på hydrokarbonførende utstyr”
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2013 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Kap 5 - Prediksjonsmodeller
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Star Tour Ferievaner September 2009
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
SSB laget tidligere hvert år levekårsindeks – siste år 2008 (data 1-2 år forut). Kristiansand var hvert år blant kommunene med høyest indeks.
Forside Korteste sti BFS Modifikasjon Dijkstra Eksempel Korrekthet Analyse Øving Spørsmål Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no.
Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst1 Tjeneroppgraderinger TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
Kvalitativ metode i markedsforskning
Lokale forhandlinger Beregninger - begreper
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved UiB Torunn Valen Mikalsen, 6. november 2009 Torunn Valen Mikalsen.
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Komplekse tall Naturlige tall
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Lære om hvordan forbruksmønsteret har endret seg opp gjennom historien
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Helsinkideklarasjonen
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst
Suksesskriterier.
 Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans eller får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og Gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 1. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
Sannheter og myter om tømmervogntog
Diskrete stokastiske variable
100 lure ord å lære.
Magnus Haug Algoritmer og Datastrukturer
Kapping av plater Mål: Vi skal lage komponenter for en møbelfabrikk ut fra standardiserte plater på 12 x 24 dm. Komponentene har lengde og bredde oppgitt.
Kapittel 6 oppgave k Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Og.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Noen kommentarer til Kostrat evalueringen EVA-8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
MENA1000 Deleksamen 2012 Endelig statistikk. Deleksamen-resultatet i prosent av oppnåelig (x-aksen er ikke kandidatnummer, bare et løpenummer)
Rogaland Januar 2015 HMS en – her og nå – paal Ove.
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2009.
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2015 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Avislesing 2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter
Utskrift av presentasjonen:

SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet Litt om hvorfor vi mener at den er misvisende SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen SINTEF-rapporten Rapporten utgitt i januar 1995. Før-/etterundersøkelse: Ulykker i perioden 1983 – 1990. Sammenlignende studie: Ulykker i perioden 15.10.91 – 15.04.94. Konklusjon: Antall ulykker reduseres med 20 prosent når veien saltes. Les mer på www.stoppveisaltingen.org SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Fra SINTEF-rapporten Salt har vært brukt på veiene siden før 1970 med gradvis økning på de viktigste veiene. Saltingen har vært benyttet til å bedre fremkommeligheten under vanskelige kjøreforhold. Pga. at det ble reist tvil om saltingens effekt på trafikksikkerheten, startet Vegdirektoratet undersøkelsen i 1991. Dette står i rapporten. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Fra forsiden SINTEF-undersøkelsen

Hva sier de at de har målt? Antall ulykker minsker med 20 prosent på veier som saltes. SINTEF-undersøkelsen

Hva har de egentlig målt? Etter mer enn 20 år med stadig mer salting har de funnet en forskjell i antall ulykker med og uten salt på vinterveiene. (Reell forskjell? Vi tviler.) Forskjellen – 20 prosent i saltets favør – kaller de en reduksjon, noe den ikke nødvendigvis er. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Hva har de ikke målt? De har ikke målt om totalt antall ulykker øker eller minsker pga. saltingen. De har bare målt ulykker, ikke hva de fører til i form av drepte og skadde. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Test av målemetoden Dersom vi totalt får flere ulykker, drepte og skadde enn det vi ville hatt uten noen som helst salting, hvordan ville undersøkelsen fange opp den virkningen? For å teste det, tenker vi oss to identiske veier som uten salt har 100 ulykker hver. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Test av målemetoden Veien uten salt har altså 100 ulykker. Så saltes den andre veien, og antall ulykker blir da: 100 x 0,8 = 80, altså 20% færre. Faktoren 0,8 står altså for saltets virkning. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Test av målemetoden Forholdet mellom antall ulykker på de to veiene er nå følgende, med en forskjell på 20%. Hva skjer dersom antall ulykker fordobles? Vi multipliserer teller og nevner med 2. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Test av målemetoden Nå er antall ulykker fordoblet, men forskjellen (reduksjonen…?) er fremdeles 20%. I eksempelet går vi ut fra at begge veiene har 100 ulykker i løpet av en vinter. Det er nå, etter mange år med stadig mer salting. Antallet er valgt for å gjøre det enkelt med hoderegning, det er prinsippet som er viktig her. Hva ville antall ulykker vært uten noen som helst påvirkning fra veisalt? La oss kalle antallet X. Nåverdi av antall ulykker uten noen som helst påvirkning fra veisalt = X. Veisaltets nåværende påvirkning av antall ulykker på usaltet vei etter 20 – 30 år med gradvis mer salting = f1. Brukt på eksempelet her: Antall ulykker på usaltet vei = X x f1 = 100. Antall ulykker på saltet vei = X x f1 x 0,8 = 80. Dersom f1 = 1, påvirker ikke saltingen antall ulykker på usaltet vei. Det er det SINTEF og Vegdirektoratet vil ha oss til å tro: Veisaltingen virker som en medisin uten bivirkninger på usaltet vei. Dersom f1 er større enn 1, øker antall ulykker på usaltet vei, og dersom f1 er mindre enn 1 minsker antall ulykker på usaltet vei. SINTEF-undersøkelsen fokuserer bare på forskjellen i antall ulykker etter 20 – 30 år med stadig mer salting. Selv om forskjellen på 20 prosent i saltets favør hadde vært reell, er det ikke dermed gitt at forskjellen er en reduksjon. Resultatet blir det samme dersom antall ulykker halveres. Vi multipliserer teller og nevner med 0,5. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Test av målemetoden Nå er antall ulykker halvert, men forskjellen er fremdeles 20%. Stoler du på en undersøkelse som ville gitt samme resultat enten antall ulykker fordobles eller halveres pga. saltingen? SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Konklusjon av testen Dersom saltingen medfører totalt flere ulykker, drepte og skadde, fanger ikke SINTEF-undersøkelsen opp dette. Heller ikke dersom saltingen medfører totalt færre ulykker, drepte og skadde eller ingen endring, fanger SINTEF-undersøkelsen opp dette. SINTEF-undersøkelsen fokuserer kun på en forskjell i antall ulykker og kaller forskjellen en reduksjon. SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Hva burde vært målt? For de to veiene vi har tatt som eksempel, burde dette vært målt: Summen av ulykker på de to veiene, en med salt og en uten salt, sammenlignes med summen av ulykker på de samme to veiene uten noen som helst påvirkning av veisalting. På samme måte som på foregående sider kan sammenligningen settes opp som en brøk. Over brøkstreken: Antall ulykker på saltet vei + antall ulykker på usaltet vei. Det blir 80 + 100. Under brøkstreken: Summen av ulykker på de to veiene uten noen som helst påvirkning fra veisalting. Det blir…? Dette antallet er umulig å finne så lenge veisaltingen pågår. Og fordi antallet er umulig å finne, mener vi at SINTEF-undersøkelsen er misvisende – det som sammenlignes er feil. Husk at veisalting påvirker føre og friksjon ikke bare der det saltes, men også på usaltete veier (skitne dekk). I tillegg påvirker den tilstanden på bilene våre og tilstanden på sjåførene i bilene (manglende erfaring på ”normalt” vinterføre). SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Hva burde vært målt? For Norge som helhet eller deler av landet burde følgende måles: Totalt antall ulykker med den omfattende saltingen vi har nå bør sammenlignes med totalt antall ulykker uten noen som helst påvirkning fra salting. I tillegg til ulykker bør det måles hva de medfører av drepte og skadde. I den svenske Minsalt-rapporten er det nevnt en finsk undersøkelse. På en vei var det dobbelt så mange drepte når den var saltet, mens antall ulykker var det samme med og uten salt. Antall drepte var 30 når veien var saltet, 15 når den var uten salt. Antall ulykker er ikke oppgitt. Det er ikke nevnt noe som kan forklare den store forskjellen. En tilfeldig stor ulykke med buss kunne for eksempel vært en forklaring. Å finne totalt antall ulykker uten noen som helst salting for å kunne sammenligne med totalt antall ulykker med den omfattende saltingen vi har nå, er i praksis umulig. Totalt antall ulykker med salting er kjent fra statistikken, men vi har ingen områder uten noen som helst påvirkning fra salting å hente ulykkestall fra. En tilnærmet metode er for eksempel denne: I Vestfold stoppes veisaltingen helt, det samme i nabofylkene for å opprette en slags buffer mot veisaltingens påvirkninger. Så sammenlignes totalt antall ulykker, drepte og skadde i Vestfold med andre fylker. SINTEF-undersøkelsen

Før-/etterundersøkelsen Før-/etterundersøkelsen har sett på effekten ved å salte tidligere usaltet vegnett. Resulatat: 11% reduksjon i antall ulykker når det saltes. Forskjellen i antall ulykker før og etter at veiene ble saltet, er sammenlignet med et kontrollområde som var usaltet hele tiden. Før-/etterundersøkelsen omfatter riksveier fra og med Sør-Trøndelag og sørover som er startet saltet i løpet av perioden 1983 – 1990. Et kontrollområde er et område der det ikke gjøres endringer i forsøksperioden. Et kontollområde skal fange opp endringer i antall ulykker som ikke har sammenheng med salting. Dersom en vei saltes og antall ulykker der går ned med 20 prosent, blir resultatet at salting har ingen virkning på antall ulykker dersom antall ulykker i kontrollområdet også går ned med 20 prosent samtidig. SINTEF-undersøkelsen

Før-/etterundersøkelsen Kontrollområdet skal være upåvirket av veisalt, i praksis er det umulig. Det kan manipuleres med kontrollområdet. Ulykker som finner sted på kontrollområdet, men skyldes smitte fra saltet vei, for eksempel glatte, skitne dekk, går i saltets favør. Jo flere ulykker saltet produserer på usaltet vei, jo ”sikrere” blir det med salt. SINTEF-undersøkelsen

Sammenlignende studie Prinsipp: Sammenligne ulykkesfrekvensen for to vegnett, mest mulig like, unntatt et med salting og et uten. Resultat: 26% reduksjon i antall ulykker når det saltes. En blanding av fakta og synsing. Faktisk antall ulykker på saltet vei er brukt til å beregne forventet antall ulykker på usaltet vei dersom også den hadde vært saltet. Utdrag fra brev til Statens vegvesen Møre og Romsdal, datert 28.01.1996. Fra Aksjon mot veisalting i Molde: Den aller største svakheten i undersøkelsen, noe som SINTEF også selv sier, er ”at det ikke har vært mulig å sammenligne den samme eller 2 identiske veistrekninger før og etter at saltingen tok til”, noe som ville vært det ideelle utgangspunkt. Det er riktignok brukt noen få kilometer usaltet vei som ”kontrollstrekning”, men hovedsakelig er forskjellen mellom saltet og usaltet vei foretatt på de samme strekninger men med en konstruert faktor for ”usaltet vei”, altså hvor mange antatte ulykker det sannsynligvis hadde vært på denne veien dersom det ikke hadde vært saltet. Denne faktoren er et produkt av en matematisk beregning hvor det er tatt hensyn til bl.a. ulykkestall pr. i dag, pr. sommer, data fra andre usaltede veier osv. Det tallet som fremkommer kalles ”forventet ulykkesfaktor”, altså forventet antall ulykker det ville ha vært på strekningen dersom denne ikke hadde vært saltet. Dette blir etter vår mening omtrent det samme som å bestemme høyden på et hus i mørke ved å måle et annet av en annen type som er belyst. For oss virker det som om denne ”forventet faktoren” er skrudd i været der det har vært nødvendig for å få gevinst i saltets favør. SINTEF-undersøkelsen

Sammenlignende studie For lite kontrollområde, bare noen få kilometer usaltet vei. En sammenligning av faktisk antall ulykker med et beregnet antall ved hjelp av en konstruert faktor, gir gode muligheter for manipulering. Den konstruerte faktoren inneholder data fra andre usaltete veier, ulykker om sommeren, ”ferske” ulykkestall. Den sammenlignende studien omfatter strekninger på stamvegnettet spredt over hele landet. Ulykkesfrekvensen (både for saltet og usaltet vegnett) er beregnet for perioden 15.10.91 til 15.04.94 med oppsplitting i sommer og vinter (saltingssesong). SINTEF-undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen Avslutning Ved å legge sammen resultatene fra de to delundersøkelsene, dele på to og avrunde, fremkommer konklusjonen: 20% reduksjon av antall ulykker når det saltes. Målemetoden til SINTEF-undersøkelsen og lignende undersøkelser er i utgangspunktet feil fordi det ikke sammenlignes med tilstanden uten noen som helst salting. Viktigere enn å måle antall ulykker er å måle direkte hva de medfører i form av drepte og skadde og ikke bare ”synse” om dette. Å sammenligne antall ulykker på veier med og uten salt etter 20 – 30 år med salting gir feil svar på feil spørsmål. Ingen slipper unna veisaltet nå. Fremgangsmåten kan sammenlignes med en test av et nytt legemiddel. En gruppe får ekte piller, en annen narrepiller. Men gruppene bytter piller med hverandre. Da blir en sammenligning av de to gruppene misvisende, fordi alle har spist både ekte piller og narrepiller. Det mangler en gruppe å sammenligne med som er helt upåvirket av av de ekte pillene. Slik er det med veisaltingen også. Det finnes ingen steder uten påvirkning fra veisalt å sammenligne med. Husk at veisaltingen påvirker føre og friksjon ikke bare der det saltes, men også på usaltete veier når vi kommer med skitne dekk fra saltveiene. I tillegg gjør saltet noe med tilstanden på bilene våre, og med oss som sjåfører. SINTEF-undersøkelsen